Yrke og organisasjon

NORSK VETERINÆRMEDISINSK MUSEUM

Kristian Ingebrigtsen

Ingrid Landmark

Arne Frøslie

HISTORIE

Figur 1. Amtsdyrlæge Kjos-Hansens kontor. a) Utsnitt av interiøret slik det var utstilt på Norges veterinærhøgskole. Foto: Veterinærmuseet.

Professor Carl Schwensen Aaser (1887-1984) startet på privat initiativ i 1955 en innsamling av gjenstander som kunne ha interesse for en veterinærhistorisk samling. Det endelige målet var å få etablert et museum på Norges veterinærhøgskole. I 1969 donerte han samlingen til høgskolen og den ble installert i kjelesentralbygningen. Etter 14 år ble dagens museum etablert i annen etasje over det daværende Institutt for kirurgi. Da professor Aaser donerte sin samling til høgskolen, besto den av omkring 700 gjenstander. I dag omfatter samlingen totalt cirka 1200 gjenstander, noen hundre bilder samt bøker og arkivmateriale. Museet huser også et autentisk veterinærkontor fra første halvdel av 1900-tallet. Samlet sett dokumenterer museets samlinger hvordan veterinærenes arbeidsområder har endret seg gjennom tidene og representerer et referansemateriale av en type som det er alene om å eie i Norge. Gjenstander og bilder lånes ut til utstillinger ved andre museer. Flere av museets gjenstander deltar i Oslo Bymuseums nåværende utstilling «Dyr i byen».

I 1977 ble museet medlem av interesseorganisasjonen Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer og i 2004 i det nasjonale nettverk for medisinhistorie, etablert av ABM-utvikling og Nasjonalt medisinsk museum ved Norsk Teknisk Museum.

Museets første styrer var, naturlig nok, professor Carl Schwensen Aaser som virket helt frem til 1978. Etter ham fulgte prosektor Arne E. Andersen (1978-1989), professor Terje Fjeld (1989-1993) og professor Arne Frøslie (1993-1996). Fra 1996 har professor Kristian Ingebrigtsen innehatt denne deltidsstillingen. Museets styrere har ivaretatt den daglige driften som har bestått av omvisning, utlån og bistand med å fremskaffe kildemateriale. Disse aktivitetene er utført i samarbeid med medlemmer i Norsk Veterinærhistorisk Selskap. I 2001 ble museet tildelt driftsmidler som gjorde det mulig å engasjere museumsfaglig ekspertise, og Ingrid Landmark, magasinforvalter ved Kulturhistorisk Museum UiO, ble ansatt på timebasis. Hun har blant annet hatt ansvaret for merking, fotografering og registrering av museets gjenstander.

b) Forslag til montasje av Kjos-Hansens kontor på Campus Ås. Illustrasjon: PG Campus Ås

STATUS OG VIDERE SKJEBNE

Gjenstander og bilder

Figur 2. Amtsdyrlæge Heggenhaugens medisinskap. Foto: Veterinærmuseet

Gjenstandssamlingen består hovedsakelig av veterinærmedisinske instrumenter, hvorav kirurgiske instrumenter og fødsels- instrumenter utgjør de største gruppene. Farmakologiske preparater, mikroskoper og gjenstander knyttet til næringsmiddelhygiene er også representert. Den desidert største gjenstandsgruppen er en samling anatomiske undervisningsplansjer.

Norsk veterinærmedisinsk museum registrerte gjenstandene i den databasen som var tilgjengelig i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, WinRegimus. Denne databasen ble senere konvertert til Primus. Primuser en database for kulturhistorisk kildemateriale. Den ble utviklet ved Norsk Folkemuseum, og er den databasen de fleste museer i Norge bruker i dag.I denne databasen lagrer man opplysninger om gjenstander og fotografier. Når en søker i basen får en opp opplysninger om og bilde av gjenstandene. Også museets fotosamling er digitalisert og lagt inn i Primus. I 2008 ble NVH gitt en varig rammeøkning i budsjettbevilgningen på kr. 20000. Dette beløpet var øremerket databasedrift og -support, og har gjort det mulig å opprettholde abonnementet i Primus. Både gjenstander og bilder vil bli magasinert i egnede lokaler, og det er essensielt at abonnementet i Primus videreføres slik at samlingen kan brukes også i fremtiden. Det at gjenstander og bilder foreligger som et digitalt arkiv, danner et godt utgangspunkt for å etablere et virtuelt museum. Slike planer er under utredning i et samarbeid mellom Norsk Veterinærhistorisk Selskap og Vitenparken Campus Ås.

