Yrke og organisasjon

LederSkapet – med verktøy for egen utvikling, selvledelse og ledelse av andre

Hva gjør oss kompetente?

Fra et dyrehold

Per stormet inn i rommet og huket tak i Ulf, for han var dreven veterinær og dyreholder. – Er det mulig å være så blind, utbrøt Per. – Samtlige dyr var avmagret og gjennom møkkete. De manglet fri tilgang på vann og flere hadde inngrodde horn. Jeg ble helt satt ut! Dyrene var vanskjøttet over lang tid uten at dyreholder oppfattet tragedien. Hvordan er det mulig å være så inkompetent?

– Du kan ikke kalle dyreholderen for inkompetent, avbrøt Ulf. – Det er en fornærmelse. Jeg kjenner han som en faglig dyktig og erfaringsrik person. Ergo er han kompetent! Ulf nærmest lukket samtalen før den var åpnet.

– Hør, her, tordnet Turid og himlet med øynene. – Du er jo helt på jordet, Ulf! I det hun var i ferd med å blåse seg opp slik hun ofte gjorde, husket hun sin utfordring; å styre seg selv bedre. Hun tok derfor et dypt innpust og fortsatte litt roligere. – Det er langt fra sikkert at den som er faglig dyktig alltid er like kompetent.

– For en logikkbrist! Du kan da ikke hevde at en faglig skarpskodd husdyrholder eller for den saks skyld veterinær kan være inkompetent, gneldret Ulf tilbake.

Beate bråstanset på vei til kaffemaskinen. – Vis hverandre i det minste respekt, selv om dere er dønn uenige, sukket hun.

– Oi, dette var da litt av en scene, tenke Eva og så opp fra PC`n. Hva skjer her da? Hvorfor virker Per opprørt?

Hva lærte kollegene?

  • Per: De andre overtar historien min. De bare diskuterer, mens jeg trenger omsorg.

  • Ulf: Jeg blir jo overkjørt av kollegene, søren ta!

  • Turid: Når jeg puster dypt, blir jeg roligere og mer slagferdig.

  • Beate: Hvorfor tar jeg alltid på meg rollen som oppdrager?

  • Eva: Når jeg er i min egen tankeverden, går jeg ofte glipp av det som skjer i rommet.

Hva kan vi lære av dette? Uenighet er ok. Samtalen kan fort bli kaotisk hvis ingen tar tak og rydder opp i begrepsjungelen.

Hva ligger i begrepet kompetanse?

Per hadde fått sin debriefing, dyrene ville bli tatt hånd om og dyreholderen skulle få hjelp. Nå møttes kollegaene til en utvidet lunsj.

– Takk for utfordringen dere ga meg forleden, innledet Turid. Hun var i sitt ess og godt forberedt. – Jeg elsket å ta ledelsesfag på BI. Derfor ble jeg så inspirert da dere ønsket å ta del i noe av det jeg lærte der. Artig at dere er så interesserte! Hun begynte.

– Ofte blir ord som kunnskap og kompetanse brukt om hverandre. Jeg skal vise at kompetansebegrepet inneholder langt mer enn bare kunnskap. Vi skal se på noen definisjoner, noen egner seg som verktøy i hverdagen, også på hjemmebane forresten. Hun skriblet ned den første definisjonen, den til Paul Hersey.

– Ser vi på definisjonen som en firefelts tabell, blir verktøyet enklere å forklare. Turid pekte på den fargerike posteren til høyre.

Y-aksens EVNE: Faglig kunnskap, erfaringer, talenter, praktisk ferdigheter og metoder. Altså dine intellektuelle, praktiske, fysiske eller psykiske forutsetninger for å kunne løse en utfordring. Uansett hvilket fagområde vi snakker om; for eksempel veterinærmedisinsk, datateknisk eller relasjonelle fag, slik som ledelsesfag.

