Yrke og organisasjon

Student i koronaens tid

Cornelia Örtenwall er leder for Den norske veterinærforenings studentforening (DNV-S). Nedenfor oppsummerer hun livet som student etter at pandemien kom til Norge i mars 2020. På de neste sidene forteller klubblederne ved de syv andre studiestedene om sine erfaringer etter pandemiutbruddet. Per 27. november 2020 studerte 38,5 prosent av norske veterinærstudenter ved utenlandske studiesteder.

Cornelia Örtenwall

Leder Den norske veterinærforenings studentforening

Det er en regnfull novembermorgen på Adamstuen. Det er stille. Rett etter klokken åtte på en normal, pandemifri dag ville morgentrøtte studenter travet mot forelesningssaler og klinikker i en stri strøm. Nå sitter nesten alle hjemme, og starter opp enda en skoledag foran PC-skjermen. Undertegnede er heldig, femteårsstudentene som har klinikkundervisning har blitt prioritert og får møte opp på campus for undervisning. Etter tre måneder med hjemmeskole på vårsemesteret setter vi stor pris på det! Et fnugg av normalitet i en ellers unormal hverdag. Det er ikke bare normalitet og rutiner vi savner, vi vil jo lære, og jeg tror ikke jeg trenger å påpeke viktigheten av å få se og ta på ting når man skal lære praktiske ferdigheter. 

Det er litt trist at det siste semesteret på Adamstuen skulle bli amputert på denne måten. Uten studenter ser campus ekstra slitt ut. De tunge grindene foran hovedbygget har helt siden 1935 blitt åpnet av tusenvis av forventningsfulle studenter, som etter år med harde studier har fått lov til å kalle seg dyrleger. Men det er ikke lenger kun NMBU som utdanner norske veterinærstudenter! Flere og flere søker seg til utlandet og det er faktisk omtrent like mange som studerer i utlandet som i Oslo. For disse har også studiehverdagen blitt snudd på hodet. Utfordringene har vært mange og fremfor alt har formidling av informasjon om alternativt opplegg av undervisning variert stort mellom de ulike skolene. Mange har opplevd å bli sittende i sine studiebyer i lange perioder uten informasjon om hvordan eksamener skal avholdes og med spørsmål om man kan forvente normal studieprogresjonen. I flere byer hvor Veterinærforeningen sine medlemmer studerer har det også vært strenge smittevernregler hvor man ikke har hatt lov til å forlate boligen sin.

Pandemien er en utfordring som påvirker oss alle, men som leder av DNV-S føler jeg på en ekstra stor ydmykhet overfor utenlandsstudentene. Det er ikke vanskelig å skjønne at det må være utrolig krevende når man plutselig vet så lite om hvordan veien blir videre på utdanningen sin - som man har flyttet langt og betaler mye for. Og kanskje føles det også litt ekstra langt hjem når strenge smitteverntiltak både forbyr deg å få møte vennene dine og begrenser mulighetene til å kunne reise hjem til Norge. Med det i bakhodet føles det ekstra godt å følge med på hvordan DNV-S sine lokalklubber står på for å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen! Det arrangeres alt fra faglige webinarer til gåturer og virtuelle quizkvelder (avhengig av hva som lar seg gjøre med tanke på lokale smittevernregler) i forsøk på å lyse opp dagene litt. Jeg er sikker på at oppfinnsomheten og pågangsmotet som vises vil komme godt til nytte også i arbeidslivet! Dette er klubbledernes egne ord om hvordan studiehverdagen deres har blitt i forandret som følge av Covid-19.  

Til alle studenter: Ta vare på hverandre og husk at vi i DNV-S sitt hovedstyre kun er en bitteliten e-post eller telefon unna - pandemi eller ikke! Hold ut, hold dere friske og stå på - vi i DNV-S heier på dere, og gleder oss til vi kan møtes igjen! 

Klubbleder, Elise Svalheim Lehne ved Wroclaw University of Environmental and Life Sciences

Wroclaw University of Environmental and Life Sciences er et av universitetene som tilbyr veterinærstudium i Polen. De har cirka 11 000 studenter på hele skolen, hvorav 600 er studenter ved fakultetet for veterinærmedisin. Vi er rundt 30 norske studenter fordelt på alle årstrinn.

