Lite forskning på dyrenes rolle

Parallelt med utviklingen i utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier har det skjedd en utvikling i forholdet mellom kjæledyr og eiere.

– Kjæledyr har inntatt en rolle som fullverdige familiemedlemmer og lever i tett kontakt med mennesker. Men hunden og kattens rolle som kilder for antibiotikaresistente bakterier og resistensgener, har det vært forsket lite på, sier Røken.

Det har heller ikke vært forsket mye på hvilken rolle hjemmemiljøet vårt spiller.

– For å kunne begrense spredningen av resistens, er det viktig å kartlegge kildene for antibiotikaresistens. I Norge er vi i en gunstig situasjon, med et generelt lavt nivå av antibiotikaresistens både i human- og veterinærmedisin. Derfor er vi ikke så godt vant med å håndtere tilfeller der kjæledyr får påvist multiresistente bakterier.

Undersøkte dyr, eiere og hjemmemiljø

Røken mener eiere kan bli usikre på om kjæledyret utgjør en smittefare for dem selv når dyret har blitt diagnostisert med en multiresistent bakterieinfeksjon.

– Målet med studien var derfor å finne ut av kjæledyr og hjemmemiljøers roller som reservoarer for antibiotikaresistens og undersøke potensialet for overføring av resistens til mennesker, forklarer hun. 

Hun har undersøkt både friske hunder og katter og hunder med meticillinresistente stafylokokkinfeksjoner. I tillegg har hun undersøkt dyreeiere og hjemmemiljø både med og uten kjæledyr.

Reservoarer for antibiotikaresistens

– Arbeidet viser at friske kjæledyr utgjør et reservoar for visse antibiotikaresistensgener. Det indikerer at de kan skille ut resistente bakterier, men studien viser at de i liten grad overfører bakterier til hjemmemiljøet.

Når det gjelder hunder med meticillinresistente stafylokokkinfeksjoner, viste studien at de først og fremst skilte ut resistente stafylokokker til steder de var i direkte kontakt med, slik som matskåla, liggeplassen og gulvet. Men Røken fant også kliniske bakterier på steder hundene ikke hadde vært i kontakt med.

– Det indikerer at det også skjer indirekte spredning innad i husholdningene, og funnene viste at hjem med hunder som er diagnostisert med meticillinresistente bakterieinfeksjoner, utgjør et reservoar for kliniske meticillinresistente stafylokokker.

I tillegg var andre typer meticillinresistente stafylokokker utbredt i hjemmemiljøer, uavhengig av om det bor kjæledyr der. – Det viser at de fleste av oss er omgitt av antibiotikaresistente bakterier.

Lav risiko for overføring til mennesker

Studien viser imidlertid at selv om mennesker blir eksponert for antibiotikaresistens gjennom syke kjæledyr og i hjemmemiljøet, er det lav risiko for at vi blir smittet. Men antibiotikaresistens kan potensielt overføres fra dyr til mennesker og miljø, og Røken mener problematikken må adresseres med en Én helsetilnærming.

– Jeg håper og tror denne studien bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag for utredning av risiko for overføring av resistens i krysspunktet mellom menneske, kjæledyr og hjemmemiljø.

Mari Røken forsvarte sin avhandling «Antimicrobial resistance in companion animals and their home environments- A One Health perspective» ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag, 13. oktober.

Hovedveileder: Ane Mohn Bjelland, NMBU/FHI
Medveiledere: Anita Haug Haaland, NMBU/Mattilsynet og Yngvild Wasteson, NMBU