Jobber for å finne ytterligere svar på pandemien

– På Veterinærhøgskolen NMBU jobber vi aktivt med å finne ytterligere svar på utbredelsen av pandemien. Det er en kjent sak at viruset formerer seg i tarmen hos mennesker, ender i do, føres nedover i avløpsrør før det ender opp i kommunale renseanlegg, sier Myrmel. – Er det tilstrekkelig med virus som skilles ut i avløpsvannet, er det mulig å finne det med våre analyser.

Lang fartstid

Myrmel er utdannet veterinær fra Veterinærhøgskolen. Hun ble uteksaminert for 30 år siden og har jobbet fem år som kliniker med både produksjons- og kjæledyr. I 25 år har hun arbeidet for Veterinærhøgskolen.

PCR-metode

Når forskere fra Veterinærhøgskolen tar prøver fra renseanlegg benytter de PCR-metoden for å påvise koronaviruset. PCR - Polymerasekjede-reaksjon – er en metode som brukes til å oppformere arvestoffet i viruset, til påvisbare mengder. – Dette krever at vi vet hvordan arvematerialet til viruset er bygget opp og lage primere som gjenkjenner dette.

– PCR-metoden har vært benyttet tidligere for å påvise norovirus, hepatitt A og E-viruset i avløpsvann, sier Myrmel.

Viruset hadde overraskende god stabilitet

Norovirus er et lite og nakent virus som kan passere magesekken med lav pH mens koronavirus har en lipidkappe, som gjør at de er mye mer følsomme for lav pH.

– Antageligvis vil de fleste koronapartikler bli ødelagt av magesyren, slik man så for det første SARS-viruset. Når det gjelder SARS-CoV-2, foreligger det kun EN studie på viruset sin følsomhet for lav pH. Denne viste at viruset hadde overraskende god stabilitet ved pH3. Flere studier bør imidlertid gjøres før det trekkes noen konklusjoner. Gjeldene teori er at luftveier er viktigste inngangsport for viruset, sier Myrmel, som ikke tror koronaviruset i vann vil føre til alvorlige sykdomsforløp.

Velkjent testmetode

Myrmel kan fortelleatdet er første gang Veterinærhøgskolen tar prøver i renseanlegg for å lokalisere koronaviruset. – Vi bruker nå storfekoronaviruset som et modellvirus i etableringen av gode testmetoder til å påvise SARS-CoV-2 i avløpsvann.

Foretar koronatester i renseanlegg

På spørsmål om hvordan kloakken kan gi svar på koronaviruset, svarer Myrmel:

– Mennesker som smittes av koronaviruset, får en luftveis- og/eller en tarminfeksjon. Når viruset oppformeres i tarmen ender avføringen til slutt i renseanlegg. Her tar vi ut prøver som analyseres for å kunne påvise korona. Tanken er å bruke dette analysematerialet som et tillegg til dagens koronatester på helsestasjoner og sykehus. Enkelte mennesker skiller ut viruset uten å ha symptomer og blir normalt ikke testet. Andre har symptomer, men vil ikke la seg teste mens noen vil la seg teste, men blir avvist. Antallet smittede personer er derfor høyere enn det man kartlegger ved testing av individer.

Supplement til dagens tester

– Vi vet er at viruset skilles ut i kloakken og våre analyser kan brukes som et supplement til dagens tester. Når vi foretar analyser på kloakknivå kan det gi oss en indikasjon om hvor mye virus som skilles ut i renseanleggene. Det kan være vanskelig å anslå hvor mange mennesker som er smittet ved hjelp av denne metoden, men det kan gi oss en pekepinn om smitten er opp- eller nedadgående. Videre kan vi trolig finne koronavirus i en del kommuner som oppgir null smittede, sier Myrmel.

Teoretisk sjanse for å bli smittet

På spørsmål om ansatte i renseanlegg kan bli eksponert for koronasmitte, svarer Myrmel: – Teoretisk sett er det mulig, men de som jobber i slike miljøer tar sine forholdsregler og bruker beskyttelsesutstyr. I avløpsvann er det mange skumle virus og bakterier som er farlige for mennesker. Derfor må man være føre var og unngå å bli eksponert for disse.

Vi må vite hvordan viruset opptrer

– Å lete i kloakken er et speil av vårt samfunn. Det er ikke bare virus man leter etter, men også antibiotikaresistente bakterier, narkotiske stoffer og medisinrester. – Det er et godt bilde av det som skjer der ute. Det er også viktig at vi vet hva som kommer ut i våre vannkilder, alt fra råvannskilder for drikkevannsproduksjon, til badevann, sier Myrmel.

