Case

Kollegaene spiste lunsj. Ulf, gruppens nestor sjekket fotballresultatene som vanlig, Beate tenkte på hvordan hun skulle strikke neste pinne, mens Eva drømte seg til ferieturen med sin studerende samboer. Bare Per, den unge veterinæren så opp da Turid dumpet ned på stolen, rød i toppen og samtidig tydelig oppgitt. – Dette var helt ille, stønnet Turid. Opptrinnet overrasket, for Turid var godt voksen og erfaringsrik. –Selv om jeg er faglig trygg og vet hvordan jeg skal gjøre jobben, så opplever jeg innimellom at jeg ikke strekker til. Slik som nå, da jeg ble så frustrert at jeg eksploderte foran en kunde. Helt amatørmessig. Så uprofesjonelt!

– Du er da virkelig profesjonell, du som er en faglig spydspiss og like opptatt av perfeksjonisme som meg, sympatiserte Ulf. Det er jo vår faglighet og prestasjoner som gjør oss til profesjonelle veterinær. Og..

– Vent litt, avbrøt Eva – Dette var et spennende tema. For selv om veterinærfaget er selve grunnmuren, så er spørsmålet om det er tilstrekkelig for å være profesjonell? Når vi står overfor en faglig problemstilling, trenger vi praktiske ferdigheter. Forblir kunnskapen i eget hode, er den nærmest verdiløs.

– Da må jo profesjonalitet handle om å være en dyktig fagperson og problemløser, oppsummerte Per.

– I min virkelighet holder dette ikke for den er proppfull av følelser, opplevelser, behov og moralske dilemmaer, innskjøt Beate. Derfor blir samarbeid gjerne krevende. Jeg skjønner godt Turids opplevelse, den har jeg kjent på flere ganger selv, mest på hjemmebane.

– DNVs profesjonsetiske retningslinjer viser oss nettopp at vi trenger noe mer for å være profesjonelle, fortsatte Beate. Der utfordres vi til å opptre med respekt. At vi er rollemodeller for ønsket atferd og bidrar til et godt arbeidsmiljø. Det faller jo helt utenom selve veterinærfaget og likevel er det avgjørende for å kunne samarbeide, prestere og opprettholde et godt omdømme, ikke sant?

– Slik tenker jeg også, ivret Per. Han var relativt ny i jobben og samtalene inspirerte han. Fordi de satte ord på viktige forhold og han ble bedre kjent med kollegaene.

– Kundene vurderer oss neppe som profesjonelle hvis vi skulle glemme vår folkeskikk, selv om vi er ovenpå både faglig og metodisk.

– Se her, utbrøt Eva, hun bladde opp i det siste tidsskriftet. -Kanskje kan artikkelserien LederSkapet gi oss flere refleksjoner omkring profesjonalitet og andre temaer vi er opptatt av. Skulle vi invitere Anne- Barbro hit?

Hva lærte kollegene: En enkel episode på jobben kan utløse en spennende samtale. Å snakke om ting utenom det vanlige kan bringe folk ut av sin tilvante lunsjmodustenkning.

Hva kan vi lære av dette: En god lunsjsamtale kan sette i gang en bevisstgjørende prosess. Noe som kan være både lærerikt og inspirerende. Folk blir bedre kjent med seg selv og andre ved å tenke høyt sammen.

Til ettertanke:

• ■ Hva legger du i begrepet profesjonalitet?

A. Personlig kompetanse

1) Selvbevissthet

Du kjenner deg selv og vet hva du står for. Du er bevisst dine kjerneverdier og dine holdninger til deg selv og andre. Du forstår hva som trigger dine emosjoner, gjenkjenner dem og forstår hvilken effekt de har på deg og ditt arbeid. Du kjenner dine behov, styrker, begrensninger, ditt ansvar og handlekraft. Du har selvtillit uten å være selvgod og ivaretar egne behov uten å være selvhøytidelig. Dette gir deg en indre trygghet. Derfor spør du gjerne om hjelp.

• ■ Hvilke emosjoner griper deg mest når noe går deg imot?