12. mars var for oss den dagen da alvoret for pandemien virkelig slo inn. På under to dager hadde studiehverdagen gått fra normal til at skolen var stengt på ubestemt tid. Grunnet lite sikker informasjon fra skolen om hvordan situasjonen ville utvikle seg, var det mye frustrasjon og usikkerhet blant studentene. Mange var usikre på om de skulle reise hjem eller bli da skolen ikke kunne gi oss noe informasjon om når den ville åpne igjen. Mens landegrensene rundt i Europa begynte å stenge ned og Polen nærmet seg en nedstengning, ble usikkerheten rundt muligheten for å komme seg hjem stor. Etter noen uker kom beskjeden om nettundervisning, men fortsatt ingen sikker informasjon om når skolen eventuelt ville åpne, noe som endte med at mange elever ble værende i redsel om at de ikke ville ha muligheten til å reise til Polen om skolen startet opp igjen. Nettundervisningen kom til slutt i gang etter mye venting og dårlig informasjon. Kvaliteten på undervisningen var veldig varierende og skapte mye frustrasjon grunnet forvirring rundt bruk av de forskjellige undervisningsplattformene, mangel på retningslinjer på hvordan prøver skulle utføres og tekniske feil. Skolen besluttet etterhvert å stenge skolen ut semesteret, men bestemte samtidig at for å kunne avlegge eksamen i utvalgte fag måtte x antall praktiske timer bli utført. For å kunne gjennomføre dette ville skolen holde åpent for kun disse fagene i juni og juli for de som ville avlegge eksamen før sommeren, og fra midten av september til to uker etter den ordinære oppstartsdatoen for de som ville vente/ikke hadde mulighet før. 

For de fleste internasjonale studentene startet skolen før dette nye semesteret da de måtte utføre de praktiske timene og avlegge eksamenen fra forrige semester. Det var fortsatt strenge restriksjoner om at ikke flere enn 10 personer kunne oppholde seg sammen, rommene måtte desinfiseres hver klokketime, maskebruk ble innført. Til tross for strenge restriksjoner kom den andre bølgen også i Polen med delvis nedstenging av skolen som resultat. Denne gangen var heldigvis både skolens administrasjon og lærere forberedt. For studenter på lavere årstrinn og med mesteparten teoretiske fag ble studiet fort flyttet til nett. For studenter på høyere årstrinn ble en hybrid form utviklet, slik at de ikke skulle miste noen av de praktiske timene. Skolen har nå planlagt hvordan utdanningen skal gjennomføres fremover avhengig av hvordan pandemien utvikler seg for og sikre utdanningen. Så får vi bare krysse fingrene for en mer normal studiehverdag så fort som mulig. 

Silje Mørk, klubbleder ved University of Veterinary Medicine Budapest

Den internasjonale linjen er en voksende linje, det tas inn over 120 elever hvert år fra hele verden. I høyest konsentrasjon på hvert trinn finner du nordmenn og irer. Det er totalt rundt 1000 elever ved hele universitetet inkludert den internasjonale, tyske og ungarske linjen. På hvert trinn går det mellom 15-30 norske elever.

Angående Covid-19-situasjonen er det et ord som alle kjenner seg igjen i, og tar i bruk nesten daglig: usikkerhet. Da pandemien kom brått og uventet i mars, ble avgjørelsen om nedstengning av universitet tatt på dagen. De internasjonale og ungarske elevene ble anbefalt å dra hjem til sitt. På dette tidspunktet var alt nytt og ingen visste om vi dro hjem for å bli i uker, måneder eller kanskje ut året. Etterhvert fikk vi beskjed om at universitetet ikke ville åpne før neste semester og alle eksamener ville bli digitalisert. Sommeren gikk og tiden for nytt semester kom, igjen var ordet usikkerhet det som sto fremst blant studentene.

Universitetet forberedte seg på et normalt studieforløp til høsten, men ved semesterstart ble det innført et hybrid-system. Hybrid-systemet gjorde det mulig for halve klassen å delta i undervisningen online, for å minke antall mennesker i klasserommene. Hvem som møtte på skolen eller online ble det rullert på slik at alle fikk like mye tid online som offline. 

