Innledning

De siste årene har det vært lite offentlig debatt om det høye forbruket av forsøksdyr i Norge - heller ikke hos veterinærstanden. Mens velferdsutfordringene hos oppdrettsfisk, husdyr og enkelte hunderaser nevnes hyppig i mediene, blir millionene av forsøksdyr som brukes årlig i Norge viet liten oppmerksomhet. Dette til tross for at loven tillater oss å utsette dem, med viten og vilje, for smerte og lidelse som er forbudt i andre sammenhenger. Vi driver “omvendt veterinærmedisin” ved å ta friske dyr og gjøre dem syke. Dessuten er medisinene i dyrlegens praksiskoffert og operasjonsteknikkene i klinikkene i høy grad basert på kunnskap ervervet fra forsøksdyr.

Mens politikerne snakker om bærekraftig utvikling innenfor oppdrettsnæringen, brukes det et stort antall dyr i til dels svært belastende forsøk til å skaffe kunnskapen som næringen trenger for å nå sine mål. Forbruket av norske forsøksdyr for å belyse en lang rekke humanmedisinske problemstillinger (deriblant aktuelle eksempler som MS og demens) ligger også relativt høyt i forhold til våre naboland.

Om Norecopa

I år 2000 nedsatte Landbruksdepartementet en arbeidsgruppe for å utrede behovet for et senter for alternativer til bruk av forsøksdyr i Norge. Utgangspunktet for dette var at flere europeiske land hadde begynt å etablere såkalte “3R-sentre” for Replacement, Reduction og Refinement^{#https://norecopa.no/3R} av dyreforsøk. Arbeidsgruppen konkluderte i 2001 at også Norge bør etablere et slikt senter og det ble anbefalt i tillegg å øremerke forskningsmidler til 3R-arbeid, slik Sverige hadde gjort i mange år. Anbefalingen om et 3R-senter ble gjengitt i dyrevelferdsmeldingen som kom i 2003, og Stortinget sluttet seg til forslaget om øremerkede forskningsmidler. Dette resulterte i etableringen av Norecopa i 2007 under Senterparti-landbruksminister Terje Riis-Johansen, men med kun en halv stilling tilknyttet Veterinærinstituttet og et ulønnet styre. Styret representerer fire store interesseparter: forvaltningen, industrien, forskningen og dyrevern. Forslaget om øremerkede forskningsmidler ble ikke fulgt opp. Brorparten av Norecopas arbeid består derfor av å formidle fremskritt gjort av andre, i inn- og utland, gjennom sine nettsider (https://norecopa.no), foredrag og 3R-arrangementer. Norecopa er tilsluttet ecopa (European Consensus-Platform on Alternatives)^{#https://www.ecopa.eu}, derav navnet.

Gjentatte henvendelser de siste 15 årene til landbruks- og fiskeridepartementene om behovet for flere ressurser har ikke ført frem. Norecopa begynte derfor å henvende seg til Næringskomitéen i forbindelse med den årlige behandling av statsbudsjettet, noe som har ført til at Norecopa i dag har én hel sekretærstilling.

Ifølge Hurdalsplattformen skal regjeringen «støtte arbeid med å utvikle alternativ til dyreforsøk»^{#https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252}. Det er foreløpig ingen tegn til dette. Henvendelser til departementene blir nå møtt med beskjed om å vente på den varslede dyrevelferdsmeldingen i 2024. Det er min spådom at meldingen vil inneholde noe av det samme om et 3R-senter som den forrige meldingen for 20 år siden. Blant instanser som nevner et 3R-senter i sin høringsuttalelse til dyrevelferdsmeldingen er DNV, Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Forsøksdyrkomitéen og Universitetet i Oslo^{#https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-dyrevelferdsmelding/id2928150}. Til sammenligning er det nå etablert cirka 30 europeiske 3R-sentre i ulike størrelser^{#https://norecopa.no/global3r}. Mange av disse har store ressurser. Det svenske 3R-senteret har 9 ansatte og et årlig budsjett på 15 millioner, og det svenske forskningsrådet har i flere tiår øremerket 10-12 millioner årlig til 3R-forskning og -utvikling.

