Bekjempelse av afrikansk svinepest
Hovedtemaet til Ole-Herman Tronerud fra Mattilsynet på Veterinærdagene var bekjempelse av afrikansk svinepest. – Vi må hindre at smitten kommer inn over landegrensene med målrettede tiltak. Dernest bør vi redusere reiseaktiviteten i europeiske land hvor smitten er utbredt, understreker han.
Ole-Herman Tronerud er fungerende direktør for avdeling regelverk og kontroll på Mattilsynets hovedkontor. Han forteller at det i Norge er et generelt regelverk med åpne hjemler for å bekjempe et eventuelt sykdomsutbrudd på villsvin.
– Se bare hvordan Tsjekkia håndterte sitt utbrudd av afrikansk svinepest. De har klart å fjerne den alvorlige virussykdommen i sin villsvinpopulasjon. Virkemidlene de har brukt kan bli aktuelle også i Norge ved et slikt utbrudd. Her snakker vi om alt fra jaktforbud til nedstengning av områder som defineres innenfor soner. Tsjekkia brukte snikskyttere fra forsvar og politi for å utrydde villsvin i området. Jegere fikk dusør for å skyte ut villsvin i områder med høy smitte.
Hvilke tiltak er best?
– Belgia, som også har påvist afrikansk svinepest, har gjort mange av de samme tiltakene med aktivt å redusere bestanden. I Tyskland har nok mange villsvin kommet over fra Polen. Her er det i tillegg satt opp gjerder for å hindre spredning av villsvin fra områder med påvist smitte, sier Ole-Herman. Han kan fortelle at det er usikkert hvilke tiltak som blir aktuelle i Norge.
– Det avhenger av hvor smitten kommer inn. Hvilke tiltak bør iverksettes i området der smitten oppstår? Det er ikke sikkert inngjerding eller aktiv utskyting av villsvinbestanden i tett befolkede områder er de mest fornuftige tiltakene. Hvert enkelt tilfelle må vurderes nøye før riktige tiltak iverksettes, sier han.
Mattilsynet har vide hjemler for å bekjempe smittsomme dyresykdommer.
Ikke påvist afrikansk svinepest i Sverige
– Til nå er det ikke påvist afrikansk svinepest i Sverige og smitte via levende dyr som kommer gående er nok heller ikke den mest aktuelle smitteveien slik vi ser det nå. Dersom virussykdommen kommer til Sverige, vil den nok på et eller annet tidspunkt spre seg med dyr til Norge. Landene i Nord-Europa som har smitten, har ikke lykkes med å fjerne afrikansk svinepest fra sine populasjoner. Villsvinbestanden i Norge er nå en norsk populasjon og vi vet lite om hvor mange dyr som vandrer over grensen. Vi har også suggegrupper som formerer seg i Norge og får flere unger.
Frykter smitte
Mattilsynet frykter smitte av afrikansk svinepest.
– Det gjelder i mindre grad for den svenske villsvinpopulasjonen som kommer til Norge. Frykten er at folk på reise tar med seg smitte i produkter som kommer fra syke dyr og som deretter kan havne i norsk fauna. Det kan være lastebilsjåfører eller turister som kommer fra land med afrikansk svinepest og som tar med seg for eksempel infisert lokalt svinekjøtt eller spekeprodukter til Norge. Overlevelsesevnen til afrikansk svinepestvirus har vist seg å være lang i kaldere klima. Jegere som har vært på jakt i områder med afrikansk svinepest kan dra med seg smitten på klær eller jaktutstyr, sier Tronerud.
– Derfor må alle matrester kastes i sikre søppelkasser slik at vi har kontroll på produkter som kan avgi smitte. På grenseoverganger og rasteplasser langs hovedveiene har vi hengt opp plakater på forskjellige språk med informasjon om afrikanske svinepest og smitterisiko.
Handlingsplan mot villsvin
– I Norge har vi en handlingsplan mot villsvin der et av tiltakene er at det nå gis godtgjørelse for innlevering av prøver fra dyr som er felt under jakt. Håpet er å øke avskytningen av villpopulasjonen. Det er gjort en del tiltak både med informasjon, godtgjørelse og prøvetaking av dyr, slik at vi får en god oversikt over helsestatus i villsvinpopulasjonen. Vi jobber også aktivt med å motivere jegere til å bidra til å redusere bestanden, forteller Tronerud
Han sier at den overhengende faren er at afrikansk svinepest etablerer seg i områder med norsk tamsvinpopulasjon.
– Dette må vi for enhver pris unngå.
Problemet tas på alvor
– Både politikere og forvaltning tar problemet på høyeste alvor. Landbruks- og matdepartementet følger nøye opp tiltakene i handlingsplanen, ifølge Tronerud.
Han opplyser at det jobbes med flere av tiltakene nevnt i handlingsplanen.
– Miljødirektoratet ser for eksempel på dette med bruk av hjelpemidler under jakt og utskytning av villsvin. Dette er nattaktive dyr der jegere kan ha en fordel med bruk av kunstig lys.
Ingen gode målesystemer
– Så langt er det ingen land som har gode systemer for å måle villsvinbestanden. Det jobbes med dette for å skaffe best mulig grunnlag. Et mulig tiltak er muligheten for å kunne varsle om villsvin observert i et område eller som er sett under jakt på andre arter. Villsvin er observert så langt nord som i Trøndelag. Det er viktig å følge opp handlingsplanen og grunneiere viser vilje til aktivt å jakte på villsvin i sine områder. Vi har et godt samarbeid med grunneiere, skogeiere og jegere, som var med i utarbeidelsen av handlingsplanen. Vi har også et godt samarbeid med Norges Bondelag som har hjulpet oss med å henge opp informasjonsmateriell/plakater på rasteplasser.
Avsperring av større områder
– Et utbrudd av afrikansk svinepest kan medføre store begrensninger i forhold til fri ferdsel i naturen. Det kan også bli aktuelt å sperre av større områder med hjelp av politi og sivilforsvar som vokter områder der det pågår avliving av villsvin med virussykdommen. Det er vilje til å bruke drastiske tiltak for å få bukt med et eventuelt smitteutbrudd. Det er ikke gitt at man vil lykkes med slik innsats. Smitten kan oppstå i områder der det fysisk kan være vanskelig å komme inn for å få bukt med smitten, avslutter Ole-Herman Tronerud.