Systemisk parvicapsulose hos laks

I mai 2022 ble det påvist histopatologiske forandringer forenlig med parvicapsulose i laks (Salmo salar) fra en matfisklokalitet i Troms og Finnmark. Det var histopatologiske forandringer i pseudobrankiene forenlige med parvicapsulose i to av fem fisk, samt funn av parasittstrukturer forenlige med Parvicapsula pseudobranchicola i én av fem fisk. På dette tidspunktet var lokaliteten i sluttfasen av et vintersårutbrudd, og sår var hovedfunnet ved klinisk observasjon/undersøkelse av fisken og ved obduksjon. Det var ingen tydelige kliniske tegn til parvicapsulose i anlegget, men omfanget kan til en viss grad ha vært maskert av det parallelle vintersårutbruddet.

I juni 2022 mottok Pharmaq Analytiq formalinfikserte organprøver fra fem laks fra den samme lokaliteten. På dette tidspunktet ble det observert høy svimeraktivitet og betente pseudobrankier, noe som er vanlige observasjoner ved Parvicapsula-infeksjon. Det ble observert flere titalls til hundrevis av stillestående fisk per merd. Ved obduksjon ble det gjort funn av forandringer på pseudobrankien i form av betent eller nekrotisert vev, med grålig belegg i enkelte tilfeller, figur 1. I tillegg til forandringene i pseudobrankiene ble det observert knudrete milt. Fisken var uten fôr i mage og tarm. Ved histopatologisk undersøkelse av pseudobrankiene fra alle fisk ble det påvist parasittære strukturer forenlig med P. pseudobranchicola assosiert med varierende grad av nekrose, figur 2. I én av fiskene ble det sett rikelig med tilsvarende parasitter i lever og et fåtall i nyre, figur 3. I nyre var det stedvis nekrose av tubuliepitel, rikelig med cellulært debris i lumen av flere tubuli, samt interstitielle nekroser. Hos et annet individ fantes milde nyreforandringer av samme type og multifokal stuvning og nekrose i lever, uten påvisning av agens.

Sykdommen parvicapsulose forårsakes av parasitten P. pseudo-branchicola. Parasitten finnes hos oppdrettslaks i sjøvann (hovedsakelig i Nord-Norge) og i vill laks og ørret langs hele kysten, men sykdom er kun kjent hos laks i oppdrett (1, 2).

P. pseudobranchicola er en mikroskopisk parasitt i gruppen Myxozoer, klasse myxosporidier. Parasittens hovedvert er en børstemark (av uidentifisert art) og fisk er mellomvert. Hovedverten slipper sporer (parasittens spredningsstadium) ut i vannmassene hvor de kan infisere fisk gjennom huden. I fisken oppformerer parasitten seg først ved ukjønnet formering i infiserte celler, og nye parasitter sprer seg via blodbanen hvor flere organer og vev kan infiseres og skades. Målorganet til P. pseudobranchicola er pseudobrankiene hvor det dannes sporer som kan gå ut av fisken og infisere en ny hovedvert (1).

Skadene i pseudobrankien oppstår når store mengder modne sporer frigis fra vevet til miljøet. Blodforsyningen til øynene går via pseudobrankiene, og når pseudobrankiene skades kan fisken få nedsatt syn eller bli blind grunnet redusert oksygentilførsel til øyet. Dødeligheten kan være høy, men siden parvicapsulose ofte opptrer samtidig med andre tilstander er det vanskelig å vite hvor mye denne infeksjonen alene har å si for dødeligheten på rammede anlegg (1, 2).

Den aktuelle lokaliteten har i liten grad hatt utfordringer med parvicapsulose på tidligere generasjoner. På andre lokaliteter i området har sykdommen ført til større problemer i form av økt svimeraktivitet og påfølgende dødelighet. Noe av dødeligheten kan også være knyttet til mekaniske skader og sår som en konsekvens av svimingen, spesielt ved lave sjøtemperaturer som kan svekke fiskens immunforsvar og føre til at sårhelingsprosesser går saktere. Det finnes ingen behandling mot sykdommen. Det mest effektive tiltaket for å redusere smittepress og forbedre fiskevelferden er å intensivere uttak av svimere.