Arbeidet med analysen

Norecopa søkte Dyrevernalliansens forskningsfond^{#https://dyrevern.no/dyrevern/sok-midler-fra-dyrevernalliansens-forskningsfond} i 2021 om midler til å foreta et dypdykk i den norske forsøksdyrstatistikken, med sikte på å skaffe bedre oversikt over hva forsøksdyrene brukes til, og hvor belastningen er høyest. Dette ville gi et bedre utgangspunkt for å se hvor ressurser bør settes inn for å redusere belastningen. Norecopa ble tildelt 100.000 kroner fra fondet i 2022. Pengene ble brukt i 2022-2023 til å leie inn dataanalytiker Antoine Champetier ved Swiss 3R Competence Centre (3RCC)^{#https://swiss3rcc.org}, som nylig var blitt ansatt for å foreta en lignende analyse av tallene i Sveits.

Da Mattilsynet ble spurt om tilgang på forsøksdyrtallene, viste det seg at det var kun tallene for 2018-2021 som var ansett for å være pålitelige nok til denne undersøkelsen. Mens totalantallet dyr de forutgående årene trolig var noenlunde korrekte, kunne ikke Mattilsynet garantere for at dyrene var ført i de riktige kategoriene.

Alle dataene ble samlet i én Excel-fil og det ble laget tabeller og figurer til rapporten. Terminologien ble kvalitetssikret mot den som brukes i EUs forsøksdyrdirektiv. Mange av fanene ble utarbeidet på både engelsk og norsk.

Arbeidet med statistikken for 2018-2021 foregikk fra november 2022 til februar 2023. Tildelingen fra Dyrevernalliansen rakk til en preliminær rapport på 26 sider med 16 figurer og 10 tabeller. Rapporten er publisert og kan lastes ned fra Norecopas nettsider^{#https://norecopa.no/statistics}. Denne artikkelen presenterer noen av funnene i rapporten. Analysen fokuserte på antallet og artene av dyr som ble brukt til de ulike kategorier forsøk som er definert av EU samt belastningsgraden, og hvorvidt dyrene var genmodifiserte.

Lovregulering av dyreforsøk

Norge har gjennomført EU-direktivet 2010/63/EU^{#https://norecopa.no/no/lovverket/eus-forsoeksdyrdirektiv-201063} om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål. Direktivets ultimate mål er total erstatning av forsøksdyr med alternativer. Det forventes at det iverksettes nasjonale tiltak for å redusere både antallet dyr og belastningsgraden inntil målet kan oppnås. Norge har dermed både en moralsk og lovbestemt plikt til å redusere bruken av forsøksdyr og belastningen på dem til et absolutt minimum. Et opplagt utgangspunkt for slikt arbeid er å danne en oversikt over antallet dyr som brukes, og identifisere områdene hvor belastningen er størst. Dette er lettere sagt enn gjort i Norge.

Fram til 2015 ble det produsert relativt detaljerte årsrapporter fra utvalget som den gangen forvaltet dyreforsøk (Forsøksdyrutvalget). Utvalget ble imidlertid lagt ned i 2015 da Norge gjennomførte forsøksdyrdirektivet, og all saksbehandlingen ble overtatt av en gruppe hos Mattilsynet med relativt begrensede ressurser. Norecopa har samlet årsrapportene fra Forsøksdyrutvalget og Mattilsynet^{#https://norecopa.no/no/lovverket/statistikk/}. Årsrapportene fra Mattilsynet er knappe^{#https://www.mattilsynet.no/dyr/forsoksdyr}, og de har stort sett bestått av 1-2 sider med tekst og noen figurer om antallet forsøksdyr. Disse rapportene er imidlertid tilstrekkelige til å vise at Norge bruker et svært høyt antall forsøksdyr (Figur 1), uansett om man regner per innbygger eller i forhold til andre land som vi pleier å sammenligne oss med.

