Leder

Ny kunnskap og innsats gir bedre dyrevelferd

Steinar Tessem

Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift

Oppslagene på NRK nylig om dårlig dyrevelferd i svinebesetninger viser at det må jobbes for å få ting på stell. Brukt på rette måten kan det som kom frem på NRK bidra til at alle som har ansvar og innflytelse i svinenæringen blir motivert til at lignende innslag sjelden eller aldri vil forekomme. Antagelig er det mulig å få til. Uansett er det viktig å ha dette som mål.

Positivt er det at dyrevelferden for gris har blitt bedre de siste årene (side 280). Både offentlige statistikker og tall fra Helsegrissystemet dokumenterer dette. Alvorlige brudd på dyrevelferden viser likevel at det må jobbes med å sikre at regelverket følges.

Det viktigste tiltaket i dyrevelferdsprogrammet for svin, som trådte i kraft 1. januar 2019, er veterinærbesøket for obligatorisk rådgivning. Det skal gjennomføres minst én til tre ganger i året. Her gjennomgår veterinæren sammen med produsenten hele besetningen og viktige faktorer for dyrevelferden.

Nå kommer dyrevelferdsprogrammet for storfe (side 290). Det vil gjelde fra 1. januar 2022. Hovedformålet er å sikre en kontinuerlig forbedring av velferden hos norske storfe og dokumentere status. Veterinærbesøket er en viktig del også i dette dyrevelferdsprogrammet.

Flåttbårne infeksjoner kan gi sykdom hos mennesker og hos hund og katt. Fagartikkelen denne gangen omhandler en undersøkelse av Borrelia spp. i skogflått samlet fra katter og hunder i Norge (side 284). Helsemyndighetene i 30 europeiske land anser vektorbårne sykdommer som den største trusselen klimaendringene kan føre med seg. Lyme borreliose og skogflåttencefalitt (TBE) fremheves som de to største truslene. Dette understreker hvor viktig det er å overvåke skogflåttens utbredelse i Norge.

I portrettet (side 318) sier professor Maria Stokstad at Norge må delta i den veterinære dugnaden sammen med andre nasjoner for å innhente ny kunnskap. Det krever at vi kjenner våre forhold godt, og at vi er flinke til å evaluere forskning og vurdere relevans for norske forhold.

Faglig oppdatering var kjernen på de nylig avholdte Veterinærdagene (side 294-317). Årets seksjoner innen akvamedisin, produksjonsdyr/veterinær samfunnsmedisin, hest og smådyr hadde alle aktuelle temaer tilpasset dagens spesielle situasjon.

Dyrehelserapporten 2020 ble lansert på Veterinærdagene. Rapporten utarbeidet av Veterinærinstituttet dokumenterer god dyrehelse her til lands. At tilstanden er god skyldes målrettet innsats gjennom lang tid.

Paneldebatten under Veterinærdagene om den nylig utgitte boka, «Dyrehelsa i Norge – Veterinærvesenets historie», viste at dyrehelse og dyrevelferd har vært og vil være en viktig del av samfunnsutviklingen fremover.