Nytt fra Helsetjenestene
TINES beredskapsvarsling er like «vital» – vær snar å varsle mistanke om smittsom luftveisinfeksjon og/eller diarè
Ring TINEs Medlemstelefon 51 37 15 00 – og tast innvalg 5. Betjent hverdager kl. 8-21, og helgedager kl. 8-16. Tiden teller for å begrense skadeomfang – vær snar.
Kampen mot BRSV/BCoV fortsetter etter at kontrollprogrammet avsluttes
Sørg for sjekk av besetningsstatus minst årlig ved å sende inn prøver til analyse for antistoffer. Sammen med helseattest gjør dette det mulig å vurdere risiko ved livdyrhandel – den største risikofaktoren for smittespredning.
Både melkeprøver og blodprøver sendes med tankbil eller post til TINE Mastittlaboratoriet i Molde.
Rekvisisjonsskjema og anbefalinger finner du her: https://medlem.tine.no/tjenester/brsv--bovint-respiratorisk-syncytial-virus-og-corona--bovint-coronavirus
Priser finner du her: https://medlem.tine.no/tjenester/prisliste-for-tjenester
Husk at det viktigste verktøyet i verktøykassa er og blir å forebygge gjennom godt smittevern på gården. Hjelp bonden med bevisstgjøringen og med å jobbe aktivt med smittevernplanen sin.
Veterinæren er bondens viktigste støttespiller i smittevernarbeidet på gården.
Lykke til!
Dyrevelferdsprogrammet for storfe – resultater så langt
DVP storfe stiller krav om et veterinærbesøk hver 16. måned for alle produsenter som har søkt produksjonstilskudd for mer enn 10 storfe. Det er snakk om totalt cirka 11000 produsenter. Av hensyn til blant annet veterinærkapasiteten innrulleres disse produsentene puljevis i perioden januar 2022 til mai 2023.
Status for innrullering
Både produsenter og veterinærer er godt i gang med dyrevelferdsprogrammet (DVP) for storfe. Nesten 80 % av produsentene er nå innrullert og har fått tildelt en besøksfrist, og over halvparten av produsentene har gjennomført sitt første besøk.
Figuren nedenfor viser fremdrift i innrullering av produsenter så langt.
Resultater fra gjennomførte besøk
Besøket består av en gjennomgang av 16 dyrevelferdsindikatorer beskrevet i egen veileder. Disse kan vurderes som tilfredsstillende, eventuelt kan det vurderes at forhold enten bør eller må utbedres. Sistnevnte vil gi et avvik som må lukkes innen en gitt frist. Det er også mulig å registrere ekstra positive tiltak gjennomført i besetningen for å bedre dyrevelferden.
Per 100 besøk registreres det i snitt 8,5 forhold som må utbedres og 106 forhold som bør forbedres. Det største forbedringspotensialet ser ut til å være knyttet til forhold rundt dyras liggeplass, både utforming og kapasitet. Også forhold knyttet til vanntilgang og reine dyr utpeker seg som forbedringsområder, i tillegg til utforming og rutiner for bruk av smittesluse. Figuren nedenfor illustrerer de viktigste forbedringsområdene basert på gjennomførte besøk så langt.
Ordskyen viser de ulike forbedringsområdene som er avdekket på gjennomførte besøk i DVP storfe så langt. Størrelsen på ordet illustrerer hvor ofte det er satt som et forbedringspunkt sammenlignet de andre.
På den andre siden ser vi at det i 85 % av besetningene registreres at det er gjort ekstra tiltak for å bedre dyrevelferden. Det er spesielt beiteperiode utover det lovfestede kravet som utpeker seg, i tillegg til for eksempel bruk av kløbørster og tilrettelegging for samvær mellom ku og kalv. Figuren nedenfor viser de hyppigst registrerte ekstratiltakene for god dyrevelferd i besøkene så langt.
Veien videre
Det er gjort, og gjøres fortsatt en enorm innsats av både bønder og veterinærer for å gjennomføre disse besøkene. Vi ser allerede at det gir næringa en solid dokumentasjon på dyrevelferden hos norske storfe, og gode muligheter for konstruktivt arbeid med dyrevelferd fremover.
DVP storfe skal evalueres fortløpende, og vi setter stor pris på alle tilbakemeldinger, både på tekniske løsninger og faglig innhold.
Vi takker for innsatsen og engasjementet så langt!
Ordskyen viser en oversikt over hittil registrerte ekstratiltak. Størrelsen på ordet illustrerer hvor ofte et ekstratiltak er registrert relativt til de andre.