I Norge utgjør fisk over 90  % av forsøksdyrene, noe som hovedsakelig skyldes støttefunksjoner til oppdrettsnæringen. Vaksineutprøving, forsøk på avlusing av laks, utvikling av ny teknologi og forskning knyttet til fiskevelferd er typiske områder. Det er dermed oppsiktsvekkende at forsøksdyr ikke inngår i større grad i debatten rundt oppdrettsnæringen.

Forbruket av forsøksdyr viste en jevn nedgang på 80-tallet, før fiskeoppdrett ble en stor næring. De siste årene har antallet forsøksdyr økt, både for laboratoriedyr og for fisk. De store svingningene i antallet forsøksfisk gjenspeiler utfordringene i næringen.

Totalantallet forsøksdyr (akvatiske og terrestrielle) i årene 2018-2021 som vi har analysert, har variert fra 1,28 millioner til 2,01 millioner. Enkeltprosjekter, særlig på atlantisk laks, fortsetter å ha den største effekten på statistikken og har lett for å skjule andre trender. Det vakte internasjonal oppsikt da Norge begynte å rapportere til EU i 2018. Det året brukte Norge 1,68 millioner forsøksdyr, mens alle de 28 EU-landene til sammen brukte 8,9 millioner. Som Figur 2 viser, kan Norge være glad for at rapporteringen ikke begynte allerede i 2016 da vi brukte 11,6 millioner forsøksdyr. Av disse gikk 10,6 millioner til avlusingsforsøk på laks^{#https://www.mattilsynet.no/dyr/dyrevelferd/tertial-og-arsrapporter-for-dyrevelferd/bruk-av-dyr-i-forsok-2016}. Norsk statistikk er direkte sammenlignbar med EUs tall. Definisjonen av dyreforsøk og belastningsgradene som dyrene utsettes for, er for øvrig de samme for fisk som for andre dyr¹³.

De nyeste tallene fra EU (for 2020, nå uten Storbritannia), er blitt presentert i en infografikk fra den britiske organisasjonen Understanding Animal Research^{#https://www.understandinganimalresearch.org.uk/news/eu-wide-animal-research-statistics-2020}(Figur 3). Som det fremgår av figuren, brukte Norge omtrent det samme antall dyr som de to landene på toppen av statistikken (Tyskland og Frankrike). Norge brukte 60  % av alle forsøksfiskene i 2020. Året etter var totalantallet norske forsøksdyr enda høyere: 2,0 millioner i 2021, sammenlignet med 1,4 millioner i 2020 (Figur 1). Totalantallet i 2021 var 1,4 millioner dyr.

Hvor belastende er norske dyreforsøk?

Når dyreforsøk rapporteres til Mattilsynet, må virksomhetene angi hvilke belastningskategorier de enkelte dyrene befant seg i under forsøket. Prosedyrer deles inn i fire kategorier: til og med lett belastende, moderat belastende, betydelig belastende, og terminale (Tabell 1). Det er utarbeidet lister med eksempler på prosedyrer og tilstander for de ulike kategoriene, men det er ingen absolutte definisjoner. Med ‘betydelig belastende forsøk’ menes det forsøk som medfører alvorlige smerter, sykdom eller død. EUs definisjon av den minste prosedyren som skal rapporteres, er noe som tilsvarer smerten ved et nålestikk utført i henhold til beste praksis. Kategorien “til og med lett belastende” dominerte statistikken de tre første årene, men i 2021 var de fleste prosedyrer karakterisert som moderate. Belastningskategoriene “til og med lett belastende” og “terminal” viser relative nedganger i perioden (Figur 4).

