Er du selvstendig næringsdrivende?

Vi definerer her selvstendig næringsdrivende som i innskuddspensjonsloven. Vi tenker derfor ikke på deg som har ansatte som oppfyller et av følgende vilkår, som utløser en plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon:

1. minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,

2. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

3. personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Dersom du ikke har ansatte som oppfyller kravene over, kan du ikke ha, eller gi de ansatte, en «ordinær» tjenestepensjonsordning. Men du kan selv ha en pensjonsordning med skattefordel, og det må være en innskuddspensjonsordning.

Hvor du får pensjon fra

Alle som jobber i Norge, vil få pensjon fra folketrygden.

Selvstendig næringsdrivende kan ha «tjenestepensjon» etter innskuddspensjonsloven, som kommer i tillegg til folketrygden.

Dersom du har perioder der du har vært ansatt i stat eller kommune, eller har vært ansatt i privat sektor etter 2006, skal du i utgangspunktet ha opptjent pensjon fra disse ansettelsesforholdene. Om du har opptjent noe kan du finne ut av på norskpensjon.no og/eller, for offentlig sektor, hos den enkelte pensjonsleverandøren, for eksempel på SPK.no hvis du har jobbet i staten.

Selvstendig næringsdrivende kan som hovedregel ikke være med i privat AFP, som er en tariffavtalt pensjonsordning. Kravet til antall ansatte for å kunne være med i privat AFP er noe annerledes enn regelverket for å være definert som selvstendig næringsdrivende som nevnt over.

Du kan også tegne en individuell pensjonsordning med egne skatteregler.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du som selvstendig næringsdrivende kan spare til pensjon i innskuddspensjon og individuell pensjonssparing. Sparing på andre måter blir ikke omtalt.

Innskuddspensjon

Det var først i 2006 at det ble gitt adgang for selvstendig næringsdrivende til å tegne innskuddspensjon, og da med inntil 4 prosent innskudd av lønn mellom 1 og 12 G^{# G er folketrygdens grunnbeløp, og er kr 111 477 per 01.05.2022.}. Siden har satsene for maksimale innskudd økt gradvis. Fra nyttår 2023 blir også den nedre grensen på 1 G fjernet. Innskuddene du betaler til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven kan heretter maksimalt utgjøre 7 prosent av lønn, for lønn opp til 12 G. Med «lønn» menes her brutto næringsinntekt. Du kan også variere innskuddene med 25 prosent i enkelte år, men uansett innenfor de maksimale grensene.

I en ordinær innskuddspensjonsordning, for «vanlige» arbeidstakere, er maksimale innskuddsgrenser:

• 7 prosent av lønn for lønn opp til 12 G

• 18,1 prosent i lønn i tillegg for lønn over 7,1 G

Som selvstendig næringsdrivende kan du ikke benytte disse høyere satsene for innskudd for lønn over 7,1 G.

Hva du får i årlig pensjon fra innskuddspensjonsordningen vil være avhengig av hvor store innskudd du har gjort og hvilken avkastning du har fått. Samtidig vil størrelsen på årlig pensjon være avhengig av antall år med utbetaling du velger. Antall utbetalingsår må minst være 10 år, og utbetalingen må vare minst til 77 år. Du kan starte uttaket av pensjon når du vil mellom 62 og 75 år, og du kan fortsette å jobbe selv om du tar ut pensjon.

Skattereglene for innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende er slik:

• Premien/innskuddene du betaler skal behandles som lønn (det vil si går til fradrag i næringsinntekten)

• Utbetalingen beskattes som pensjon

• Du betaler ikke formuesskatt på pensjonskapitalen

I innskuddspensjon kan du selv bestemme hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes. Det vil si at du kan foreta valg knyttet til for eksempel aksjeandel, «grønne» investeringer, om det skal være indeksforvaltning eller aktiv forvaltning, et cetera ut fra hva pensjonsleverandørene tilbyr. Pensjonsinnretningene tilbyr gjerne såkalte «alderstilpassete» investeringsprofiler, der aksjeandelen automatisk trappes ned mot pensjonsalderen for å minske risikoen.

Etter uttak av pensjon reguleres pensjonen ut fra avkastning.

Ved død går innestående kapital til etterlatte, i første rekke barn under 21 år, som pensjon.

Kvinner kan ikke betale inn mer enn menn, så med samme antall uttaksår vil kvinner i gjennomsnitt måtte leve lenger uten innskuddspensjon enn det menn må siden de normalt lever noe lenger enn menn.

Eksempel på viktigheten av å spare i tillegg til folketrygden

For mange, særlig de med lønn under 7,1 G, utgjør folketrygden størstedelen av pensjonen. Men for de med lang sparetid og høyere lønn, vil innskuddspensjonen kunne utgjøre en vesentlig og noen ganger større, del av pensjonen enn folketrygden. I tabell 1 har vi gjort noen beregninger for å vise dette.

Mange vil være selvstendig næringsdrivende bare deler av sin yrkeskarriere. Tabell 1 illustrerer hvor mye pensjon du kan få dersom du som selvstendig næringsdrivende sparer i en innskuddspensjonsordning med maksimal sats, 7 prosent, i 10 til 40 år. Det antas at sparingen skjer mot slutten av karrieren og at innskuddspensjonen utbetales i like mange år som forventet gjenstående levetid.

Som det fremgår av tabellen utgjør folketrygden en mindre andel av lønn når lønnen er 12 G enn når den er 7,1 G, siden folketrygden ikke gir uttelling for lønn over 7,1 G.