De praktiske timene ble opprettholdt, noen med modifikasjoner, mens de fleste gikk som før. Tiltakene gjort av skolen var temperaturmåling ved inngang til universitetet og praktiske klasser hvor man ikke hadde mulighet til å opprettholde 1,5 m avstand. Den “andre bølgen» kom og korona-pandemien tok et godt grep om Budapest og Ungarn. Tiltakene innført av universitet hindret ikke smitten i å bre seg blant studentene. I november var smitteraten så høy at Ungarn gikk inn i ny unntakstilstand og ny nedstengning. Vi fikk portforbud om kveldene og påbud om bruk av munnbind på alle offentlige plasser. Politiet patruljerte gatene og fulgte med på at alle opprettholdt de nye restriksjonene. Universitetet fikk derimot en særegen avtale med statsministeren, hvor universitetet får lov til å fortsette å holde de praktiske timene som før. Situasjonen har ført til en splid blant studentene, noen vil gå helt online og dra hjem, mens andre vil bli for å fullføre semesteret tross situasjonen. Sosialt liv er nesten ikke eksisterende og mangel på informasjon fra universitetet fører til frustrasjon. Noen departementer gjorde det mulig for studentene å ta praktiske eksamener tidlig for de som ønsket, mens andre opprettholdt vanlig studieløp med obligatorisk oppmøte for et godkjent semester. Til slutt blir det opp til den enkelte studenten hva som prioriteres, helse eller studie.

Inger-Lise Sande, klubbleder ved Nord Universitet i Bodø

Det er 73 veterinærstudenter på Nord Universitet i Bodø, fordelt på første og andre trinn. Animal Science-studiet er en bachelorgrad som gjennomføres med tre semester i Bodø og tre semester ved UVMP i Kosice. Når korona-situasjonen endret hele det norske samfunnet i mars, endret også studiehverdagen til de fleste studenter seg. Veterinærstudentene i Bodø hadde brukt et halvt år på å planlegge sin første studietur til Kosice, som skulle ha avreise 27. mars. I stedet for å tilbringe en uke på å bli kjent med studiebyen, ble denne uka tilbragt inne i kollektiv eller hybler. Nord universitet gikk tidlig ut med at resten av året skulle gjennomføres digitalt. De fleste veterinærstudentene valgte da å dra hjem til egne bosteder, noe som førte til lite kontakt med medstudenter og et redusert læringsutbytte. 

Da høsten endelig kom, møtte studentene opp til et nytt semester som skulle vise seg å bli veldig ensformig. Fadderperioden ble redusert, og sosial kontakt mellom de to trinnene forsvant nesten helt. Det viktigste var å holde seg frisk, for å kunne møte til de få obligatoriske timene med fysisk undervisning. Nord Universitet klarte ikke å komme med klar informasjon på hva som ble konsekvensene dersom man ikke kunne møte på grunn av karantene eller isolasjon. Dette førte til frustrasjon og usikkerhet blant studentene. Til tross for økende smitte og strengt smitteregime, har undervisning og hjemmeeksamener gått som planlagt. 

Magnus Mæhle, klubbleder, University of Veterinary Medicine and Pharmacy Kosice

University of Veterinary Medicine and Pharmacy i Kosice, er det eneste universitetet i Slovakia som tilbyr veterinærutdannelse. Det ble grunnlagt i 1949 og har i dag cirka 170 norske studenter av totalt rundt 2000. Skolen har som nevnt ovenfor et samarbeid med Nord Universitet og sammen tilbyr de en veterinærutdannelse gjennom en delt Bachelor-grad på tvers av universitetene, med direkte fortsettelse etter endt bachelor. I tillegg til dette er det to andre internasjonale veterinærlinjer på skolen.

Nå under korona-krisen har det vært utfordrende for alle, studenter og administrasjon. Undervisningen har blitt flyttet over til elektroniske hjelpemidler, og mye praksis har forsvunnet. En stor utfordring for de internasjonale studenter i korona-krisen har vært informasjon. De fleste studentene har gått med en usikkerhet i hverdagen, som har gitt en trykket stemning, og samholdet til studentgruppen i Kosice har blitt satt på prøve. Første runde med nedstengning resulterte i to runder med privat leid fly for studentene, som ble betalt fra studentenes egen lomme. Med portforbud, strenge bøter for brudd på retningslinjene og ingen mulighet for å ha praksis på skolen, har nok mange studenter følt seg presset til å evakuere hjem til Norge. En hurtig sammensatt undervisningsplan over nett, og ingen mulighet til å få gjennomføre praksistimene, har gjort at mange studenter er fortvilet over hva skolepengene blir brukt til. Det er utfordrende å velge mellom å vente på at situasjonen blir bedre eller å dra hjem og håpe på at situasjonen holder seg slik ut semesteret. Studentene ønsker å studere, men ikke på bekostning av helsa. 

