Salmonella på villsvin

I Sverige er forekomstene av matbårne zoonotiske bakterier hos villsvin undersøkt.

– Funnene indikerer en høyere forekomst av salmonella på villsvin felt under jakt i Sverige enn i Norge, sier Carl Andreas.

I Sverige er det også påvist antistoffer mot Mycoplasma hyopneumoniae, årsaken til smittsom grisehoste i om lag en fjerdedel av prøvene som er undersøkt. Dette smittestoffet er utryddet i den norske tamsvinbestanden med siste påvisning i 2008. Siden den gang er besetningene nøye overvåket og det er ikke funnet påviste tilfeller.

– Vi vil unngå å få tilbake smittestoffet i norske tamsvinbesetninger og noe vi må være ekstra oppmerksomme på dersom villsvin i Norge har smittestoffet i seg. Men så langt har vi ikke påvist antistoff mot M. hyopneumoniae i prøver fra villsvin felt i Norge. Forskjellen mellom Norge og Sverige er at smittestoffet også finnes i den svenske tamsvinpopulasjonen, og det kan ikke utelukkes at smitte mellom tamsvin og villsvin i Sverige påvirker forekomstene der.

Forsvarlig håndtering

I Norge er det vedtatt en handlingsplan mot villsvin der målet er at det skal være færrest mulig villsvin på minst mulig geografisk område.

– Dette er et ambisiøst mål, og samtidig er det slik at så lenge det finnes villsvin i Norge ønsker vi å ha best mulig oversikt over både bestandens utbredelse og størrelse, samt helsestatus, understreker Grøntvedt.

Siden juli 2020 har Mattilsynet utbetalt en godtgjørelse for innsendte prøver til villsvinhelseovervåkingsprogrammet. Prøver fra hanndyr honoreres med 500 kroner i tillegg til 1500 kroner for innsendte prøver fra hunndyr. Påtrufne døde eller trafikkdrepte villsvin godtgjøres med 2000 kroner. Salmonella er et godt eksempel på en bakterie som kan gi sjukdom hos mennesker vi ønsker å ha god oversikt over, og der det er svært lav forekomst i den norske tamsvinpopulasjonen. Det er en del virkemidler i håndteringen av villsvin som er koblet opp mot helseovervåkingen.

Afrikansk svinepest

Veterinærinstituttet er spesielt opptatt av afrikansk svinepest. Villsvin har de siste ti årene ført til spredning og opprettholdelse av afrikansk svinepestvirus i Europa.

– Det er primært syke og døde villsvin som er påtruffet i tillegg til trafikkdrepte vi er spesielt opptatt av å undersøke med tanke på afrikansk svinepest. Fra 2020 og frem til i dag har vi mottatt prøver fra seks dyr – tre påtrufne døde villsvin og tre trafikkdrepte. De ble undersøkt for både afrikansk og klassisk svinepest uten påviste smittestoffer. Ut fra beredskapshensyn er villsvin en potensielt viktig bestand både for introduksjon og opprettholdelse av afrikansk svinepestvirus. Derfor er Mattilsynet og Veterinærinstituttet opptatt av smittevern og biosikkerhet på tam og villsvin. Det er gjennomført informasjonskampanjer og hengt opp plakater på rasteplasser langs norske veier, i tillegg til målrettede kampanjer for jegere.

Asykdom

Afrikansk svinepest er listeført som en Asykdom i Norge og er en internasjonalt listeført sjukdom i EU og OIE (verdens dyrehelseorganisasjon).

– Dette er kanskje den mest alvorlige smittsomme sykdommen på svin som vi for enhver pris vil unngå å få inn i tam og villsvinpopulasjonen. Påvisning av afrikansk svinepest hos villsvin kan påvirke tamsvinnæringa, slik som for eksempel i Belgia og Tyskland på grunn av at mange tredjeland ikke importerer svin eller svineprodukter fra land hvor sjukdommen er påvist, selv om det kun er påvist hos villsvin.

Carl Andreas kan videre fortelle at danskene har beregnet konsekvensene av afrikansk svinepest på deres svinenæring.

– Vi snakker om tap i milliardklassen. Derfor er villsvin en uønsket art i Danmark og de har gått enda lengre enn i Norge ved å bygge et villsvingjerde mot grensen til Tyskland for å unngå at villsvin kommer inn i landet, sier han til slutt.