Alt er vann…

Våre første sivilisasjoner vokste frem rundt de store elvene som Nilen, Eufrat, Tigris og Guleelva i Kina. Historien viste at de som evnet å kontrollere og nyttiggjøre seg vannet og alt det fører med seg, steg opp som store moderne sivilisasjoner. Kompliserte kanalsystemer ble bygget for å sikre avlinger og befolkningen tilgang på vann. Vann er i dag en knapp – og skjevfordelt – livsnødvendig ressurs som truer verdensfreden.

Vi er heldige som bor i Norge. Ikke bare har vi mye rent ferskvann og mye vannkraft, vi har også en svært lang og isfri kyst med lune fjorder fulle av fisk. Derfor har vår sivilisasjon kunnet utvikle seg. Ikke minst har en ny næring vokst frem de siste tiårene og gitt nytt liv og håp til våre små samfunn langs kysten. Laksen med alle sine rognkorn, som spirende yngel i ferskvannet og til å bli en seks kilos kraftpakke i havet et par år senere. Som med sin uslåelige evne til å omdanne fôr til høykvalitets protein, bærer håp om å bli verdens mest bærekraftige matproduksjon – i en verden i klima- og matkrise.

Men nå er denne næringen truet. Ikke på grunn av skattepolitikk eller vannmangel, men i mangel på kontroll over vannet. Alt for mange laks dør underveis; både som yngel, settefisk og i merdene. Det er spesielt søkelys på sjøfasen og dødelighet tilknyttet behandling mot lakselus. Det jobbes med løsninger blant forskere og næringen. Nye måter å behandle fisken på, nye driftsmetoder, nye vaksiner, havmerder og landbaserte anlegg, det brukes milliarder av kroner til forskning og i en voksende leverandørindustri for å løse utfordringene. Men Veterinærinstituttet sin årlige fiskehelserapport endrer seg lite fra år til år, det dør fortsatt like mange fisk i merdene. Nå er regjeringen på banen med ny dyrevelferdsmelding og egne politiske tiltak for å gjøre noe med situasjonen.

Men har vi glemt hvor det egentlig begynte? Alt er vann; også for laksen. Laksen starter sitt liv i ferskvann og skal avslutte i sjøvann. Vannets kjemiske og biologiske beskaffenhet, temperatur, lystilgang og næringsstoffene; alt dette påvirker dyrets fysiologiske og anatomiske utvikling. Bare tenk på laksens imponerende biologiske transformasjon fra å være ferskvannsfisk til saltvannsfisk med blank kropp. Respekter hva dette krever. Saltvannet, havet, temperaturen og lyset som møter den flotte fisken ute i merdene.

Alle disse vannsystemene gjennom hele livsløpet er med på å skape en frisk og sterk fiskekropp, som normalt skal tåle både store påvirkninger og stress ute i havet. Men da må kropp, hjerte, gjeller og nyrer få utvikle seg normalt. Det lar vi dem i alt for liten grad gjøre i dag. Veksten i næringen må komme gjennom redusert dødelighet og ikke raskere vekst hos individet. Der må vi legge innsatsen, skal vi få en bedre fiskehelserapport fra Veterinærinstituttet kommende år. La oss ta det fra begynnelsen – og starte med bokstaven A i alfabetet.