Takk til dere alle sammen

Det er vemodig å skrive dette siste innlegget i presidentens hjørne i Norsk veterinær-tidsskrift. Livet går aldri i en rett linje og du vet aldri hva som venter rundt neste sving. For snart syv år siden var jeg så heldig å bli valgt av dere medlemmer som president i Den norske veterinærforening. Det er jeg svært takknemlig for.

Det har vært en fantastisk reise! Hektisk, spennende, og utfordrende dager med et antall reisedøgn som nærmet seg en toppidrettsutøver (før pandemien vel og merke).

Som profesjonsforening har Veterinærforeningen aktiviteter innen fag, fagpolitikk og ikke minst fagforeningsvirksomhet. Driften innebærer svært mange og varierte arbeidsoppgaver for alle involverte. Vi er en relativt liten forening, i skrivende stund cirka 3500 medlemmer. Jeg er glad for og stolt av at medlemsantallet har økt hvert eneste år i min tid som president.

Hvordan kan Veterinærforeningen få utført sitt viktige oppdrag på vegne av alle våre flotte medlemmer? Svaret er enkelt, men likevel komplisert: det handler om teamwork, lagarbeid og samhold. Uten innsatsen fra alle involverte ville det vært umulig å få til så mye som Veterinærforeningen faktisk gjør.

Grunnplanken er sekretariatet. Her ligger historikken, kontinuiteten og stabiliteten i foreningen. De som jobber i sekretariatet, følger opp planer og utfører de oppgavene sentralstyret bestemmer.

Våre øvrige tillitsvalgte utgjør medlemmenes kontinuerlige påvirkning og stemme. Vi har et stort antall tillitsvalgte fordelt på mange organisasjonsledd. Mangfoldet i foreningen reflekterer godt veterinærenes samfunnsoppdrag.

Veterinærforeningen består av særforeninger, lokalforeninger, forhandlingsutvalg, pensjonistforening og studentforening. I tillegg har vi kollegahjelpen, et eget lovutvalg, kontrollutvalg og yrkesetisk råd, sertifiseringsordning for klinikker og ansvar for spesialisering av veterinærer i Norge, delegert fra Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet.

Alle medlemmer har påvirkning inn til foreningens øverste organ, representantskapet med ordfører, fra flere deler av organisasjonen. Hvert ledd eller utvalg har styreledere og medlemmer, vararepresentanter, desisorer og valgkomitéer. I tillegg deltar mange av våre medlemmer i referansegrupper og forskjellige typer utvalg. Regner man på antall medlemmer snakker vi om flere hundre. Det er et helt avgjørende «apparat» for å kunne jobbe til det beste for medlemmene og veterinærenes samfunnsoppdrag.

Det er svært imponerende hva Veterinærforeningen får til med denne fantastiske gjengen. Vi jobber sammen, vi heier på og støtter hverandre, vi kan være rykende uenige, men vi finner løsninger sammen. Nettopp på grunn av dette samholdet, med kollegialitet, fellesskap og felles identitet kan Veterinærforeningen med god slagkraft og stor påvirkningskraft vinne mange seiere. Samholdet gir oss også styrke i de kampene vi ikke vinner og mot til å fortsette arbeidet videre.

Som president har jeg hatt svært varierte arbeidsoppgaver, alt fra debatter i media, høringer i Stortinget, foredrag på kurs og kongresser, deltatt på lokal- og særforeningsarrangementer, studentarrangementer, internasjonalt arbeid, deltatt i diverse utvalg, politiske møter og ledet sentralstyret gjennom disse syv årene.

Men det absolutt beste med å jobbe som president for Veterinærforeningen er møtene med enkeltmennesker. Jeg har reist land og strand rundt og besøkt medlemmer som arbeider i helt forskjellige sektorer i alle deler av Norge. Jeg har fått del i deres kunnskap og hørt direkte om utfordringer enkeltmedlemmer opplever. Det har også vært sterke personlige historier jeg aldri vil glemme. Disse møtene, og den kunnskapen dette bringer inn til foreningen, er helt avgjørende for at Veterinærforeningen skal forstå og kunne arbeide best mulig for alle medlemmene, uavhengig av sektor eller geografi. Det er disse møtene jeg har satt mest pris på, og jeg er svært imponert og takknemlig for hvor godt jeg har blitt mottatt hos alle jeg har fått anledning til å besøke. Tusen takk!

Og når jeg først takker, er det mange som skulle vært nevnt. Det ville blitt for langt for denne spalten å nevne alle enkeltvis. Derfor gjør jeg det kollektivt: tusen takk til dere alle sammen, gode kolleger, for all hjelp og støtte jeg har mottatt gjennom disse årene som president i Veterinærforeningen. Tusen takk for alt arbeid dere har lagt ned for veterinærenes fellesskap. Mange takk for alle gode, smarte og konstruktivt kritiske innspill til mitt og foreningens arbeid.

Spesielt takk til mitt sentralstyre og sekretariatet gjennom disse syv årene som har holdt ut og stått ved siden av en til tider overengasjert styreleder med 1000 jern i ilden.

Min reise i Veterinærforeningen er straks over, vemodig, men likevel riktig. Takk for at dere ga meg denne muligheten, kjære gode kolleger.