Vaksineteknologi er et bredt felt
Vaksineteknologi er omfattende og professor Espen Rimstad så på den ut fra veterinærers synsvinkel og på covid-19 under Veterinærdagene. – Jeg omtalte DNA, mRNA og vektorvaksiner for å gi tilhørerne et generelt innblikk i dem.
– Vektorvaksiner bruker gjerne andre virus som vektorer hvor gener ønskes uttrykt. Jeg gikk primært gjennom teknologien og ikke på effekter og bivirkninger, sier Espen.
Stort spekter av teknologier
– Teknologier som brukes i covid-19 og veterinærmedisin er ofte å få det vaksinerte dyret til selv å produsere antigener som det danner immunrespons imot. DNA-vaksiner har vært brukt i mer enn ti år hos laks i Canada og i Norge i et par år. Her tilføres DNA til dyret som igjen gir mRNA og dermed antigener som kan gi immunrespons og beskyttelse.
mRNA-vaksine
– I covid-19 sammenheng bruker man i Norge i dag bare mRNA-vaksiner. mRNA-vaksinen produseres enzymatisk. Med mRNA-vaksiner er blant annet eventuell integrering av vaksine-DNA inn i vertsdyrets DNA ikke lenger en aktuell problemstilling. Aberet er at mRNA fort brytes ned og krever derfor sterke krav til kjølekjeder før vaksinering. mRNA-vaksinens teknologi er ny og er for første gang tatt i bruk i større målestokk for å bekjempe covid-19, sier Espen.
– Så vidt meg bekjent brukes den ennå ikke på dyr, her brukes fortsatt DNA-vaksiner.
Stimulere immunapparatet
– Det er ikke rett fram å fremstille mRNA-vaksiner. De må manipuleres for å gi maksimal effekt. Antigenene må være stabile og stimulere immunapparatet. Her er det lagt ned mye forskning og utprøving av teknologier, og det er ikke bare å uttrykke et gen og håpe på det beste, forteller Espen.
– Det er glidende overganger i bruk av virus som vektorer for å få inn et gen som et ledd i en genterapi eller for å lage et fremmed antigen og som gir immunrespons.
Strenge regimer
Mye av vaksinene som er laget mot covid-19 for mennesker har skjedd i ekspressfart.
– Det er meget strenge regimer for å teste vaksiner og som følges til punkt og prikke. Vaksinen ble testet ut på 30 000 mennesker før de ble vurdert som sikre eller ikke. At teknologien går fort og at vaksinene lages i ekspressfart i laboratoriene, er ikke overraskende fordi teknologien gjør det mulig med rask utskiftning av gener, opplyser Espen.
– Når det brukes enorme vaksinemengder, kan det dukke opp nye og ukjente bivirkninger som man ikke så i den første kliniske utprøvingen. At det skulle gi så dramatiske utfall som med Astra Zeneca- og Jansen-vaksinene var derimot uventet.
Effektivt og godt redskap
– Kan vi forvente at covid-19 vaksineteknologien brukt til mennesker kan bli brukt på dyr?
– Ja, men det viktigste er at vi har god kunnskap om årsaken til sykdom. Vaksine kan være et effektivt og godt redskap når vi vet hvorfor sykdom oppstår. Er hovedårsaken til sykdommen miljømessig betinget og forårsaket av produksjonsforhold, kan vi ikke forvente at vaksiner klarer å rydde opp. Mange av vaksinene vi har i Norge til dyr gir svært god beskyttelse, men om de fungerer godt nok kan selvsagt diskuteres.
Tradisjonell og fremtidig vaksinasjonsteknologi
Levende vaksiner har vært effektive våpen mot virus.
– Etter hvert vil vi få gode og spesialiserte medisiner som kan virke mot spesifikke virussykdommer, men det er vanskelig å forutse hvor aktuelt dette vil bli for dyr. Det er et kostnadsspørsmål, men også avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen. Tilbakeholdelsesfrister blir et tilleggsmoment i behandling av dyr kontra mennesker. Mennesker skal vi få friske, mens produksjonsdyr skal være friske nok til å kunne spises.
God vaksinebruk
– Hvordan ser du for deg fremtidig vaksinebruk?
– Vaksinebruk i veterinærmedisin er god og vil trolig fortsette i dagens spor. I Norge har oppslutningen om covid-19 vaksinen vært enorm sammenliknet med enkelte andre land, noe som sikkert har med tillit i befolkningen å gjøre. Alle ønsker å komme «helskinnet» og friske ut av pandemien, noe som kan bidra til et positivt inntrykk av vaksiner og effekten de gir. På den andre siden har vi konspirasjonsteoretikere som mistror hele pandemien og bruker den som et eksempel på «hva var det vi sa»? Slike tullete argumenter må vi for enhver pris bekjempe, påpeker Espen.
Viktigste fremskrittet i forrige århundre
– I det forrige århundret var vaksine medisinens viktigste fremskritt. Vi har fått kontroll med nesten alle barnesykdommer og de fleste alvorlige smittsomme sykdommer hos hund og katt. Vi har enkelte sykdommer som afrikansk svinepest som vi per i dag ikke har vaksiner mot. Vi har også problemer med å vaksinere ville dyr hvis de er smittereservoaret. Vaksiner vil være en viktig del av det forebyggende helsearbeidet i lang tid fremover, avslutter Espen Rimstad.