Ny saneringsprotokoll – RAS-anlegg

Tidlig i prosjektet fikk ett av settefiskanleggene med RAS-teknologi et laksepoxutbrudd. De ønsket å gjennomføre en delvis sanering av biofilteret ved å behandle med bare høy pH. Ved en full sanering blir biofilteret behandlet først med høy pH og deretter med lav pH. Høy pH slår ikke ut biofilmen i samme grad som behandling med høy etterfulgt av lav pH. Forsøksvis ble det tatt parallelle miljøprøver på representative steder ved å filtrere vann og svabre biofilm. Det ble tatt prøver før tømming av hallen med tilhørende biofilter og etter behandling med høy pH. Alle prøvene ble analysert med PCR av Pharmaq Analytiq. Av 17 miljøprøver, fra biofilter og biofilm før sanering, var bare 6 prøver positive til tross for at det var dødelighet på grunn av laksepoxviruset. Dette tolket vi som at metoden for å undersøke miljøprøver ikke var følsom nok. Nettopp metodens følsomhet ble i løpet av arbeidet med FHF-prosjektet vist å være en viktig faktor når det gjelder miljøprøver.

Etter vask og desinfeksjon av kar og etter behandling av biofilteret med høy pH, ble det påvist laksepoxvirus i én prøve fra biofilteret. Etter noen måneder ble laksepoxviruset igjen påvist i fisk i denne avdelingen.

Ny saneringsprotokoll - gjennomstrømningsanlegg

I et perakutt laksepoxutbrudd i et av de andre settefiskanleggene som deltok i prosjektet, døde det nesten 700 000 fisk med gjennomsnittsvekt på 80 g. I løpet av prosjektet hadde dette anlegget viruspåvisning i ca. 90 % av fisken allerede i startfôringa. For å finne årsaken til utbruddet, ble driftsrutiner gjennomgått i samarbeid med anlegget. Ved gjennomgang av vannkvalitet og daglige driftsrutiner, var det ingen åpenbare forhold som pekte seg ut til å være årsaken til sykdomsutbruddet. Videre gjennomgang av aktiviteter på anlegget viste at byggearbeider med støy og vibrasjoner kan ha vært en utløsende faktor. Fra smitteforsøk i et NFR-prosjekt (SALPOX) er det langt på vei bekreftet at det er nødvendig å stresse fisken på forhånd dersom det skal føre til et sykdomsutbrudd. Kanskje hadde virusmengdene i miljøet økt over flere år, og kanskje bidro dette til det alvorlige laksepoxutbruddet. Ut fra disse vurderingene og etter gjennomgang av anlegget utarbeidet lederne og driftsteknikerne nye vaske- og desinfeksjonsrutiner. De gjennomførte store endringer i vaskerutinene med demontering av mye utstyr. Der det var mulig, ble det nøytrale desinfeksjonsmiddelet som var brukt tidligere, byttet ut med et surt middel.

Ny vaskeplan utarbeidet av anlegget ved hjelp av erfaringer fra et annet settefiskanlegg:

• Starte med klekkeri for så å ta hall etter hall etter hvert som de tømmes

• Lage vaskeplan som involverer alt fra bakker, kar, gangbaner, gulv, vegger, rør, løst utstyr osv.

• Gjelder alle rommene dvs. hall, teknisk rom, fôrlager og sluse

• Motivere ansatte til å gjøre jobben så godt som mulig, og understreke betydningen av dette

• Forlenge tørketiden så mye som mulig

Bruke surt desinfeksjonsmiddel (pereddiksyre som aktiv forbindelse) der dette er mulig. Sjekk effekten av vask, desinfisering og tørking vha. ATP-måler Pereddiksyrebasert desinfeksjons-middel har vært anbefalt til bruk ved smitte med andre koppevirus hos mennesker og storfe, derfor ble det anbefalt å bytte ut det nøytrale desinfeksjonsmiddelet. Pereddiksyre er også effektivt til fjerning av biofilm, men da med høyere konsentrasjon og lengre virketid enn på rene flater.

Anlegget har også innført andre nye biosikkerhetstiltak i tillegg til de svært omfattende vaske- og desinfeksjonsrutinene. Det er nå innarbeidet rutiner slik at anlegget nå smittevernmessig drives som to separate settefiskanlegg.

For å kontrollere de nye rutinene ble første fiskegruppe, som ble lagt inn i klekkeriet etter ny vaskeplan, fulgt opp med prøvetaking. Prøveuttaket startet på plommesekkstadiet. Deretter ble det tatt ut prøver i forbindelse med flyttinger fra hall til hall. Fisken gjennomgikk sortering og flyttinger uten at viruset ble påvist. Prøvene er også denne gangen undersøkt ved Pharmaq Analytiq.

Etter vaksinering ble det imidlertid påvist høy prevalens av laksepoxvirus. Viruset ble også påvist i noe av den fisken som gikk gjennom vaksinerings-maskina, men uten å bli vaksinert fordi de var for små. I ettertid ble det også noe forhøyet dødelighet på grunn av laksepox i vaksinert fisk. Smittesporing ved MLVA-genotyping viste at viruset som ble påvist etter vaksinering var det samme som har vært påvist i anlegget tidligere. Dette tolkes som at anlegget gjennom mange fiskegrupper har bygd opp et miljø der en «husstamme» av laksepoxviruset har fått mulighet til å etablere seg. Vaksineringsmaskinen er sammensatt av mange komponenter og kan være krevende å vaske og desinfisere. Sure desinfeksjonsmidler kan virke korrosive og er derfor ikke anbefalt til denne maskinen. Leverandøren av vaksineringsmaskinen ble involvert og har i ettertid deltatt i rengjøring og desinfeksjon for å forbedre rengjøringsrutinene.

Anleggets konklusjoner

• Unngå all form for stress som kan utløse sykdomsutbrudd, inkludert høy lyd og vibrasjon.

• Sette inn tiltak med økt oksygen og redusert/stopp i fôring så raskt som mulig ved mistanke om laksepoxutbrudd. Isoler karet og minimer stress.

• Vær grundig i forbindelse med vask og desinfisering. Bruk surt middel der det er mulig. Ingen snarveier må tas.

• Motiver de ansatte

• Det er store utfordringer i forbindelse med vask og desinfisering av vaksineringsmaskin, da denne er satt opp med utstyr som ikke tåler sur desinfisering. I tillegg er det vanskelig å komme til skikkelig i sorteringsmaskinen.

Viktige erfaringer

Det er to viktige erfaringer å ta med seg videre etter dette forsøket. For det første; selv om laksepoxviruset kan overleve over lengre tid i et anlegg, så er det mulig å bli kvitt det ved hjelp av utvidede vaske- og desinfeksjonsrutiner. For det andre; vi vet nå at grundig vask og desinfeksjon av vaksineringsmaskiner og til dels sorteringsmaskiner er vanskelig slik maskinene er laget i dag, men det er grunn til å håpe at dette vil forbedres i fremtidige modeller.

Effektive saneringsprotokoller for RAS-anlegg er ennå ikke etablert, og per i dag kan det virke som at eneste løsning er å ofre biofilteret for å bli kvitt laksepoxviruset. Mulighet for renhold og desinfeksjon bør få større fokus ved utvikling av utstyr som skal brukes i settefiskproduksjonen.

Vi vet fortsatt ikke hvor laksepoxviruset kommer fra. Derfor blir også arbeidet med å holde smittepresset nede en viktig faktor for å unngå eller redusere konsekvensene av laksepoxutbrudd.