Formålet med dyreforsøk

Tabell 2 viser antallet dyr som ble brukt i Norge i henhold til hovedformålene som er definert av EU. Fisk utgjør de aller fleste av dyrene i de fem øverste kategoriene. Batchtesting og andre regulatoriske og kvalitetssikringsformål er blant områdene hvor belastningen for forsøksfisk er størst. Det er ingenting som tyder på at antallet fisk som brukes på disse områdene er i ferd med å synke. Figur 5 og 6 viser at fisk utsettes for betydelig belastning i forbindelse med regulatorisk arbeid og kvalitetskontroll. Dette er veldig tydelig for laks (Figur 6), og det er ingen tegn på at utviklingen er i ferd med å endre seg.

Figur 7 viser totalbruken av laks fra 2018-2021 sortert etter de fire belastningskategoriene. Statistikken er dominert av kategorien “til og med lett belastende” de fleste årene, men i 2021 ble nesten en million dyr brukt til moderat belastende forsøk innenfor anvendt forskning. Det gjenstår å se om dette er en ny trend.

Mus er den dominerende terrestrielle forsøksdyrarten. Figur 8 illustrerer fordelingen av mus mellom de ulike belastningskategoriene. Her er det langt større bruk av terminale forsøk og dessuten et relativt høyt antall dyreforsøk som er moderat belastende.

Uten å søke innsyn i enkeltprosjekter er det umulig å vite noe særlig mer om prosjektene som påvirker denne statistikken i negativ retning. Det er riktignok etablert en norsk database^{#https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/forsoksdyr/forsoksdyrsoknader/} over ikke-tekniske sammendrag av godkjente dyreforsøk beregnet på legpersoner (med innhold fra og med 2016), og siden juni 2022 er disse også blitt publisert i EUs egen database^{#https://environment.ec.europa.eu/topics/chemicals/animals-science/statistics-and-non-technical-project-summaries_en}. Sammendragene sier imidlertid lite eller ingenting om antallet dyr som inngikk i forsøket, eller belastningen som prosjektet medførte.

Genetisk status

Forsøksdyr klassifiseres i henhold til EU i tre kategorier: ikke genetisk modifiserte; genetisk modifiserte men uten en skadelig fenotype; og genetisk modifiserte med en skadelig fenotype. De aller fleste dyr (96.2  %) brukt i perioden 2018-2021 var ikke genetisk modifiserte, og det er ingen klare trender for de tre kategoriene (Tabell 3). Mus og sebrafisk utgjør flertallet av de genmodifiserte dyrene, men det var også noen andre arter (Tabell 4).

Vi har utviklet et interaktivt Sankey diagram^{#https://en.wikipedia.org/wiki/Sankey_diagram} (Figur 9) for å gjøre det lettere å visualisere hvordan de ulike dyreartene brukes til ulike formål. I figuren er diagrammet satt opp til å presentere artene som brukes mest (etter antall) for de mest brukte formålene, for alle fire år (2018-2021). En interaktiv utgave er tilgjengelig på https://norecopa.no/statistics. På nettsiden kan antallet dyrearter og formål justeres. Filtre for genetisk status, rapporteringsår og belastningskategori kan også anvendes.

Tabell 3: Prosentfordelingen av dyr i de ulike genetiske kategoriene (alle dyrearter)

Genetisk status	2018	2019	2020	2021	Total
Ikke genetisk endret	97.1  %	94.8  %	95.1  %	97.0  %	96.1  %
Genetisk endret uten en skadelig fenotype	2.7  %	4.4  %	4.3  %	2.6  %	3.4  %
Genetisk endret med en skadelig fenotype	0.2  %	0.8  %	0.6  %	0.4  %	0.5  %
	100.0  %	100.0  %	100.0  %	100.0  %	100.0  %

Tabell 4: Oversikt over dyrearter som er blitt genetisk endret (totalantall 2018-2021)

Dyreart	Ikke genetisk endret	Genetisk endret uten en skadelig fenotype	Genetisk endret med en skadelig fenotype
Mus	84 357	113 430	22 397
Sebrafisk	59 665	83 377	4 765
Atlantisk laks	4 381 892	17 158	2 120
Rotte	14 227	1 114	942
Rognkjeks	214 629	181	0
Berggylt	112 866	10	0
Gris	2 531	12	0
Totalantall	4 870 167	215 282	30 224