Antall medlemmer ved DNV-S sine lokalklubber per 27/10-20

Andrea Kjøniksen Moen, klubbleder ved Warsaw University of Life Sciences

SGGW (Warsaw University of Life Sciences) er en av de aller største og mest moderne universitetene i hele Polen, med cirka 27 000 studenter totalt. Ved fakultetet for veterinærmedisin er det omtrent 300 internasjonale studenter fra hele verden, hvorav 22 er nordmenn fordelt på alle trinnene. 

Koronapandemien satte en stor stopper for studiesituasjonen allerede i midten av mars, da store deler av Polen gikk i lockdown. Alt av kjøpesentre, restauranter, treningssentre og ikke minst skoler måtte stenge ned fullstendig. Det var ingen som var klar over hverken hvor lang tid dette ville vare eller hva som måtte gjøres for å forbedre situasjonen vi alle havnet i.

Undervisningen ble dermed automatisk digital, men ikke helt optimal - og mangel på informasjon fra skolen gjorde studentene ekstremt usikre. De fleste av lærerne valgte å sende ut forelesninger med halvveis presentasjoner, og tenkte at dette var noe vi måtte stå for å lære oss helt selv. 

Ved ny oppstart etter sommerenble det lagt opp til en mer velfungerende plan etter forutsetningene: skolen ble delt inn i ulike grupper hvor halvparten startet opp med praktisk undervisning, mens resterende fikk begynne med hjemmeundervisning. Dette opplegget var for ikke å samle for mange mennesker på skolen til samme tid. I tillegg var det lagt opp et bedre opplegg med tydeligere informasjon, med direkte-sendt undervisning på Teams, oppgaver og innleveringer. Halvveis i semesteret var det meningen å bytte om, men ting gikk ikke helt etter planen. Polen satt i en enda hardere krisesituasjon enn tidligere, og restriksjonene ble bare strengere og strengere.

Enn så lenge har de gjenværende praktiske timene blitt delt inn i enda mindre grupper, hvor det blir satt opp et mer intensivt løp. Det jobbes hardt for at alle skal få gjennomført de praktiske timene som kreves. Vi studenter håper at det lar seg gjøre, ikke bare er de viktige for fremtiden, men vi er urolige for at mangel på dem vil føre til at vi ikke kan få innvilget midlertidlig lisens.  

Viktoria Kobbervik, klubbleder ved University of Veterinary and Pharmaceutical Sciences Brno

Det er plass til cirka 3000 studenter ved universitetet. Per dags dato er 171 av disse internasjonale studenter, og 18 av disse igjen er nordmenn. På grunn av covid-19 har alle barnehager, skoler og universiteter stengt på uviss tid, og universitetet har måttet organisere undervisning på andre plattformer som MS Teams, Moodle og Zoom. Det er meget variert hvor forberedt hvert fag er for de forskjellige årene. Noen har innspilte presentasjoner, mens noen har direktesendte presentasjoner eller ingen visuelle verktøy i bruk, og bare snakker om sitt fagfelt. Utfordringen ligger mest hos de praktiske fagene, som for eksempel anatomi eller skift på klinikkene som under denne perioden ikke er mulig å få til.

Vi har fått beskjed om at for 5. året, som er nest siste år på vårt universitet, må belage seg på en mulig 6 ukers semester-utvidelse grunnet manglende praksis på grunn av covid-19 tiltakene.

Villigheten av å ha credits (avsluttende prøve som man må fullføre for og ha lov til og ta eksamen), og eksamen online varierer veldig. For 6. klasse har det blitt godkjent og ha «state exams» og «defence of thesis» online, mens 2. klasse må møte opp på universitetet og ha offisiell eksamen. 

Selve tilværelsen i Brno med tanke på tiltakene har vært strenge, man kan bare gå ut for å gå på butikk eller apotek, og maks to personer kan omgås både inne og ute. Maske må være på fra man går ut husdøra. I skrivende stund blir disse tiltakene sakte men sikkert mer og mer avslappet, fra 3. desember vil butikker og restauranter åpne med 1 kunde per 15m^3.