Tenk deg at du står foran en oppgave som du ikke behersker. Du vet ikke hvor du skal begynne eller hva som er viktigst å gjøre først. Hvis du gruer deg, er lett å utsette ting. Er det pinlig å avsløre hva du ikke kan, lar du kanskje være å spørre om hjelp. Etter hvert får du en vond magefølelse og merker en gryende motstand mot hele oppgaven. Frustrasjon og stress bygger seg opp.

Er du faglig på høyden, er saken en helt annen. Du er ovenpå og gleder deg til å sette i gang. Du avklarer hva som forventes av deg. Etter et overblikk, vet du hvordan ting skal gjøres. Du henter inn andre fagfolk der du selv kommer til kort. Du er topp motivert, engasjert, innsatsvillig og utholdende. Du kjenner gleden ved å mestre og leverer et resultat du er stolt av. Likevel kan skade, sykdom eller rusproblemer redusere evnen til å gjennomføre, slik som med dyreholderen vi snakket om tidligere.

X-aksens VILJE: Dette er dypereliggende og personlige forhold som avgjør om og hvordan du gjennomfører; dine holdninger og verdier, din motivasjon, selvsikkerhet, engasjement og mestringstro. Samt ditt personlige univers av følelser, stemninger, reaksjonsmåter, oppfatninger og fastgrodde ideer. I kompetansebegrepet er viljen helt sentral, for uten vilje - intet resultat.

Faglig dyktighet virker ofte positivt inn på villigheten. Mens kunnskap og ferdigheter kan læres, er det langt mer komplisert å endre holdninger, tankemodeller og godt innarbeidete atferdsmønstre.

Har du sterk vilje og lav evne blir resultatet neppe bra. Likevel er høy villighet positivt, fordi den villige prøver å utnytte sine evner, forsterke dem og utvikle dem. Den er motivert, har selvtillit og ser verden i et mer optimistisk lys.

Modellen over kan brukes som et verktøy. Når du kjenner en indre motstand, kan du tenke gjennom hvilken innstilling du har til saken.

Oppgave: Neste gang du kvier deg for noe, tenk gjennom spørsmålene under. Svaret kan fortelle deg noe om hvor du kan utnytte ditt potensial enda bedre.

  • ■ Hvor i firefeltstabellen er jeg akkurat nå?
  • ■ Hva hindrer meg i å komme videre? Min evne og /eller vilje?
  • ■ Hva må jeg selv ta ansvar for?

Kompetent eller inkompetent?

– Hør på historien min, skyndte Beate seg å si. Så kan dere tenke gjennom hvor kompetent jeg var: Jeg var tilkalt til en hest og møtte opp topp motivert og full av energi. Og klar for oppdraget, trodde jeg. Da bonden fikk se den unge veterinæren knakk han sammen av latter. Først etter en stund så jeg komikken i det. Høyre arm var gipset. Venstre arm var heller ikke ledig, for den holdt krykken jeg trengte for å avlaste min nyopererte fot. Latteren ble neppe mindre av at min høygravide mage nærmest tøt ut av praksisdressen!

Per lo godt. – Hos deg Beate, var det vel gjennomføringsevnen som manglet? Det hjalp lite å være høy på vilje, når du ikke hadde ledige hender til å gjøre jobben.

– Godt poeng. Når evnen eller også viljen mangler, faller samtidig graden av kompetanse , oppsummerte Turid og trakk opp et nytt perspektiv på begrepet:

se – forstå – handle

– Den kompetente ser situasjonen fordi den vet hva den skal se etter. Den forstår hva dette faktisk betyr, og hva det kan føre til. Derfor handler den i tråd med det den forstår . Turid fortsatte. – Akkurat det som arbeidsgruppen understreket i Mattilsynets rapport 2008 om forebyggelse av dyretragedier i husdyrbruket.

– Siden dyreholderen vi snakket om tidligere, hadde både kunnskap om dyrevelferd og nødvendige ferdigheter, skulle han jo i prinsippet ha unngått dyretragedien. Likevel fanget han ikke opp situasjonen, han forstod heller ikke hva som var i ferd med å skje og unnlot derfor å gi dyrene nødvendig fôr og stell.

