Overgangen til SPF-griser er en stor suksess
Norsvins foredlingsbesetninger må innen 2024 gå over til å være SPF-besetninger. SPF står for spesifikk patogenfrihet som innebærer at en SPF-besetning er fri for definerte patogene agens. Bøndene Dag Jøran Einvik og Merethe Sund på Sømna måtte kvitte seg med den gamle svinebesetningen for to år siden som følge av lunge- og luftveissykdommen APP. Actinobacillus pleuropneumonia er det viktigste agens som skiller konvensjonelle besetninger fra SPF. Overgangen til SPF har vært en stor suksess fra dag en. Dyrene vokser raskere og er sykdomsfrie.
Samarbeid bonde og veterinær: – Våre nærmeste støttespillere er veterinærene og fôrleverandørene, sier bonde Dag Jøran Einvik (t.v.) som her inspiserer besetningen sammen med veterinær Odd Joar Oppegaard.
Før jul 2019 besøkte Norsk veterinærtidsskrift Dag Jøran og Merethes SPF-grisehus. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Før vi kom inn grisehuset, ble vi spurt om vi hadde vært i kontakt med andre svine-besetninger de siste 48 timene. Da vi skulle inn i grisehuset, ble vi pålagt strenge hygieniske restriksjoner. Vi måtte kle på oss kjeldress og engangslue, og støvlene ble «kjemisk» vasket før vi fikk lov til å komme inn i grisebingene.
– Vi må være 100 prosent sikre mot å påføre grisene smitte. Så langt har besetningen på over 600 griser vært sykdomsfrie og de vokser raskere enn normale artsfrender, sier Dag Jøran.
– Alle som ønsker å besøke grisehuset, får selvsagt lov til det, men da må vi unngå at de bringer med seg smitte. Det kan i verste fall medføre sanering av hele besetningen, noe som ville bli en økonomisk ruin for oss.
Om SPF:
En samlet norsk svinenæring har ambisiøse mål om å utvikle flere SPF-besetninger. Helsetjenesten for svin har fra 2017 arbeidet med et opplegg for testing, godkjenning og helsekontroll i besetninger som ønsker SPF-status. Dette gjelder både avlsbesetninger og bruksbesetninger, besetninger som skiftes helt ut og besetninger med i utgangspunktet ukjent helsestatus.
SPF besetninger skal være fri for nysesjuke (toksinproduserende Pasteurella multocida,) svinedysenteri (Brachyspira hyodysenteriae), smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae), smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus pleuropneumoniae) og skabb (Sarcoptes scabiei). Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste for nesten ti år siden, og svinedysenteri, nysesjuke og skabb forekommer svært sjelden. I den norske svinepopulasjonen er det APP som er den største utfordringen for å nå målene om økning i antall SPF-besetninger.
Sykdomsfrie hele året
– I en vanlig besetning er det flere produksjonssykdommer som grisingsfeber, leddproblemer og luftveisinfeksjoner. Det eneste vi gjør hos familien Sund er å kastrere smågriser og vaksinere purkene. Som dyrlege er det lite å gjøre i en SPF-besetning fordi sykdommer er redusert til et minimum samtidig som livsvilkårene for grisene er meget bra, sier veterinær Odd Joar Oppegaard. Han kan fortelle at Dag Jøran og Merethe er de første som har gått over til SPF i Sømna.
– Grisene er stort sett sykdomsfrie hele året.
Friskere griser: – Nå avler vi friskere griser, har redusert behov for antibiotika og har gjort produksjonen mer miljøvennlig, sier Dag Jøran Einvik.
Avler friskere griser
Årsaken til at Dag Jøran sanerte den gamle grisebesetningen og gikk over til SPF var et APP-utbrudd for tre år siden.
– Nå avler vi friskere griser, har redusert behovet for antibiotika og gjort produksjonen mer miljøvennlig. Grisene har nå helt andre oppvekst- og levevilkår og lavere kraftfôrbruk. Til enhver tid har vi 600 griser. Vi driver med kombinert drift opp til konsesjonsgrensen og sender rundt 170 griser til slakt etter cirka fem måneders levetid. Det er tre uker tidligere sammenliknet med den gamle besetningen. Samtidig skjer fôring av grisene automatisk, og vi har redusert fôrforbruket kraftig.
Spesialister på kyr, melkeproduksjon og svinebesetning
Dag Jøran og Merethe driver også med melke- og kjøttproduksjon.
– For oss er Sømna det ideelle stedet å drive med gårdsbruk. Vi har spesialisert oss på melkeproduksjon og svinehold. Vi har dyktige avløsere som hjelper oss med å få gårdsdrifta til å gå rundt. Merethe har ansvaret for grisebesetningen, mens jeg tar meg av kyrne. Vi overtok i år 2000 og bygde grisehuset i 2004. I 2010 gikk vi over til robotbasert melkeproduksjon med kvote på 430 000 liter. Alle utbyggingsprosjekter begynner nå å bære frukter. Når det er sagt, er det ikke sikkert jeg vil anbefale mine tre døtre å overta drifta. Det er hardt arbeid fra tidlig morgen til sent på kveld. Enn så lenge liker de å være med på gårdsarbeid.
Dyrevelferdsgevinst: Veterinær Odd Joar Oppegaard sier fortjenesten med SPF-griser er betydelig høyere samtidig som dyrevelferdsgevinsten blir stor.
Tar yrket på alvor
Dag Jøran tar yrket som bonde på alvor og er opptatt av at dyra skal ha best mulig levekår før de sendes til slakteriet. Med både kyr og svinehold skulle man tro at arbeidsdagen startet tidlig om morgenen.
