Fagaktuelt
Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser

Newcastlesyke hos verpehøns

Silje Granstad, veterinær, PhD, fagansvarlig for fjørfe, Grim Rømo, veterinær, fagansvarlig for fjørfe, Anne Bang Nordstoga, veterinær, PhD, forsker, Johan Åkerstedt, veterinær, PhD, seniorforsker, Torfinn Moldal, veterinær, PhD, forsker og Britt Gjerset, PhD, forsker. Alle ved Veterinærinstituttet.

Newcastlesyke (Newcastle disease, ND) er en svært alvorlig og smittsom fjørfesykdom som forårsakes av virulente stammer av aviært orthoavulavirus 1. Nomenklaturen har blitt oppdatert i nyere tid, men virusets tidligere navn - aviært paramyxovirus type 1 (APMV-1) - brukes fortsatt i lærebøker og i forskningsmiljøer. Det finnes flere ulike genotyper av APMV-1 som videre kan deles inn i sub-genotyper.

I september 2022 ble det påvist Newcastlesyke i en verpehønsbesetning i Rogaland (illustrasjonsfoto).

Foto: iStockphoto.

Stammer av APMV-1 klassifiseres som virulente dersom de har multiple basiske aminosyrer i kløyvingssetet av fusjonsproteinet (F-proteinet) som sitter i virusets kappe. For at viruset skal kunne angripe og trenge inn i vertsdyrets celler, må fusjonsproteinet aktiveres ved at det kløyves. Når fusjonsproteinet er aktivert kan virusets og cellens membraner fusjonere, og viruset kan begynne sin replikasjonssyklus inne i vertscellen. Lavvirulente stammer av APMV-1 kan kun kløyves av ekstracellulære trypsinlignende proteaser som er til stede i respirasjonssystemet og tarmkanalen, og slike virus gir derfor en lokal infeksjon. Virulente stammer kan kløyves intracellulært av ubikvitære furinlignende proteaser som finnes i de fleste vev og organer hos vertsdyret, og kan dermed gi systemisk infeksjon.

Infeksjon med APMV-1 er beskrevet hos mer enn 200 ulike fuglearter. Viruset infiserer både fjørfe og viltlevende fugler, men kan gi svært varierende grad av sykdom hos ulike arter. Det er kun infeksjon med virulente stammer av APMV-1 hos fjørfe som klassifiseres som Newcastlesyke. Av fjørfe er høns mest mottakelige, mens ender og gjess er mindre mottakelige. Det finnes varianter av viruset som er spesielt tilpasset duer.

Inkubasjonstiden kan variere fra to til 15 dager, men er vanligvis fire til seks dager. Kliniske tegn hos infiserte dyr avhenger blant annet av virusvariant, fugleart, samt alder og immunstatus hos vertsdyret. Høy dødelighet, nevrologiske tegn, lammelser, diaré, nedstemte dyr, opphørt matlyst, redusert eggproduksjon og eggeskallforandringer er beskrevet. Viruset smitter gjennom kontakt med avføring eller sekret fra luftveiene til affiserte dyr. Indirekte smitte via kontaminert fôr, vann, utstyr, innredning, kjøretøy og bekledning har også stor betydning på grunn av virusets stabilitet i miljøet.

I september 2022 ble det påvist virulent aviært paramyxovirus type 1 i prøver fra en verpehønsbesetning med 7.500 høns i Klepp kommune i Rogaland fylke. Det hadde i løpet av den første uka vært observert en nedgang i eggproduksjon (~20 %) og økende forekomst av egg uten skall (skinnegg) i besetningen. Den påfølgende uka ble det på det meste registrert 57 % nedgang i eggproduksjon, vedvarende forekomst av skinnegg og over 20 % nedgang i fôropptak. Det ble ikke registrert forhøyet dødelighet eller andre kliniske tegn i flokken. Diagnosen Newcastlesyke ble stilt etter påvisning av antistoffer mot APMV-1 i blodprøver ved hemagglutinasjonsinhibisjonstest og påvisning av virulent APMV-1 i trakeal- og kloakksvabre ved PCR-undersøkelse og sekvensering av kløyvingssetet.

Newcastlesyke er en sykdom på nasjonal liste 1. Dette innebærer at sykdommen bekjempes ved avliving og destruksjon av rammede besetninger, og det gjøres omfattende sanering av fjørfeanlegg med påvist smitte. Det opprettes en verne- og observasjonssone på henholdsvis 3 km og 10 km radius (figur 1).

Figur 1. Kart over verne- og observasjonssonen som ble opprettet i forbindelse med utbruddet av Newcastlesyke i Rogaland i september 2022. Fjørfebesetninger er markert med hvite punkter.

Viruset som er påvist hos verpehøns er av sub-genotypen XIII.1.1 og er svært nært beslektet med APMV-1 som har forårsaket utbrudd i fjørfebesetninger i Sverige en rekke ganger, senest i 2021. Man antar at viruset sirkulerer blant villfugl og at fjørfe smittes gjennom direkte eller indirekte kontakt med virus fra villfugl.

Newcastlesyke har kun blitt påvist én gang tidligere i Norge. Dette var i 1996 da en verpehønsbesetning på Finnøy i Rogaland ble rammet av akutt luftveissykdom og høy dødelighet, og på nyåret i 1997 ble diagnosen Newcastlesyke stilt. Antistoffer mot APMV-1 ble vinteren 2021 påvist i prøver fra en rugeeggbesetning på Østlandet. Det hadde ikke blitt observert kliniske symptomer i flokken. Viruset ble ikke påvist ved PCR-analyse, og diagnosen Newcastlesyke kunne ikke stilles. Besetningen ble imidlertid avlivet.

I EU/EØS vaksinerer de fleste land mot Newcastlesyke. Grunnet den lave historiske forekomsten av sykdommen har det ikke vært aktuelt å innføre vaksinasjon i Norge. Andre ikke-vaksinerende land i Europa er Sverige, Finland og Sveits.

Flere steder på Østlandet har en annen sub-genotype av virulent APMV-1 (VI.2.1.1.2.2) blitt påvist hos byduer (Columba livia domestica) i høst. Infeksjon med denne virusvarianten har forårsaket nevrologiske symptomer og høy mortalitet blant duer. Erfaringer fra andre ikke-vaksinerende land viser at utbrudd av Newcastlesyke hos fjørfe forårsaket av denne sub-genotypen også gir betydelig nedgang i eggproduksjon, høy andel skinnegg og endret farge på eggeskall uten øvrige kliniske tegn eller økt mortalitet.

Referanser

  1. Swayne D, Boulianne M, Logue CM, McDougald LR, Nair V, Suarez DL, eds. Diseases of poultry. 14th ed. Hoboken, N.J.: Wiley, 2020.

  2. Payne S. Viruses: from understanding to investigation. Boston: Elsevier, 2017.