Hva er gammelt og nytt?
Sauenæringen er en tradisjonell næring, men med blant annet bioteknologi har vi fått nye og trygge vaksiner tilgjengelig mot flere sykdommer. – Det er vaksine mot munnskurv, mot toksoplasmose, autogene vaksiner mot leddbetennelser hos lam og mastittvaksine. Siden 1960-tallet har de tradisjonelle clostridievaksinene vært benyttet i stor grad som nærmest eneste vaksine i saueholdet, sier veterinær Are Krohg.
– En av de største utfordringene har tidligere vært risiko for «blindpassasjerer» ved bruk av levende vaksiner. Levende vaksiner har vært nødvendig for godt immunsvar mot en del av de aktuelle smittestoffene i det norske saueholdet. Så sent som på 1990-tallet ble sykdom spredt med forurensede levende vaksiner. Både bedre prosedyrer hos vaksineprodusenter og moderne bioteknologi har bidratt til trygge vaksiner, også de med svekkede levende smittestoff, slik som i toksoplasma og munnkurvvaksinene, sier Krohg.
– I framtiden vil kanskje både DNA-, mRNA-, og vektorvaksiner kunne øke tilgangen på trygge og gode vaksiner ytterligere. Det skjer mye spennende på denne fronten, og koronapandemien har satt fart i forskning på vaksineteknologi, legger han til.
Forebyggende verktøy
.jpg)
– I framtiden vil kanskje både DNA-, mRNA-, og vektorvaksiner kunne øke tilgangen på trygge og gode vaksiner ytterligere, sier veterinær Are Krohg. Foto: privat
Til daglig jobber Are i Nord- og Sør-Fron kommune i Innlandet i et veterinærfellesskap med både produksjonsdyr, hest og smådyr. Selv holder han mest på med produksjonsdyr, men på vakt blir det også noen hunder og katter som pasienter. Han har eget sauehold og er godt kjent med både de tradisjonelle og nye vaksinene. På spørsmål om hva som er den største forskjellen i vaksinesammenheng, svarer han:
– Den store strukturrasjonaliseringen i sauebruket har ført til større bruk. Vaksiner er blitt et ekstremt viktige hjelpemiddel i håndteringen av sykdom i besetningene. Vaksiner brukes som forebyggende tiltak i store besetninger der sykdom kan få store velferdsmessige og økonomiske konsekvenser.
Tilpasset vaksineprotokoll
En tilpasset vaksineprotokoll til de enkelte bruk og utfordringer der er sammen med annet forebyggende helsearbeid med på å redusere både sykeligheten og dødeligheten i sauebesetningene. – Bruk av blant annet autogen vaksine mot leddbetennelser hos spedlam forårsaket av Streptococcus dysgalactiae, har bidratt til kraftig reduksjon i behovet for antibiotikabruk og bedret dyrevelferden i enkeltbesetninger, sier Krohg.
Individuelt tilpassede vaksinasjonsprogram
Ut fra både dyrevelferd og dyrehelse er økt bruk av vaksiner ifølge Are et godt hjelpemiddel. På spørsmål om hvordan han ser for seg utviklingen fremover med bruk av vaksiner, svarer han:
– De blir mer vanlige å bruke i enkeltbesetninger for å få kontroll på sykdommer. Det kommer til å bli økende grad av individuelt tilpassede vaksinasjonsprogram i besetninger. Etter hvert som produksjonen av vaksiner blir billigere, vil flere besetninger få glede av dem.
Viktig virkemiddel
– Hvor viktig er vaksinen for et godt dyrehold i Norge?
– Vi har gode dyrehold uten omfattende vaksinasjonsprogram. Etter hvert som besetningene blir større blir både mulige smittede, og konsekvensene av smitte større. Da er vaksiner et viktig virkemiddel for å kontrollere sykdommer i kombinasjon med annet forebyggende helsearbeid, avslutter Are Krohg.