Videre er det klart at med mange år med innskuddspensjon som selvstendig næringsdrivende, så vil innskuddspensjonen utgjøre en stor andel av pensjonen. Har du lønn på 7,1 G vil samlet pensjon fra folketrygd og innskuddspensjon (med sparing i 40 år) i dette eksempelet gi 61,2 prosent av lønn, mot bare 36,7 prosent uten innskuddspensjon. For lønn på 12 G (hele karrieren vel å merke), vil innskuddspensjonen være høyere enn pensjonen fra folketrygden.

Innskuddspensjonen kan utbetales i så lite som 10 år. Årlig pensjon fra denne ordningen vil da bli mer enn dobbelt så høy som i tabellen. Men om du velger utbetaling over 10 år, har du kun folketrygden deretter.

Det kan imidlertid være at du sparer mindre enn det maksimalt tillatte beløp. I tabellen under vises mulig pensjon med innskudd på 3 prosent av lønn. Da vil pensjonen fra innskuddspensjon nødvendigvis bli lavere enn ved høyere innskudd, men med mange år med sparing vil innskuddspensjonen fremdeles utgjøre en vesentlig del av pensjonen.

Lavere pensjon fra folketrygden dersom du betaler til innskuddspensjon

Dersom du har en næringsinntekt over 7,1 G etter at du har betalt pensjon, vil pensjonssparingen i innskuddspensjon ikke påvirke hva du får fra folketrygden. Dette skyldes at det folketrygden kun gir pensjonsopptjening for inntekt inntil 7,1 G.

Dersom du derimot tjener under 7,1 G^{# Dette gjelder for de som er født etter 1963. De som er født før 1963 vil kunne få deler av pensjonen opptjent helt til lønn på 12 G.}, eller næringsinntekten går under 7,1 G etter innbetaling til innskuddspensjon, vil sparingen gi en lavere pensjon fra folketrygden enn om du ikke sparer. Sparebeløpet vil nemlig gå til fradrag i den pensjonsgivende inntekten som legges til grunn for beregningene av alderspensjon i folketrygden.

Samtidig viser beregninger vi har foretatt at det du eventuelt taper i pensjon i folketrygden, høyst sannsynlig mer enn oppveies av pensjonen du vil få fra innskuddspensjonsordningen^{# Det er ikke tatt hensyn til lavere folketrygd som følge av innbetaling til innskuddspensjon i eksemplene over.}.

Det må også nevnes at for selvstendig næringsdrivende som har inntekt under 6 G kan sparing til pensjon også påvirke andre ytelser fra folketrygden, som sykepenger, uføretrygd, m.m., som kan bli lavere om noe av næringsinntekten blir lavere.

Uføre- og etterlattepensjon

Det er et krav etter innskuddspensjonsloven, også for selvstendig næringsdrivende, å ha en dekning for såkalt innskuddsfritak ved uførhet. Innskuddsfritak vil si at forsikringsselskapet fortsetter innbetalingen til alderspensjon fra du ble ufør og til 67 år.

Selvstendig næringsdrivende kan også velge å opprette tilleggsdekninger som uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon som gir utbetaling ut over det som kommer fra folketrygden.

Premien for innskuddsfritak og de andre tilleggsdekningene nevnt over kommer i tillegg til de innskuddssatsene som er nevnt tidligere, og reduserer ikke innskuddssatsen for å spare til alderspensjon.

Uføretrygd i folketrygden utgjør 66 prosent av lønn for lønn opp til 6 G (gjennomsnittlig lønn i de tre beste av de siste fem år før uførhet). Dette kan sies å være en god dekning, men særlig for personer med lønn over 6 G kan det være et behov for ytterligere sikring av inntektsbortfall ved uførhet.

Kostnader

Kostnadene pensjonsinnretningene skal ha betalt for i innskuddspensjon kommer i tillegg til alderspensjonssparing og eventuelt premie til innskuddsfritak, uføre- og etterlattepensjon. Kostnadene vil typisk bestå av:

• Årlig administrasjonskostnad

• Forvaltningskostnader (denne er som regel en prosent av størrelsen på pensjonskapitalen)

Individuell pensjonssparing

Alle enkeltpersoner i Norge kan selv spare til pensjon. Innenfor skattereglene finnes det et produkt for individuell pensjonssparing, IPS. For mange selvstendig næringsdrivende vil individuell pensjonssparing kunne være et alternativ til å spare via innskuddspensjonsloven, eller slik sparing kan komme i tillegg til sparing i innskuddspensjon.

I individuell pensjonssparing gis det fradrag i alminnelig inntekt for innbetalt beløp, og utbetalt pensjon beskattes som alminnelig inntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt er i dag 22 prosent. Det er ikke formuesskatt på midlene. Maksimalgrensen for årlig innskudd er i dag kr 15 000.

Årlig pensjon beregnes ellers som for innskuddspensjon, ut fra innbetalte beløp, avkastning og avtalt utbetalingsperiode. Også kravene til utbetalingsperiode er som for innskuddspensjon, og det er fleksibelt uttak.

Ved dødsfall går kapitalen til arvingene etter reglene for innskuddspensjon.

Årlig pensjon reguleres ut fra avkastning etter uttak, som for innskuddspensjon.

Også for IPS kan det tilknyttes innskuddsfritak, uførepensjon og etterlattepensjoner. Premien for innskuddsfritak eller eventuell pensjon ved uførhet og død vil bli belastet innenfor rammen av de kr 15 000 som kan spares årlig. Til sammenligning er maksimale innskudd i innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende:

• Kr 55 400 for lønn på 7,1 G

• Kr 93 600 for lønn på 12 G