Vaksinasjonsprinsipper og vaksinasjon av gris og storfe
På Veterinærdagene snakket forsker og veterinær ved seksjon for immunologi og virologi Kari Lybeck ved Veterinærinstituttet om hva vaksiner inneholder og hovedtyper av vaksiner, replikerende (levende) og ikke-replikerende vaksiner (ikke-levende). Hvilken respons kan vi forvente av vaksiner og hva er av betydning for effekt? Hun snakket også om vaksinasjon av gris og storfe i en annen forelesning.
– Vi kan ha passiv immunisering med antiserum og overføring av maternal immunitet. Vaksinasjon er derimot aktiv immunisering for å styrke kroppens eget forsvar. Hvilken effekt oppnår vi når det gjelder å hindre infeksjon, sykdom og utskillelse?
– Vi kan sjelden regne med 100 prosent effekt av vaksiner. Effekten avhenger mye av vaksinetype og hva det vaksineres mot.
Fordeler og ulemper
– Jeg snakket om hva som er fordelene/ulempene med levende kontra ikke levende vaksiner. Levende vaksiner har replikerende organismer som gir mer effektiv immunrespons og har likhetstrekk med en naturlig infeksjon. Ikke-levende vaksiner må ha adjuvans for å oppnå god nok effekt. De er generelt tryggere og bedre egnet for dyr som har et svekket immunforsvar. En annen fordel med slike vaksiner er at de er lettere å lagre, sier Kari Lybeck.
Immunrespons og beskyttelse
Hun gjennomgikk hva som kan regnes som en beskyttende immunrespons. Er dyret alltid beskyttet dersom det har høy antistoffrespons? Noen ganger korrelerer antistoffenene med beskyttelse, men ikke for alle sykdommer. Cellulær immunitet eller slimhinneimmunitet kan være viktigere for noen infeksjoner.
Maternal immunitet
Maternal immunitet er overføring av immunitet fra mordyr til avkom som hos produksjonsdyr skjer via råmelk eller melk.
– Det er viktig at unge dyr får nok antistoffer den første levetiden. Antistoffer overført fra mor til speddyr kan også hemme vaksineresponsen, noe vi må ta hensyn til når tidspunkt for vaksinering av unge dyr velges, påpeker Kari.
Flokkimmunitet
Hun tok opp smittedynamikk og flokkimmunitet. Et av formålene med vaksinering er å oppnå flokkimmunitet.
– Vi vaksinerer både for individets egen del, men også for å oppnå flokkimmunitet. Vaksinasjon vil redusere antall mottakelige individer i en flokk slik at smittepresset og spredningshastigheten går ned. Dette bidrar til beskyttelse også av individer som ikke er vaksinert.
Hvordan gis vaksine?
.jpg)
– Vi kan sjelden regne med 100 prosent effekt av vaksiner. Effekten avhenger mye av vaksinetype og hva det vaksineres mot, sier forsker og veterinær ved seksjon for immunologi og virologi, Kari Lybeck ved Veterinærinstituttet. Foto: Veterinærinstituttet
Jeg snakket også om hvordan man gir vaksiner ved intramuskulær, subkutan eller intradermal injeksjon, og gikk litt mer i dybden på slimhinnevaksiner som gis intranasalt eller oralt. Gis vaksinen ved injeksjon, vil ikke alltid beskyttelsen på slimhinnene være god nok. Derfor lages det også slimhinnevaksiner mot infeksjoner der lokal immunitet på slimhinnene er viktig. På slimhinnene vil immunsystemet imidlertid hindre respons mot ikke-skadelige organismer eller antigener. Man må overkomme denne toleransen samtidig som antigenet ikke må bli degradert i for eksempel magesekk når man lager slimhinnevaksiner, sier Kari.
Vaksinasjon av gris og storfe
– Jeg fortalte om vaksinasjon av gris og storfe i en annen forelesning. Vi vaksinerer gris mot relativt få sykdommer i Norge, sammenliknet med mange andre land. Jeg tok for meg ulike sykdommer det kan være aktuelt å vaksinere mot, anbefalt vaksinasjonsregime og mulige effekter av vaksinasjon mot disse infeksjonene. I smågrisproduksjon vaksinerer vi særlig mot spedgrisdiaré forårsaket av E. coli, rødsjuke og parvovirusinfeksjon. Andre vaksiner som kan være aktuelle i smågrisproduksjon er mot ødemsjuke eller avvenningsdiaré. Det er også andre vaksiner som kan brukes i smågrisproduksjonen eller andre produksjonsformer som foredlingsbesetninger. Dette gjelder vaksiner mot circovirus (PVC2), transportsjuke, APP, adenomatose og nysesjuke. Med unntak av vaksinasjon i smågrisproduksjon mot spedgrisdiare, rødsjuke og parvovirus, vaksineres det som regel kun etter en vurdering av situasjonen og gjerne etter at infeksjonen er bekreftet med en laboratoriediagnose, understreker Lybeck.
Få aktuelle sykdommer
– På storfe er det ganske få aktuelle sykdommer å vaksinere mot. Det finnes vaksiner mot miltbrannsemfysem, luftveislidelser, ringorm, kalvediare og mastitt. Jeg kom inn på når det kan være aktuelt å vaksinere mot disse sykdommene og mulige effekt av vaksinasjon. Bruk av disse vaksinene gjøres som regel etter en vurdering av situasjonen. Bruk av vaksiner mot luftveisinfeksjoner er generelt omstridt. Vaksinasjon mot ringorm gjøres kun i besetninger med påvist infeksjon og som sanerer, da vaksinasjon kan skjule smitte, opplyser Kari Lybeck til slutt.