– Dyrestellet begynner klokka 0800 om morgenen og varer til 1000. Da spiser vi lunsj og fortsetter stellet frem til tidlig ettermiddag. For oss har investeringen i melkerobot og automatisk fôring i grisehuset forenklet hverdagen.
Nylig vant familien Sund pris for godt fjøsstell og melkeproduksjon.
– Tine sølvknappen henger høyt og er en bekreftelse på at vi har drevet god melkeproduksjon i 15 år på rad.
Vi må få bukt med grensehandelen
Myndighetene ønsker å redusere antall svinebesetninger i Norge. Dag Jøran mener dette er en feil innfallsvinkel. I stedet må produksjonen av norsk svinekjøtt økes samtidig som kjøp av kjøtt på Svinesund og andre grensesteder må begrenses. Grensehandelen har ført til at norsk kvalitetskjøtt blir liggende på overskuddslagre. Dette er feilslått politikk.
– Vi må fremme norsk produksjon, sier Dag Jøran.
Samarbeid bonde og veterinær
På spørsmål om hvor viktig samarbeidet med bonde og veterinær er i arbeidet med å avle opp SPF-griser, svarer Dag Jøran:
– Den er helt avgjørende. Våre nærmeste støttespillere er veterinærene og fôrleverandørene. Odd Joar så galskapen med APP-utbruddet. Den eneste utveien for oss var å sanere hele grisebesetningen. I tillegg ble deler av våtfôringsanlegget revet, desinfisert, rengjort og bygningen måtte stå tomt i en lengre periode før den nye SPF-besetningen fikk flytte inn.
Entydig positive erfaringer
– Vi har hatt SPF-besetningen siden i fjor høst, og erfaringen så langt er entydig positive. Men SPF-produksjon krever nøye planlegging der veterinæren kommer for å vaksinere og kastrere spedgris hver mandag. Dyrleger som har vært hos andre svinebesetninger de siste 48 timene, får ikke komme inn i grisehuset på grunn av smittevern. Følger vi alle foranstaltninger til punkt og prikke er det svært få sykdomstilfeller i SPF-besetninger. Vi har for eksempel ikke hatt grisingsfeber, sier Dag Jøran, som ikke tror forbrukerne vil merke forskjell på kvaliteten.
– Men, sier han, fordelen er at vi har en mye friskere gris som trives godt i sine omgivelser.
Viktigheten av et strengt smittevern
– Vi har en avløser som kommer fra Ukraina, sier Dag Jøran.
– Har han vært på hjemmebesøk, får han en ukes karantene før han får lov til å komme inn i grisehuset. For å overholde offentlige bestemmelser må han også ta en MRSA-prøve. SPF-besetning krever et strengt overvåkningsregime. Å etablere en ny SPF-svinebesetning vil koste flere millioner kroner. Jeg blir dårlig bare ved tanken på dette. Da er strenge rutiner for hvem som får lov til å komme inn i grisehuset, samt gode renholdsrutiner, verdt prisen. En bonde fra Sandessjøen fikk nylig påvist MRSA. Prisen for sanering beløp seg til mellom 15 og 20 millioner kroner. Et tilsvarende utbrudd hos oss ville blitt en økonomisk ruin.
SPF er veien å gå
– Hva er din oppfordring som veterinær til andre svinebønder som vurderer å gå over til SPF-besetning?
– Besetningen til Dag Jøran viser at dette er veien å gå. Grisesykdommer er nærmest borte og samtidig vokser dyra 20-30 prosent raskere enn i vanlige besetninger, sier Odd Joar. Han legger til at det er viktig å ha en god dialog og et nært samarbeid med bønder for at et SPF-prosjekt skal bli en suksess.
– Det største arbeidet gjør bonden selv med innføring av gode hygienerutiner.
Dyrevelferdsgevinst
Mange som driver med grisehold i Sømna kjenner godt til resultatene Dag Jøran har oppnådd med sin SPF-besetning.
– Jeg reklamerer gjerne for SPF til andre grisebønder, men de må vurdere om de har økonomisk ryggrad til å investere i en slik besetning. Når det er sagt, er fortjenesten med SPF-griser vesentlig høyere samtidig som dyrevelferdsgevinsten blir stor, sier Odd Joar.
– Nordland er langt fremme med flere SPF-prosjekter, og statistikk fra Norsvin viser at bønder oppnår størst gevinst med SPF ut fra kriterier som fôrbruk og tilvekst.
God ambassadør for SPF
Nordland ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk SPF.
Dag Jøran er en god ambassadør for SPF og er et godt utstillingsvindu for Gilde og Nortura.
– Jeg er ikke overrasket over at Nordland ligger langt fremme på SPF siden vi har hatt et meget aktivt svinemiljø i flere år. Det koster å drive lønnsom svinedrift så langt mot nord sammenliknet med Østlandet, ikke minst på grunn av høye transportkostnader. Derfor har den nordlandske grisebonden i alle år satset på kvalitet fremfor kvantitet.
Kjedene har altfor stor makt
Vi spurte Dag Jøran om hva forbrukerne er opptatt av når de skal kjøpe juleribbe.
– De fleste er kun opptatt av pris. Det er et fåtall som ser etter om kjøttet er produsert i Norge eller utlandet. Kjedene har altfor stor makt, er kun opptatt av fortjeneste og kjøper inn billig ribbe fra blant annet Tyskland. Norske myndigheter er opptatt av at kjøttet skal være produsert med lite antibiotika og ha et lavt miljøavtrykk. Til syvende og siste er det kjedene som ødelegger for produksjon av norsk svineribbe som kvalitativt er den beste, sier han til slutt.