– Dyreholderen manglet altså både gjennomføringsevne og handlingsvilje pga sine problemer. Derfor fastholder jeg at han var inkompetent, selv om det høres rått ut, oppsummerte Per.

Kompetanse, din unike mulighet

Turid viste til BI-professor Lai: Kompetanse = individuelle kunnskaper + ferdigheter + evner + holdninger anvendt på bestemte oppgaver og aktiviteter . – Altså faglige innsikt, praktiske ferdigheter, personlige egenskaper og talenter samt innstillinger og vilje til å gjennomføre.

– Ja, dette likner definisjonen hos min forrige arbeidsgiver, sa Eva. – Selv om kompetanse-begrepet ble gitt et innhold, var det ikke et tema der. – Er det så rart, da, fulgte Ulf opp. Det er jo mye mer interessant å diskutere veterinærfag og andre realiteter, de få gangene vi har tid til å prate sammen.

– Likevel, når vi først snakker om dette, ser jeg på kompetanse som en personlig ressurs, Ulf fortsatte. – Den dagen denne ikke lenger verdsettes, blir veien kort til en annen arbeidsgiver som vet å sette mer pris på den. Så slipper jeg i hvertfall å mistrives.

Turid utdypet. – Misnøye kan være et uttrykk for en ubalanse mellom kompetansen og oppgavene. Kompetanse er litt som ferskvare. Hvis den ikke brukes, mister den sin verdi. Hvis du ikke utvikler deg i forhold til oppgavene dine, taper du muligheter. Skal kompetansen etterspørres må du også selv ta et ansvar. By den fram og vise hva du er god for til daglig. Slik får andre øynene opp for hva du egentlig har i deg av ressurser.

Hva gjør deg handlekraftig?

Kompetanse kan også fremstilles i en triademodell, fortsatte Turid like engasjert.
– Modellen beskriver forholdene mellom tre kompetanseområder: den faglige-, metodiske- og relasjonelle. Den siste er å forstå seg selv og det sosiale samspillet samt å regulere eller tilpasse seg. Hun viste til forrige artikkel i LederSkapet om profesjonalitet. – Kort sagt er den profesjonelle både faglig, metodisk og relasjonell kompetent.

Kompetanse er heller ingen fast størrelse. Den er situasjonsbetinget, slik vi forstod av historiene til Per og Beate. Størrelsen på hver sirkel i modellen viser hvor kompetent du er i forhold til en bestemt oppgave. Jo større – jo mer kompetent.

Der sirklene overlapper hverandre, vises din handlingskompetanse. Dess mer de overlapper hverandre, dess mer handlekraft har du, fordi du tar i bruk mer av dine ressurser. Det betyr at bred handlingskompetanse gjør deg bedre i stand til å håndtere utfordringene i hverdagen. Også de uventede og ubehagelige. Det forebygger stress, slik er det også på hjemmebane.

Oppgave:

  • ■ Tenk gjennom en situasjon du kunne ha håndtert bedre. Gi den et navn.
  • ■ Hva lærte du av måten du håndterte saken på?
  • ■ Hvordan kan du bruke det du lærte til å møte liknende situasjoner enda bedre?

Hva gir oss et konkurransefortrinn?

– Kompetanseutvikling handler om å utnytte vårt potensial som menneske. Likevel blir ofte faglig utvikling overvurdert i kompetansearbeidet mens relasjonell utvikling undervurderes. Det er ganske merkelig, ikke sant? For på den måten mister også arbeidsgiver mye.

Kompetansen er selve grunnlaget for å kunne gjøre en positiv forskjell for dyrene, for kundene og samfunnet. Det er denne kompetansen som gir virksomheten verdi. Derfor kan vi som kompetente medarbeidere hjelpe virksomheten til å møte framtiden best mulig. Turid fortsatte.

– Når vi som gruppe utnytter våre muligheter maksimalt, når vi er fleksible og tilpasser oss den utviklingen som skjer i og utenfor virksomheten, kan nettopp kompetansen bli vårt fortrinn. Spesielt hvis vi omstiller oss raskere enn våre konkurrenter.

