To eksempler

Rinderpest, en virussykdom hos spesielt storfe, har fulgt oss fra oldtiden. Sykdommen er meget smittsom og dødeligheten er høy, opp mot 100 %. Det siste store utbruddet i verden startet i Etiopia i 1888. Infisert kveg fra Italia, som var proviant til italienske tropper, var antagelig smittekilden. Over 90 % av alt storfe i Afrika sør for Sahara strøk med og mennesker sultet. Etter en stor internasjonal innsats ble Rinderpest erklært utryddet i verden i 2011.

Afrikansk svinepest er en sykdom som har sin opprinnelse i Afrika. I 2007 kom det et lasteskip til byen Tbilisi ved Svartehavet. Skipet gikk i linjefart mellom Afrika og Georgia. Matavfallet fra skipet ble kjørt til en besetning med griser og brukt som fôr. Matavfallet ble ikke sterilisert før bruk. I løpet av noen få dager var grisene smittet. Dette var starten på det omfattende utbruddet av denne sykdommen, som nå omfatter både Europa og Sørvest-Asia.

God dyrehelse

I likhet med folkehelsen er landdyrehelsen i Norge meget god, uansett hvilke land vi sammenligner oss med. Våre husdyr er fri for alle alvorlig smittsomme sykdommer.

Også når det gjelder dyrehelse har vi beredskapsplaner og beredskapslagre, men det viktigste vi gjør for å beholde og utvikle Norges gode dyrehelse er det forbyggende arbeidet.

Regelverk

I bekjempelse av Covid-19 står smittevernloven sentralt. Når det gjelder husdyr er det EUs regelverk som er rammene for Norges arbeid med forebygging, overvåking og bekjempelse av sykdommer. I de siste 10 årene har EU arbeidet med å fornye og oppgradere sitt regelverk på dyrehelse. I april 2021 vil et nytt regelverk, EUs nye dyrehelselov, tre i kraft i EU og i Norge. Det er flere forbedringer i loven og flere sykdommer skal kontrolleres og bekjempes enn tidligere. Det er allikevel slik at dyrehelsen i Norge er bedre enn i de fleste EU-land. Landbruks- og matdepartementet har derfor bedt Mattilsynet om å utarbeide et utkast til en nasjonal dyrehelsestrategi, hvor målet er å videreføre og utvikle norsk dyrehelse. Dette arbeidet skjer i samarbeid med næringen, Veterinærinstituttet og Den norske veterinærforening. Rammen for arbeidet vil være det nye regelverket fra EU, men regelverket gir et nasjonalt handlingsrom.

Beskytte mot sykdom

Den største risikoen for å introdusere nye sykdommer er ved forflytning av mennesker og dyr. Koronapandemien er et godt eksempel på dette. Introduksjonen av viruset til Norge har spesielt vært knyttet til norske skiturister som ferierte i Italia og Østerrike.

I Norge har vi kjørt en streng linje når det gjelder handel med levende dyr fra utlandet. Hvis husdyr innføres, skal de i dag isoleres og kontrolleres for enkelte sykdommer. I de siste årene har antallet dyr som har vært innført vært meget lavt. I 2019 var tallet null for storfe, småfe, kameldyr og svin. I EUs indre marked er det en stor forflytning av husdyr. Både dyr til produksjon og til slakt flyttes mellom landene, mange millioner hvert år. Dette skaper store utfordringer når smittsomme sykdommer skal holdes under kontroll.

Målet for en nasjonal dyrehelse-strategi er å holde antallet dyr som innføres på et så lavt nivå som mulig. Dette vil være det viktigste tiltaket for å beskytte den norske dyrehelsen.

Hindre spredning

Smitteverntiltakene myndighetene pålegger oss for Covid-19 er tiltak som gjennomføres i norsk husdyrproduksjon hver dag. Hver gård som driver med dyr skal nå ha en egen smittevernplan hvor for eksempel besøkende i besetningen skal ha på seg beskyttelsestøy, rene støvler og vaske hendene før de har kontakt med dyrene.

Alle dyr skal kunne identifiseres slik at de kan spores. Informasjon om dette finner vi i Husdyrregistre, som driftes av Mattilsynet og bygger på data sendt inn fra dyreeiere og næringens forskjellige registre. Denne informasjonen er avgjørende for kontaktsporing ved utbrudd av sykdommer.

Test, test, test

For å ha oversikt over forekomsten av sykdommer og kontrollere eventuelle utbrudd er testing like viktig for dyrehelsen som for folkehelsen. I husdyrbruket kjøres årlig omfattende overvåkingsprogrammer hvor det testes for en rekke sykdommer. Til sammen ble det i 2019 analysert 121.000 prøver. Disse programmene er i stor grad en dokumentasjon for frihet fra spesifikke sykdommer, men er også et verktøy for å finne besetninger med sykdom, hvor det er behov for å sette i verk tiltak for å utrydde smitten.

God dyrehelse, gjør ikke seg selv

Når vi har en verdi, som den gode norske dyrehelsen, har vi lett for å ta det for gitt. Men det å opprettholde en god status er hardt arbeid og ikke minst avhengig av godt samarbeid og tillit. Dette er også grunnlaget for en nasjonal strategi, som skal sikre og utvikle husdyrhelsen videre. Den norske dyrehelsen er en verdi vi må ta vare på.