Avsluttende kommentarer

Formålet med denne analysen var å bistå arbeidet med å identifisere hvor de mest effektive tiltakene kunne settes inn for å redusere antallet forsøksdyr som brukes i Norge, og belastningen som de utsettes for. Analysen har ført til produksjon av en omfattende Excel-fil hvor alle data fra årene 2018-2021 er samlet. Fremtidige forsøksdyrtall kan legges inn i denne filen, hvilket vil gjøre det lettere for Mattilsynet og andre å følge utviklingen. Det er opplagt at arbeidet med å analysere bruken av dyr i forskning i Norge bør fortsette for å skaffe mer innsikt i mulighetene for å anvende de tre R’ene i enda større grad.

Det er urovekkende at bruken av dyr i de mest belastende kategoriene viser ingen tegn til å avta. Dessuten har antallet terminalforsøk og prosedyrer klassifisert som “til og med lett belastende” gått ned fra år til år. Dette er ikke i interessene til 3R.

Antallet forsøksdyr gjenspeiler selvfølgelig også nivået av forskningsaktivitet i et land, ikke bare antallet dyr i de enkelte forsøkene. Norges statistikk er i høy grad påvirket av behovene skapt av oppdrettsnæringen, men antallet laboratoriedyr ser også ut til å være relativt høyt i forhold til våre nordiske naboer.

Det store forbruket av forsøksdyr bør utløse et spesielt ansvar for å implementere 3R-tiltak. Norge bør være ledende på områdene hvor vi bruker flest dyr og hvor vi har spesialkompetanse - særlig innen fiskeforsøk og viltforskning.

For min egen regning må jeg si at jeg undres over at det vedvarende høye forbruket av forsøksdyr ikke er blitt fulgt opp for lenge siden med en tilsvarende satsing på 3R fra statens side. Dette til tross for politiske visjoner om bærekraftig utvikling, påstander om at dyrevelferden i Norge er i verdenstoppen, og omtaler av fremskritt innen det norske helsevesenet - uten å anerkjenne forsøksdyrene som de er basert på. Det er mitt sterke inntrykk at forsøksdyrsaken er lagt politisk død i påvente av den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd - til tross for at den forrige meldingen påpekte det samme satsingsbehovet for 20 år siden. Dessuten har fire regjeringer og sine fagdepartement hatt god anledning til å handle i den samme perioden.

Man kan virkelig lure på om Norecopa er blitt en sovepute for myndighetene. Organisasjonen nyter stor oppmerksomhet, særlig fra utlandet, og har bygget opp en database bestående foreløpig av 9.500 nettsider med 3R-ressurser, som får nesten 1.000 besøk daglig. Norecopa har publisert retningslinjer for dyreforsøk (PREPARE^{#https://norecopa.no/PREPARE}) som er utgitt på 35 språk, og undertegnede har de to siste årene holdt 74 foredrag i 23 land. Men det er grenser for hvor lenge slik aktivitet kan foregå, uten forsvarlig og forutsigbar finansiering.

Jeg håper at denne analysen vil bidra til et større fokus på behovet for økte ressurser til forsøksdyrsaken - og at mine veterinærkollegaer vil bruke enhver anledning til å påpeke dette.

Etterskrift

Takk til Dyrevernalliansen for økonomisk støtte som gjorde denne analysen mulig. Takk til Antoine Champetier for uvurdelig hjelp med sammensetting, analyse og fremstillelse av tallene; og til Mattilsynets forsøksdyrteam for bistand. Takk til Norecopas styre for verdifulle diskusjoner under utarbeidelsen av rapporten. Takk til Susanna Louhimies ved EU-kommisjonen for råd om terminologien brukt i Direktiv 2010/63/EU. Takk til Stella og Anton Krag for kvalitetssikring av dyreartenes navn på engelsk, norsk og latin. Takk til Understanding Animal Research for tillatelse til å gjengi Figur 3.