2) Selvkontroll

Du er oppriktig i din væremåte, viser personlig integritet, vekker tillit. Du er initiativrik også i forhold til endringer. Derfor søker du hele tiden etter læring og utvikling. Du kontrollerer dine impulser og velger en fornuftig reaksjon, selv når du er opprørt. For når du responderer på en hendelse først etter at du har tenkt deg litt om, begrenser du skadelig atferd.

Du ivaretar egne behov og fremmer meninger på en real og liketil måte. Du vet at emosjoner er smittsomt, derfor er du positiv og optimistisk, uten å være naiv eller tilgjort. For verken atferd eller humør er en privatsak, det påvirker også andre.

• ■ Hvordan styrer du deg selv når noe går deg imot?

B. Sosial kompetanse

3) Sosial bevissthet

Du har flyttet perspektivet fra ditt narsissistiske deg til det mer uselviske. Du er genuint interessert i dem rundt deg. Er empatisk og forstår hvordan andre har det. Hvordan samspill utvikles og styrkes. Hva som trengs for at andre skal oppleve seg sett, verdsatt og inkludert. Du vet at kommunikasjon er viktig, både den verbale og nonverbale samt effekten den har på andre og på samarbeidet.

Sosial bevissthet har en tilleggsdimensjon; du kjenner virksomhetens historie og samfunnsrolle. Vet hvordan intern informasjon løper og hvor beslutninger tas. Forstår hvilke tjenester som tilbys hvem og på hvilket nivå servicen skal være. Hvordan du best kan møte kollegaer og kunder.

• ■ Hvordan viser du andre at du er oppriktig opptatt av dem?

4) Sosial regulering

Du jobber via dine og andres emosjoner. Din atferd gir resonans, derfor trives andre sammen med deg. De vil gjerne være på ditt lag for du er en inspirerende kultur- og teambygger. Du er en katalysator i endringsarbeid. Motiverer andre til innsats, anerkjenner dem som mestrer og gleder deg over andres suksess. Bruker ulike strategier for å øke trivselen, forbedre prestasjonene og for å innfri målene. Du styrer deg selv i sosiale sammenhenger uten å være manipulerende. Du er fleksibel uten å miste deg selv.

• ■ Hvordan får du andre til å føle seg vel i ditt nærvær, selv når ting er komplisert?

   

  

Faglig dyktig eller profesjonell?

– Min erfaring er den, Beate hevet stemmen for å understreke sitt poeng, at det emosjonelle fagområdet kommer i skyggen av faglig og metodisk kunnskapsfelt. Min påstand er at emosjonell kompetanse er for lavt påaktet. Hvem kjenner til en systematisk utviklingsstrategi hos oss? Helst noe som varer over tid, for her blir vi neppe utlært. Hvorfor prioriteres det ikke? Beate fortsatte å stille spørsmål.

– Ser vi ikke potensialet som ligger i å utvikle vår emosjonelle intelligens? Premierer vi faglig utvikling fremfor andre fagfelt? Er vi for opptatt med å administrere oss selv og andre slik at det ikke blir tid til å profesjonalisere oss? Hvis så, hvordan kan vi da bli profesjonelle i vårt virke?

– Se til NHH, ivret Eva som sendte en varm tanke til samboeren som studerte der. Underviserne Ims og Pedersen tok initiativ til å legge inn et verdifilter i undervisningen. De ville bygge karakter og holdninger hos studentene, slik at dannelse og etikk ble en del av økonomifagene.

Så hvordan er det hos oss?

– Datteren min begynner på veterinærstudiet til høsten, fortalte Beate. Siden NMBU er opptatt av profesjonalitet, er det nå lagt inn fag som skal gi studentene bevissthet og verktøy til å kunne håndtere hverdagen bedre som veterinær. Turid sukket og ønsket hun hadde vært mer klar over betydningen av emosjonell intelligens langt tidligere i livet. – Men er det egentlig for sent da, spurte Per.

– Nå trenger vi å sortere i begrepene dere har brukt. For hvordan skjelner dere mellom kunnskap og kompetanse?