Kaja Øvregaard, klubbleder ved Royal (Dick) School of Veterinary Studies

Royal (Dick) School of Veterinary Studies er veterinærhøgskolen i Edinburgh, Skottland, og den ble grunnlagt i 1823, noe som gjør den til en av verdens eldste veterinærhøgskoler. Skolen er i dag rangert som en av de beste veterinærhøgskolene i både Storbritannia og i verden. Det er for øyeblikket ikke mange norske som tar veterinærutdanningen, verken i Edinburgh eller resten av Storbritannia. Vi er tre norske studenter totalt som studerer ved Dick Vet: én på 5. året, én på 4. året og én på 2. året. 

Studiehverdagen ble som for alle andre snudd på hodet da covid-19 pandemien brøt ut for fullt i midten av mars. Universitetet og resten av det britiske samfunnet stengte ned og alle studentene returnerte hjem på ubestemt tid. Undervisningen ble gjort online i form av allerede innspilte forelesninger og eksamener i mai, som egentlig skulle være skriftlige eksamener, ble også gjort online.

Universitetet åpnet igjen i september for at studenter som hadde muligheten kunne komme tilbake. Forelesninger og tutorials er fortsatt online, men de aller fleste er nå live sammenlignet med i vår da alt var allerede spilt inn på forhånd. Dette gir studentene muligheten til å stille spørsmål underveis i forelesningene og gjør det hele mer interaktivt noe som har funket utrolig bra. Når det kommer til praktiske timer har skolen arrangert at hvert trinn skal ha sin egen dag på campus, bortsett fra studentene på siste året som er på klinikkrotasjoner, for å begrense hvor mange mennesker som er på campus samtidig. De har valgt å fokusere på de viktigste praktiske timene som er obligatoriske for å kunne gå videre til neste trinn. Det er grupper på 17 personer per gruppe og man må bruke munnbind i alle praktiske timer. Disse funker så langt veldig greit og det er fint å fortsatt ha praktiske timer å se frem til ettersom det er disse man lærer mest av, i tillegg til å se litt andre mennesker enn de man bor med! 

Ida Lillebø Karlsen, klubbleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – Veterinærhøgskolen

Sammen med resten av Norge stengte Veterinærhøgskolen på Adamstua dørene 12. mars, og vi ble sendt ut i en vår med digital undervisning. Den ellers ikke så digitale veterinærhøgskolen gikk gjennom en brå overgang fra håndskrevet gjennomslagspapir og obligatorisk oppmøte til digitale hjemmeeksamener og Zoom. Om ikke selve nedstengningen var usikker nok, kom det snart melding om at det nye campuset på Ås ikke kom til å bli ferdig til studiestart høsten 2020, og alle måtte belage seg på minst ett halvår til på et allerede utslitt campus Adamstua. 

Da høsten kom, var smitten i Oslo betraktelig lavere og vi fikk gjennomføre noe undervisning på skolen, som labarbeid, klinikk og disseksjoner. Siden mange av forelesningslokalene på Adamstua er små og trange, er det vanskelig å gjennomføre vanlige forelesninger på skolen, og det meste foregår på Zoom. Samtidig som alle sosiale arrangement enten blir svært amputerte eller avlyst. Fadderne gjør en heroisk innsats for å ønske det nye kull 20 velkommen på en smittefri måte, noe som er utfordrende siden dette er det største kullet som er tatt inn på Veterinærhøgskolen noensinne. De var de første som skulle begynne på nytt campus og ny studieplan ute på Ås, men slik ble det ikke. Istedenfor er de (forhåpentligvis) det siste kullet som begynner på Adamstua. 

Nå ligger alt til rette for at vi skal kunne flytte sakte men sikkert utover til Ås i løpet av våren. Skolen har en enorm stor jobb med å samkjøre flytting med studieplaner, og med korona på toppen blir dette et mattestykke med litt for mange ukjente. Nå sitter de fleste hjemme med hver sin PC og forbereder seg til en ny runde med digitale eksamener. Ingen vet helt hvordan våren blir og vi, som resten av Norge, venter, håper og gleder oss til vi kan møtes igjen, aller helst ute på Ås!