Med fiskevelferd på dagsordenen

Brit er veterinær og fagansvarlig for fiskehelse- og velferd hos Veterinærinstituttet. Hun har gjennom en lang yrkeskarriere hatt fokus på fiskens ve og vel, både som daglig leder i oppdretts-anlegg, og som fiskehelseveterinær.

Oppmerksomheten rundt dyrevelferd/fiskevelferd i samfunnet øker, men til tross for gode intensjoner, er det store utfordringer knyttet til fiskens velferd i oppdrettsnæringa. Det er i matfiskproduksjonen vi hører mest om dødelighet og dårlig velferd, men selv er Brit kanskje aller mest engasjert i settefiskproduksjonen. Hun mener det i mange anlegg produseres mer fisk enn det egentlig er ressurser til.

Laksen har et enormt vekstpotensial som det er fristende å utnytte helt fra startfôringa, og det kan være negativt for velferd og helse senere i livet. Brit er opptatt av hverdagsvelferden, og at velferdsviljen må helt til topps i oppdrettsselskapene. God fiskevelferd vil ofte gi en økonomisk gevinst, men økonomiske hensyn trumfer også mange ganger velferdshensyn. De aller fleste som jobber nærmest fisken er veldig opptatt av fiskens velferd, men de er i mange tilfeller skviset mellom hensynet til velferd og selskapets økonomi.

Håpet er at den nye fiskevelferdsprisen skal motivere til økt innsats for fiskevelferden. Både oppdrettsfirmaer, utstyrsprodusenter, fiskehelsepersonell og forskere utfordres til å delta i «konkurransen» ved å innføre små eller store konkrete tiltak som bidrar til økt velferd for fisken.

Brit forteller at det fortsatt mangler objektive mål på hva som er god fiskevelferd. Det finnes velferdsindikatorer, men det kan likevel være vanskelig å se på fisken om den har det bra. Det er mye fokus på sjukdomsoppklaring, og det er nødvendig, men en bør også finne ut hva som er bra for fisken. Hva er for eksempel en robust smolt? Det hadde vært ønskelig med flere objektive mål. Kunne klinisk kjemi bli et nyttig hjelpemiddel for å si noe om hvordan fisken har det? Sammenlignet med andre dyr, brukes dette i svært liten grad på fisk.

Velferdsarbeidet er en kunnskapskrevende prosess, og man bør bruke den kunnskapen man har fra andre dyr, men samtidig huske at de ulike artene har sine egne særpreg og krav som må tas hensyn til. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder arbeidet med fiskevelferd. Velferden er et resultat av daglige driftsforhold, personell og teknologi, og det er svært viktig at disse faktorene tilpasses fiskens behov og ikke omvendt.

Brit framhever viktigheten av å dele erfaringer, både om det som fungerer og det som går skeis. Dette er svært viktig når det gjelder utprøving av nye metoder og nytt utstyr som tas i bruk i oppdrettsanleggene. Målet må være å unngå at samme feil blir gjort flere ganger.

Kunnskapsbasert forvaltning er et annet tema Brit trekker fram. Det forutsetter at vi vet hva som skjer med fisken. Vi må ha gode rapporteringsrutiner slik at vi kan følge fiskegruppene fra start til mål. Hvordan gikk det med fisken? Hva kan vi lære og forbedre? Det jobbes med utvikling av bedre systemer for registrering av dødelighet og dødsårsaker, noe som vil bidra til bedre oversikt over tilstanden i oppdrettsanleggene og gjøre det lettere for oppdretterne å sette inn effektive tiltak.

Fiskehelserapporten 2020, utgitt av Veterinærinstituttet, viser at dødelighetstallene er uakseptabelt høye, og dødeligheten må ned. Lakselus og lusebehandling er på topp når det gjelder årsaker til dødelighet hos laks i oppdrett, og det at vi aksepterer pankreassykdom (Pancreas Disease – PD) er ensbetydende med aksept for dårlig fiskevelferd i definerte soner langs kysten. Rensefiskene som skal bidra til å holde lusepresset nede og dermed redusere håndteringer av laksen, skaper også svært store velferdsutfordringer for fiskeoppdretterne.

Idéen om fiskevelferdsprisen fikk Brit en dag hun syklet hjem fra jobb. Nå er den en realitet, og prisen deles ut for første gang den 25. august under velferdsseminaret på Aqua Nor 2021, verdens største messe for akvakulturteknologi, i Trondheim.

* Fiskevelferdsforumet er en samarbeidsplattform mellom Veterinærinstituttet og Forskningsgruppe Dyrevelferd ved Havforskningsinstituttet.