Her har vi alt å vinne. For da kan jobbene våre styrkes. Vi kan fortsette å utvikle våre muligheter, bruke oss selv på en måte som skaper mer mestring og arbeidsglede i hverdagen og samtidig være til nytte for andre. Hvor meningsfylt er ikke det?

Hvordan går det videre medgruppen? Hva skjer? Følg med utover høsten.

Fakta om Lederskapet:

Anne-Barbro Warhuus Vatle

Veterinær (1977) med internasjonale sertifiseringer og lederutviklingsprogram innen coachingområdet, samt egne studier.

Privatpraktiserende veterinær og hygieneveterinær/ inspektør. Leder i Mattilsynet med dets forløpere (20 år). Coach, lederutvikler og seminarholder (15 år) i Mattilsynet, departement, direktorat, helsevesen og private.

Jobber med coaching, lederutvikling, seminarer i selskapet Lederskapet as. Treffes på abv@lederskapet.no og tlf 950 83 150.

Anne-Barbro Warhuus Vatle er idéutvikler og skribent av LederSkapet.

©2021 Anne-Barbro Warhuus Vatle
Illustratør: Terje Vatle

Hva er LederSkapet?

LederSkapet er en artikkelserie for deg som ønsker videreutvikling, bli en bedre leder av deg selv eller andre. Artiklene er like anvendelige i den private sfæren som på jobb.

All respekt for veterinærfaget og for det vi lærte gjennom utdanningen. Skal vi kunne samarbeide godt med kolleger, inspisere tilsynsvirksomheter, komme våre kunder og studenter i møte, bedrive ledelse trengs noe mer. Vi må kunne håndtere oss selv og folk i ulike situasjoner. Det fordrer kunnskap om og forståelse av oss selv og andre. For det er i møtet mellom egoer – vårt eget og andres – at stress, frustrasjon og motløshet oppstår. Eller god kommunikasjon, glede og tilfredshet, noe jeg ønsker å fremme med LederSkapet .

Artikkelserien bygger på anerkjente vitenskapelige teorier innen det personlige og relasjonelle kompetanseområdet; her omgjort til et praktisk og nyttig verktøy.

Hensikten med LederSkapet er å bidra til økt selvinnsikt slik at du blir det mennesket, den veterinæren, kollegaen eller lederen du virkelig ønsker å være. At du mestrer hverdagen og samspillet med andre stadig bedre. At du opplever gylne øyeblikk som nærer din selvtillit, din arbeids- og livsglede.

Nøkkelen er å forstå deg selv og din påvirkningskraft. Hva din tenkning, holdning og atferd gjør med deg. Og hvordan dette påvirker fellesskapet, trivselen og den kulturen du er en del av, hjemme og på jobb.

Kanskje kan LederSkapet bidra til at du blir enda tryggere i rollene dine og i deg selv. Uansett om du er student, yrkesaktiv eller pensjonist.

Husk at du trenger ikke være dårlig for å bli enda bedre!

Og aldri for sent å gå videre fra der du er!

Tidligere artikler i NVT-2021, serien LederSkapet.

Nr. 1 Hvordan kan vi tenke ut av den faglige boksen? NVT nr. 3/21, s.157-160

Nr. 2 Å skape en verden andre ønsker å tilhøre. Om å lede. NVT nr. 4/21, s. 237-240.

Nr. 3 Når er vi profesjonelle som veterinærer? NVT nr. 5/21, s. 301-304

Fritt etter:

  • Paul Hersey (1987) Den situasjonsorienterte leder

  • Linda Lai, ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI, diverse artikler

  • Svein S. Andersen og Øyvind Sæther (Magma 1/2008). Kompetansemobilisering for prestasjonsutvikling.

  • Mattilsynet. Arbeidsgruppe forebyggelse av dyretragedier i husdyrbruket. Rapport 2008.

  • Morten E. Berg, Øyvind Martinsen, Geir Thompson (2000) Ledelse, kompetanse og omstilling