Uløste gåter

– Prionproteinet som er årsak til disse sykdommene, ble oppdaget og karakterisert i 1982, men til tross for intensiv forskning, er det fremdeles mange uløste gåter knyttet til både dette prionproteinet og de sykdommene det forårsaker, sier stipendiat Siv Meling.

I sitt doktorgradsarbeid har hun forsket på sykdomsprosessen hos unge lam med klassisk skrapesjuke.

– Prionsykdommer har likheter på tvers av artene, og viktige funn hos én art kan gi viktig kunnskap som også kan gjelde andre arter. Skrapesjuke hos sau er ofte sett på som prototypen for prionsykdommer, og den kan fungere som modell for prionsykdommer hos mennesket.

Ulik mottakelighet for sykdommen

Forekomsten av prionsykdommer hos pattedyr i Norge overvåkes årlig, og påviste tilfeller vil variere over tid på grunn av det komplekse samspillet mellom prionprotein, genotype, altså den informasjonen som ligger i arvematerialet til et individ eller en celle, og andre vertsfaktorer.

– Mottakeligheten for sykdommen er styrt av prion-genet, og hos sau er det registrert 15 forskjellige genotyper som påvirker mottakeligheten fra svært motstandsdyktig til svært mottakelig, forklarer Meling.

– I denne studien fant vi at dersom unge lam av den mest mottakelige genotypen blir smittet ved fødselen, resulterer dette i en «worst case»-situasjon med svært kort inkubasjonstid og en rask utvikling av klinisk sykdom.

Meling og kollegene observerte at den kliniske sykdomsfasen varte i mindre enn to uker, og symptomene var utypiske, men alvorlige.

Fører til immunreaksjon i immunsystemet

Hovedmålet ved studien var å sammenligne analyser av blod fra friske lam og lam med klassisk skrapesjuke. Blodanalysene viste at det pågikk en immunreaksjon i det medfødte immunsystemet i den kliniske sykdomsfasen hos lam med klassisk skrapesjuke. Denne immunreaksjonen ga seg utslag i endringer i konsentrasjonen og sammensetningen av forskjellige proteiner i blodet. Meling oppdaget også endringer i regulering av enkelte gener i blod, lever og hjernevev. Samlet sett viste disse endringene at det pågår en systemisk akutt fase-reaksjon hos unge lam med klassisk skrapesjuke, hvor proteiner og gener som tilhører det medfødte immunsystemet, er endret.

– En slik immunreaksjon er en «første-linje»-respons fra immunforsvaret. Vi vet foreløpig for lite om denne responsen når det gjelder skrapesjuke. En av karakteristikkene til skrapesjuke er nemlig at det ikke settes i gang en slik reaksjon fra immunforsvaret, men vi har nå registrert en slik reaksjon i den siste sykdomsfasen. Men det gjenstår fortsatt å finne ut hva som er den eksakte årsaken eller triggeren av denne responsen.

Viktig med økt kunnskap og forståelse

Meling fremhever at forskning på prionsykdommer er viktig for å øke vår kunnskap og forståelse av sykdommen, og de pågående sykdomsprosessene.

– Målet for fremtiden må være å bringe oss nærmere gode diagnostiske tester på levende dyr og mennesker, og mulige behandlingsformer. Økt kunnskap og forståelse om skrapesjuke hos sau, slik som betydning av genotype, smitteveier og symptomer, vil forbedre metoder for diagnostikk, overvåking og kontroll av sykdommen.

Siv Meling forsvarte sin avhandling «The presence of an acute phase response in experimental classical scrapie in lambs indicates a shift towards a pro-inflammatory status in the clinical terminal stages» fredag 15. januar ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for Produksjonsdyrmedisin.