Meget god dyrehelse

Datagrunnlaget til Dyrehelserapporten kommer fra Veterinærinstituttets undersøkelser, nasjonale overvåkningsprogrammer, øvrig forskning og kunnskapsutvikling om landdyrs helse og velferd i 2020.

– Norsk dyrehelse er meget god og fortsatt i verdenstoppen. Rapporten har primært sett på meldepliktige sykdommer. Konklusjonen er at det er et fåtall av slike sykdommer i den norske dyrepopulasjonen, sier seniorrådgiver og leder for Veterinærinstituttets kompetansesenter for produksjonsdyr, Arvid Reiersen. Han kan fortelle at årsaken til suksess skyldes kontinuerlig arbeid med smittehygiene og med å hindre at sykdommer smitter videre.

– Både historisk og geografisk har vi et godt utgangspunkt fordi det generelt sett er store geografiske avstander mellom gårdene, og at vi ligger i utkanten av Europa.

Nedadgående trend

Dyrehelserapporten 2020 viser at det er relativt få meldte sykdommer i overvåkingsprogrammene.

– Det ble i 2020 registrert noen tilfeller av høypatogent aviær influensavirus i Rogaland og Vestland. Etter påvisninger også i Agder og i Viken i 2021, ser det nå ut som om influensaen er på nedadgående og at vi har klart å «stått han av». Mattilsynet har derfor opphevet portforbudet for fjørfe begrunnet i Aviær-influensa fra 1. juni, sier Reiersen.

Salmonella på katt

– For ett år siden var det et utbrudd av salmonella på flere katter. Vi tror det kan ha en sammenheng med at det var salmonella på ville fugler og at en snøfattig vinter har gjort det lettere for kattene å fange og spise småfuglene. Utbruddet var spesielt stort på Østlandet som hadde lite snø.

– Fortsatt har vi utfordringer med ringorm på storfe. Påviste besetninger i 2020 var på nesten samme nivå som i 2019. Det som kjennetegner Norge er at vi har klart å få til et tett samarbeid mellom næring, forvaltning og kunnskapsstøtte. Det gjør at tiltak med å begrense sykdommer er vellykket. Vi har stor tro på å komme i havn med de norske ringorm-tiltakene, sier Reiersen.

Suksesshistorie

– I 2020 ble det ikke påvist noen tilfeller av ondartet fotråte på sau. Det er første året det har skjedd siden infeksjonen ble påvist i 2008. Dette er en suksesshistorie og vi håper vi ikke påtreffer uoppdagede tilfeller i fremtiden. Med lite saueimport er det et visst håp om at vi kan ha klart å utrydde sykdommen, sier Reiersen.

MRSA på svin

– Det ble heller ikke påvist MRSA på svin i 2020. Vi har i mange år satt søkelyset på den multiresistente bakterien etter at den ble påvist på svin i Norge i 2013. Trenden er god, men det er ikke slik at smitten er utryddet. Det er en stadig utfordring fordi den kan importeres med folk og etablere seg i svinepopulasjonen, sier Reiersen. Han kan fortelle at koronanedstengningen av samfunnet har redusert sannsynligheten for import av MRSA fordi folk reiser betydelig mindre.

– Men vi må hele tiden være på vakt for smittespredning. Svineprodusenter krever testing av sine medarbeidere slik at dyrene beskyttes. MRSA er ikke en sykdom som fører til tap for svinebonden, men tiltakene gjennomføres for å utelukke at bakterien kan bli et smittereservoar for befolkningen. Vi er stolte over å gjøre en innsats for humanhelsa og MRSA er et eksempel på at vi må tenke helhetlig med Én verden - Én helse problematikken.

Førstehåndsobservatører

Dyrehelserapporten retter søkelyset på meldepliktige sykdommer, men det er fortsatt utfordringer med andre sykdommer. Veterinærene spiller en viktig rolle i behandling og håndtering av produksjonsdyrsykdommer. I beredskapssammenheng er tidlig varsling fra veterinærene og bøndene i første linje, avgjørende i kampen for å opprettholde vår gode dyrehelse.

Nedadgående trend

Dyrehelserapporten tar også for seg antibiotikabruk og antibiotikaresistens hos dyr. Antibiotikaforbruket har gått kraftig ned og er en indikasjon på at dyrehelsa har blitt bedre og er en viktig del av Én Helse-tilnærmingen. Forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos produksjonsdyr er lav, men hos enkelte dyrearter har resistensen mot kinolon økt noe. Resultatene tyder på at antibiotikaresistensproblemet er større hos kjæledyr enn hos produksjonsdyr. Dette må vi hele tiden være på vakt mot fordi kjæledyr har et tettere forhold til mennesker og dermed lettere «deler» bakterieflora. Jeg deler Torill Mosengs uttalelse om at det er en større glede å ha friske enn syke dyr, sier Reiersen.

– Vi skal være stolte av arbeidet som myndigheter og næringa med Animalia, TINE, rådgivningsapparater og bønder bidrar med.

Kunnskapsoppbygging

Reiersen håper Dyrehelserapporten 2020 blir viktig for kunnskapsoppbygging når det gjelder sykdommer.

– Første rapport kom i 2019 og vi er i full gang med å planlegge Dyrehelserapporten for 2021 der hovedtemaet blir biosikkerhet. I løpet av høsten vil vi sende ut en spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan biosikkerhet blir opplevd av både veterinærer og øvrige involverte grupper. Vi håper resultatene fra spørreundersøkelsen vil dokumentere hva som gjøres for å beskytte dyrene mot sykdommer, sier han til slutt.