Kan påvise arve- og genmaterialet

– Vi vet ikke hvor smittsomme disse viruspartiklene er. Med den molekylære metoden PCR kan vi som nevnt tidligere, påvise arve- og genmaterialet til partikler. Hvorvidt det kan gi oss svar på gåten vet vi ennå ikke, sier Myrmel. Hun legger til at også Italia, Frankrike og Spania utfører tilsvarende kloakkprøver av koronaviruset.

– Derfor har vi store forventninger til analysesystemet.

Metodeutvikling

– Er dette et nasjonalt forsknings-prosjekt eller samarbeider dere også internasjonalt for å finne svar på korona i avløpsvann?

– Vi samarbeider med NIVA i tillegg til tre forskergrupper i Sverige, som får midler fra sitt eget forskningsråd. Vi er også medlem av et større internasjonalt konsortium som samarbeider om metodeutvikling.

Rent drikkevann avgjørende for god folkehelse

Rent drikkevann er en forutsetning for god folkehelse. I mange kommuner legges drikkevann- og avløpsrør i samme grøft. På spørsmål om lekkasje fra avløpsrør til drikkevann teoretisk kan medføre koronasmitte, svarer Myrmel: – Er avløps- og drikkevannsrør i samme grøft, er det ikke nok med brudd i avløpsrør for at det skal bli forurensning av drikkevannet. Det er et konstant trykk i vannledningene slik at det er umulig å få innstrømning av kloakk. Men, det kan oppstå situasjoner der strømmen av drikkevannet må stoppes på grunn av ledningsreparasjon. Da kan kloakk komme inn i vannledningen, og er det koronavirus i avløpsrøret kan det teoretisk komme inn i vannledningen. Men når reparasjonen er utført, spyles vannledningen og abonnentene får beskjed om å la det renne en tid før bruk. Av og til sendes det også ut anbefalinger om å koke vannet i en periode.

Varslingssystem

Veterinærhøgskolen ser for seg at testing av koronavirus i renseanlegg kan benyttes som et tidlig varslingssystem. – Selv om flere byer og tettsteder opplever økt smitteoppblomstring, er det noen kommuner med få koronatilfeller. Men, sier Myrmel, noen av innbyggerne kan ha skjult smitte som ikke fanges opp med tradisjonelle testmetoder. Her kan lokale myndigheter teste avløpsvannet for korona og om nødvendig, iverksette nødvendige tiltak. Koronaviruset har allerede vært i Norge i flere måneder, men det er ikke utenkelig at fremtiden bringer en ny pandemi med et annet virus. Målet er å bruke denne metoden også på andre virus som skilles ut med avføringen. Nå som viruset er i Norge, kan vi følge utviklingen og se om utbredelsen øker eller avtar. Derfor er vi avhengig av et godt overvåkningssystem i de største byene og tettstedene og om mulig fange opp koronaviruset i avløpsrør/renseanlegg for å følge utviklingen.

Møysommelig prosess

– Er tester av avløpsvann bedre enn tradisjonelle koronatester på mennesker?

– Det er ikke bedre men et tillegg til tradisjonelle koronatester. Å påvise viruset hos individer er enklere enn i prøver fra avløpsvann. Det er mye som kan komplisere analyser fra slike miljøer. Det krever nitidig oppkonsentrering og rensing av viruspartikler før de lar seg påvise. Fordelen med å lete i kloakk er at en prøve representerer et stort antall mennesker.

Vi vet lite om viruset

– Hvordan kan koronaviruset overleve i avløpsrør og renseanlegg?

– Det første SARS Coronavirus 1 hadde en overlevelsesevne på noen dager. Vi vet lite om det nye viruset bortsett fra at det skilles ut i tarmen. Trekker du en parallell til coronavirus hos storfe, så er virus i avføringen smittsom. Sannsynligheten er stor for at det kan overleve i kloakk en viss periode. Men det er avhengig av temperaturforhold, bakterieinnhold og toksiske stoffer, sier Myrmel. - Det er mange faktorer med avløpsvann som kan ødelegge viruspartikler.

Tett samarbeid

Veterinærhøgskolen samarbeider med andre vanneksperter ved NMBU.

– Skal vi kunne vurdere smitterisiko, må vi forstå hvordan viruset opptrer i vannmiljøet etter utslipp i avløps-systemet, sier Myrmel.

Liten grunn til bekymring

I følge Norsk Vann er det liten grunn til bekymring for å bli smittet av korona fra drikkevann. Norske vannverk har generelt god kontroll på desinfeksjon med blant annet UV-stråling. – Ny kunnskap om virusets stabilitet i vannmiljøet vil gjøre vurderingene av smitterisiko sikrere, sier Myrmel. Hun deler Norsk Vanns synspunkter om at sjansen for å bli smittet av korona i drikkevann er liten.