Bukt med alvorlige sykdommer

– Det positive med rapporten er at alvorlige dyresykdommer med pågående utbrudd, nå ser ut til å gå mot en avslutning. Det gjelder blant annet ondartet fotråte på sau og MRSA på svin. Jeg opplever at dyreeiere, næring, forvaltningsstøtte og myndigheter, har evnet å iverksette forebyggende tiltak for å hindre utbrudd. To konkrete eksempler er fugleinfluensa, der vi bank i bordet, ikke har hatt utbrudd av influensaen i kommersielle fjørfehold. Det kan ha noe med både næringens smittevernforebyggende arbeid å gjøre, men også med portforbud som ble innført. Det andre eksempelet er covid-19 der vi så langt har unngått smitteutbrudd i minkfarmer. Både fugleinfluensa i kommersielle fjørfehold og covid-19 smitte på mink, er utbrudd som våre naboland har hatt flere av og som krever mye både håndterings- og kostnadsmessig sett.

God dyrehelse

– Dyrehelserapporten omtaler enkelte salmonellautbrudd i 2020. Ser vi på rapporten i en bredere sammenheng har vi all grunn til å være stolte av vår gode dyrehelse. Det er mange som skal dele æren av dette arbeidet. Vi har et unikt samarbeid mellom dyreeiere, veterinærer, næring, forvaltning og kunnskapsinstitusjonene. Dette er avgjørende for å oppdage og håndtere sykdomsutbrudd raskt. Jeg synes Dyrehelserapporten, utarbeidet av Veterinærinstituttet, er godt skrevet og oppsummerer godt de områdene Mattilsynet er opptatt av.

Norge er i tet

Samarbeidet mellom alle utøvende parter er viktig for god dyrehelse og dyrevelferd.

– Dyreeiere har ansvaret for sine dyr og har en viktig oppgave med å forebygge sykdommer. Her kan nevnes reduksjon i antibiotikabruk. På dette området er Norge i tet og vi har redusert faren for antibiotikaresistens. Det har en sentral plass i Én-helse tankegangen – dyr, menneske og miljø. Både dyreeiere, praktiserende veterinærer, næring, kunnskapsinstitusjonene med sin kunnskapsproduksjon og Mattilsynet som forvaltningsorgan, har viktige roller i å oppdage, håndtere og hindre sykdomsutbrudd. Et slikt godt samarbeid gjør det mulig å bevare den gode dyrehelsa, sier Godal.

Restriktiv håndheving

Mange mener mye om EØS-avtalen. Er avtalen ut fra et veterinært perspektiv viktig for å ivareta god dyrevelferd og dyrehelse?

– Jeg ønsker ikke å uttale meg om de politiske aspektene av EØS-avtalen, men arbeidet vi ser i forbindelse med ny dyrehelseforordning og som skal implementeres i norsk rett til høsten, viser at vi har en god dokumentasjon av status på mange sykdommer vi ikke har i Norge og dermed kan argumentere for et høyere beskyttelsesnivå. Regelverket åpner opp for en meget restriktiv håndheving av dyr og mat som skal tas inn til Norge. Dette er godt regulert gjennom dyrehelseforordningen som er en del av EØS-avtalen, sier Godal til slutt.