Minneord Per-Arne Ludvigsen
Vår kullkamerat Per-Arne Ludvigsen døde brått mandag 31.10.22. Per-Arne var født i Oslo 10.11.1939, oppveksten hadde han i Larvik. Yrkesvalget gjorde han tidlig. Ettersom han ikke hadde gårdspraksis, begynte han på jordbruksskole og tok agronomeksamen i 1959, samme år begynte han studiene ved NVH.
Etter endt eksamen hadde Per-Arne et variert og spennende yrkesliv. Det er vanskelig å få med seg alt. Han var kommuneveterinær i Bømlo 1965-67, reiste deretter til Eigersund 1967-68 og veien videre til Lindås 1968-70. Sin første jobb som distriktsveterinær fikk han i Askvoll i Sogn og Fjordane, der var han i 12 år fram til 1982. Senere var han distriktsveterinær på Voss 1982-87 og i Bergen 1990-2003. Per-Arne hadde en stor militær karriere, også her er det vanskelig å få med seg alt. Han var DKV 1988-94, SFK-vet ved Haakonsvern 1995-99. Han hadde flere FN-oppdrag, blant annet i Libanon og i Bosnia-Hercegovina.
Per-Arne var opptatt av organisasjonsarbeid og ble tidlig medlem av Den norske veterinærforening. Han var medlem av Veterinærforeningens sentralstyre 1979-83, men det var Den vestenfjeldske veterinærforening som lå hans hjerte nærmest. Med sine organisatoriske evner ble han en legende i foreningen, og ble for sin innsats utnevnt til æresmedlem av foreningen.
Som menneske var Per-Arne utpreget sosial, han kom lett i kontakt med folk rundt seg, og var interessert i det som rørte seg i samfunnet. Han var meget prinsippfast og stod for sine meninger. En diskusjon med Per-Arne var aldri kjedelig, og han hadde en den gode egenskap at han alltid skilte mellom sak og person.
Han hadde to store hobbyer som han dyrket så snart han fikk anledning til det. Hundredevis av fiskevann har han besøkt, og det sies at han aldri bosatte seg på et sted der det ikke var gode fiskemuligheter i nærheten. Korpsmusikk var hans andre store lidenskap, selv spilte han trombone. I tillegg til å være utøvende musiker, var han også opptatt av korpsene sin organisering. Han var alltid nøye med at medlemmene gjorde sitt ytterste både på øving og konserter.
Per-Arne var uredd og eventyrlysten, han reiste gjerne med tog der andre tok fly, og på reiser levde han gjerne under primitive og enkle forhold. Selv om Per-Arne hadde en spesiell tilknytning til Vestlandet, trivdes han overalt. Det viktigste var å komme så nært folk og natur som mulig.
Som pensjonist forlot han Vestlandet, kjøpte seg gård ved et fiskevann i Vegårdshei, der hadde han et fint liv sammen med Solveig. Sammen hadde de i år bestilt en rundreise i Tyrkia i åtte uker rundt juletider. For Per-Arne ble det ikke slik. Våre tanker går til Solveig som sitter igjen med savnet etter sin beste venn.
Vi lyser fred over Per-Arne sitt minne.
På vegne av Kull 1959
Ole Stenshorne og Bjørn Thorson