Amtsdyrlæge Kjos-Hansens kontorinteriør

Museets klenodium, Amtsdyrlæge Jens Kjos-Hanssens (1878-1946) dyrlegekontor fra første halvdel av 1900-tallet, inneholdende møbler, instrumenter, litteratur og journaler, vil bli stilt ut ved hovedinngangen til veterinærfakultetet. Kontorinteriøret skal i all hovedsak monteres slik det fremsto på Adamstuen. For å kunne gi direkte innsyn og god oversikt er to vegger på den nye utstillingsplassen av glass, noe som har nødvendiggjort visse endringer i forhold til den originale oppstillingen av interiøret (Figur 1 a og b).

Medisinskap

Medisinskapet har tilhørt Amtsdyrlæge Ivar H. Heggenhaugen (1872-1960). Han ble uteksaminert fra KVL i København samme år som Kjos-Hansen og drev veterinær praksis på Nes på Hedmarken. Skapet utstilles på samme areal som Kjos-Hansens kontorinteriør (Figur 2).

Plansjesamling

I 2006 ble 242 anatomiske plansjer gitt til museet av Anatomisk institutt. Mange av disse er i meget vakker utførelse, håndtegnet og -kolorert av Gudbjørg Wendelborg. De ble tidligere brukt i undervisningen, men er i de senere år erstattet av mer moderne pedagogiske hjelpemidler. Plansjene ble tilstandsbeskrevet, fotografert og lagt inn i Primus med økonomisk støtte fra Den norske veterinærforenings vitenskapelige fond. Reproduksjoner av omkring 20 utvalgte plansjer er planlagt brukt til veggutsmykning i fakultetets vandrehall, hvor også plansjene skal oppbevares sammenrullet i synbare skap.

Boksamling

Boksamlingen ved Norsk veterinærmedisinsk museum, om lag 800 bind, er i det alt vesentlige bygget opp av gaver fra norske veterinærer. I 1996 ble samlingen flyttet til høgskolens bibliotek og registrert i databasen BIBSYS (nå Oria). I tillegg til de bibliografiske opplysningene ble alle bøkene klassifisert etter Barnard’s Classification for Medical and Veterinary Libraries, slik at det er mulig å søke etter bøker innen et emne. Registreringsarbeidet ble fullført i 1998. I 2001 ble det utarbeidet en fortegnelse over boksamlingen som har vært magasinert separat inntil den i 2019 ble innlemmet i NMBUs bibliotek.

Hestevogn

Blant museets gjenstander finnes også en hestevogn fra cirka 1905, en charabanc som har tilhørt professor Ragnvald Johannes Bugge Næss (1885-1953). Den ble istandsatt og oppusset i regi av Norsk Veterinærhistorisk Selskap i 2012 og plassert i foajeen ved Fellesauditoriet Campus Adamstuen. Planen er at vognen skal stilles ut foran Kjos-Hansens kontor på Campus Ås.

Fra museets samlinger:

Kastrasjonsklemme fra Hallingdal gitt til museet av veterinær Sveinung Loe. Denne «Hallingdals Burdizzo» har sannsynligvis blitt benyttet til kastrasjon av sauebukk og oksekalv. For å oppnå knusning av sædstrengen mellom de to trestykkene, ble det benyttet et slagredskap.

Miltbrannplakat

Miltbrannsporer (Bacillusanthracis) kan overleve blant annet i jord og bevare sin infeksjonsevne svært lenge. Før første verdenskrig forekom det i Norge flere hundre tilfeller av miltbrann årlig. Tiltakene var omfattende og regulert i offentlige forskrifter.

Dyrlægekurs 1893

Før Norge fikk sin egen veterinærhøgskole, ble det arrangert kurs for landets dyrleger med jevne mellomrom. En viktig drivkraft bak denne aktiviteten var veterinærdirektør Ole Olsen Malm. Burene med forsøksdyr i forgrunnen vitner om at man befant seg i bakteriologiens gullalder, og diagnostikk sto nok på programmet.

Oskar Kvåles (1929-2020) billedalbum

I museets samlinger finnes også et unikt billedalbum med bildet fra høgskolens første år. Det kom til museet via veterinær Jon Kristoffersen i 2001 med følgende opplysninger fra Kvåle «… Det kom for dagen ved en opprydding blant gamle bøker og kompendier og må ha ligget der meget lenge, kanskje helt fra da jeg for cirka 50 år siden var redaktør for Hippi Tidend…… Muligens er det blitt samlet i regi av studentforeningen…». I det følgende presenteres noen smakebiter fra albumet, utvalgt i samarbeid med redaksjonen.