Virus fra flått kan være mer utbredt enn antatt
Katrine Mørk Paulsens doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om utbredelse og smitteveier til TBE-viruset fra flått. Hun konkluderer med at viruset kan være mer utbredt i Norge enn tidligere antatt og at studier i dyr kan være et viktig verktøy for å kartlegge utbredelsen av flåttbårne smittestoffer.
Katrine Mørk Paulsen
Mobiltelefon: 926 94 209
E-postadresse: katrine-mork.paulsen@fhi.no
Foto: Privat
Flått og flåttbårne sykdommer er et økende problem i Norge og Europa. Doktorgradsarbeidet til Katrine Mørk Paulsen er en del av et større forskningsprosjekt (ScandTick innovation) som har som hovedmål å redusere forekomsten av flåttbårne sykdommer hos dyr og mennesker i Skandinavia.
Én helse-perspektiv
En av de mest alvorlige infeksjonene mennesker kan utvikle etter flåttbitt i Europa, er skogflåttencefalitt, også kalt TBE (tick-borne encephalitis). Paulsen har i sitt forskningsarbeid studert skogflåttenecefalittvirus (TBEV) i et én helse-perspektiv.
– Det vil si å se sammenhengen i smitte mellom dyr og mennesker. Viruset er utbredt i Europa og Asia, og regnes som et folkehelseproblem i flere land. Det har blitt rapportert om et økende antall TBE-tilfeller de siste tiårene, også i Norge, hvor det er meldt opp til 26 tilfeller årlig. TBE kan forebygges ved vaksinering, men det finnes ingen spesifikk behandling mot sykdommen, forklarer Paulsen.
TBEV kan være mer utbredt enn tidligere antatt
I forskningsarbeidet fant Paulsen antistoffer mot TBEV i hjortedyr utenfor områder med kjente humane TBE-tilfeller i Norge, noe som tyder på at viruset er mer utbredt enn tidligere antatt.
– Resultatene samsvarer med funn av TBEV i skogflått, som er den viktigste smitteoverføreren i Norge, sier hun.
Paulsen konkluderer med at undersøkelse for antistoffer i hjortedyr kan brukes i kartleggingen av hvor TBEV er utbredt, sammen med data fra viruset i flått og rapporterte humane tilfeller. Slik informasjon kan være viktig for vaksineanbefalinger og forebyggingsarbeid.
Påviste TBEV i upasteurisert kumelk i Norge
I tillegg til smitteoverføring via skogflått, kan TBEV også overføres via inntak av upasteuriserte meieriprodukter. Det er rapportert om flere utbrudd av TBE forårsaket av inntak av upasteurisert melk i Europa. Paulsens doktorgradsarbeid har for første gang i Norge påvist viruset i upasteurisert melk.
– Det er ikke kjent om smittestoffet funnet i upasteurisert melk i Norge kan forårsake skogflåttencefalittvirus hos mennesker. I avhandlingen konkluderer jeg med at i områder med kjent TBEV-smitte, bør man vurdere å pasteurisere melk. Jeg mener også at videre forskning på smitteoverføring fra melk er nødvendig, sier Paulsen.
TBEV gir sjeldent sykdom hos dyr
TBEV kan gi alvorlig sykdom hos mennesker, men det er lite kunnskap om hvordan viruset påvirker dyr. Det finnes noen rapporter om TBEV-infeksjon i hund, hest og noen få andre arter. I den siste delen av doktorgradsarbeidet til Paulsen ble det utført en eksperimentell studie av TBEV og samtidig infeksjon med TBEV og bakterien Anaplasma phagocytophilum i sau.
– Studien viste at infeksjon med TBEV alene ikke ga klinisk sykdom hos lam.I denne studien ble det heller ikke påvist at samtidig infeksjon med TBEV ogA. phagocytophilumga noen effekt på de kliniske symptomene hos lam. Vi fant en betydelig høyere antistoffrespons i gruppen med samtidig infeksjon med begge smittestoff sammenlignet med gruppene som var smittet med TBEV alene.
Paulsens studie viser, sammen med tidligere forskning, at TBEV sjeldent gir klinisk sykdom hos sau.
Katrine Mørk Paulsen tok sin doktorgrad ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin