Trusselbilde

– Økt reising til utlandet er uten tvil en trussel. På landdyrsiden importerer vi lite dyr, men vi har klare utfordringer med kjæledyr vi tar med på utenlandsreiser eller som vi importerer. Det er også en stor utfordring med avl på dyr der man er mest opptatt av utseende og ikke funksjon. Dette skaper særdeles dårlig dyrevelferd og noe vi må få slutt på, understreker Moseng.

Gode overvåkningsprogrammer

– Hvilken betydning har målrettet og kontinuerlig overvåking og forebygging for å opprettholde god dyrehelse i Norge?

– Med gode overvåkningsprogrammer kan vi tidlig oppdage og slå ned på sykdomsutbrudd. Dermed slipper vi kostbare behandlingsregimer på dyr og mennesker. Her snakker vi ikke bare om dyrehelse, men også om folkehelse. Færre syke dyr gir mindre klimaavtrykk og bedre bærekraft på landdyrsiden, som vil gi bedre folkehelse og bygge opp under Én-helse tankegangen. Veterinærinstituttet har hatt tilgang på gode overvåkningsprogrammer og data i utarbeidelsen av Dyrehelserapporten. Det er viktig at alle involverte parter får et eierskap til innsamlede data om dyrehold slik at vi kan sette inn riktige beredskapstiltak for å forbedre norsk dyrehelse og dyrevelferd.

Lite antibiotikabruk

Dyrehelserapporten slår fast at det er mindre antibiotikabruk blant friske dyr, god dyrevelferd og bærekraftig husdyrproduksjon. Dette påvirker dyreeiernes omdømme.

– Vi er stolte over å være på verdenstoppen med lite antibiotikabruk, som bidrar til mindre antibiotikaresistens. Veterinærforeningen har, sammen med Veterinærinstituttet og Mattilsynet, utarbeidet nye retningslinjer til hvordan man skal håndtere antibiotikaresistens på hest og smådyr, som er er en viktig del av dyrehelsa, sier Moseng.

Forbedringspotensial

– Helsa til smådyr er generelt god, men vi har et forbedringspotensial særlig med avl. Det importeres få landdyr og vi har gode overvåkningssystemer i næringen, sier hun.

– Dette skal vi være stolte over, men dessverre er ikke situasjonen den samme for smådyr. Avlsutfordringene er store, og reise med kjæledyr over landegrensene er et problem. Til nå har vi ikke hatt gode helsedata på smådyr, men med det nye diagnoseregisteret Pyramidion, som innhenter diagnosedata fra flere smådyrklinikker i Norge, kan vi tidlig avdekke smitte mellom dyr og mennesker.

Obligatorisk ID-merking

– Veterinærforeningen har vært en pådriver for forskriftsmessig ID-merking av dyr. Nå er saken til utredning hos Mattilsynet etter at Landbruks- og matdepartementet ville ha en nærmere utredning. Heldigvis er de fleste dyr ID-merket i dag, men for å få en fullstendig oversikt, må vi ha en forskriftsfestet og obligatorisk ID-merking for å trekke de beste dataene ut av systemet, påpeker Moseng.

Trusselbilde

I rapporten er det også søkelys på viltlevende dyr og det har vært en økning i villsvinstammen som oppfattes som et trusselbilde.

– Vi vil ha en nullvisjon i forhold til villsvin som defineres som en fremmed art av vitenskapskomiteen for mat og miljø. Villsvin har spredd afrikansk svinepest i europeiske land og det er en virussykdom vi ikke vil ha inn i Norge. Det er også en stor utfordring at villsvin er bærere av salmonella og parasitter. Derfor er det gledelig at Dyrehelserapporten har viet afrikansk svinepest så stor oppmerksomhet fordi det ikke finnes noen behandling mot sykdommen, fastslår Moseng, som mener god biosikkerhet kan være med på å forebygge smitte.

– I løpet av høsten vil Veterinærinstituttet gjennomføre en spørreundersøkelse om biosikkerhet og rutiner. Det er viktig å følge dette opp nøye slik at dyrehelsa og dyrevelferden blir bedre for å hindre smitteutbrudd mellom dyr og mennesker, sier Torill Moseng til slutt.