Viktig verktøy for å redusere dødelighet i oppdrettsnæringen
David Persson konkluderer med at helseovervåking basert på dødsårsaker i lakseoppdrett er et viktig verktøy for å identifisere tapsårsaker og redusere dødeligheten i næringen.
David Persson
E-postadresse: david.persson@nmbu.no
Dødelighet i oppdrettsnæringen er en stor utfordring. Norsk lakseoppdrett har de siste årene hatt mellom 15 og 20 prosent dødelighet i sjøfasen.
For å forebygge dødelighet må fiskegrupper som har økt risiko for dårligere helse, identifiseres tidlig. Derfor er robuste overvåkingsmetoder på populasjonsnivå nødvendige. Slike overvåkningsmetoder gir oppdretterne nyttig informasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser i arbeidet med å forbedre helsesituasjonen til fisken og øke produksjonsresultatet, sier David Person
Ulike overvåkningmetoder
Han har studert overvåkingsmetoder som kan brukes til å forbedre helse-styringen i oppdrettsnæringen.
Han har undersøkt dødelighetsmønster, årsaksspesifikk dødelighetsklassifisering, slimceller i gjellene og mikrobiell sammensetting i gjellenes slimlag.
Gir vesentlig informasjon
Data fra årsaksspesifikk dødelighetsregistrering kan identifisere relevante dødsårsaker i produksjonssyklusen.
– Disse dataene viste at smoltrelatert dødelighet var den fremste dødsårsaken de første seks månedene etter sjøsetting, sier Persson.
Totalt i hele produksjonssyklusen var det håndterings- og behandlingsdødelighet som dominerte.
– Dette verktøyet gir altså vesentlig informasjon om helsestatus i fiskepopulasjonen og er enkelt for oppdretteren å bruke.
Undersøkte gjellene
Persson har også undersøkt nyere overvåkningsmetoder der antall slimceller på gjellene og bakteriepopulasjonen i slimlaget ble undersøkt som mulige indikatorer.
– Funnene viser at disse varierer mellom anlegg og fiskeindivider. Denne variasjonen kan potensielt utnyttes, men det er nødvendig med mer forskning på sammenhengen mellom disse faktorene og fiskens helse før metodene kan tas i bruk som systematisk overvåkingsverktøy i oppdrettsanlegg.
Standardisert liste
Person har i tillegg utviklet en standardisert liste over dødsårsaker.
Systemet er bygget opp som den humane dødsårsaksregistreringen, hvor den underliggende dødsårsaken registreres. Videre er de forskjellige dødsårsakene gruppert på tre nivåer, med økende detaljgrad nedover i systemet.
– Det gjør systemet fleksibelt, både for bruk på merdkanten ved registrering av årsakene, men også når informasjonen skal brukes videre i forebyggende helsearbeid.
Mer presise oversikter
Det foreslåtte systemet har allerede blitt inkludert i produksjonsdatasystemene Fishtalk og Mercatus. I tillegg er systemet med i revidert versjon av standarden «Laks og regnbueørret — Enhetlig terminologi og metoder for dokumentasjon av produksjon» (NS9417), som blir tilgjengelig i løpet av året.
– En enhetlig tilnærming til helsedata gjør også at nasjonale oversikter bli mer presise, og muliggjør sammenligning av data mellom selskap.
David Persson forsvarte sin avhandling ”Monitoring fish health – a vital part of salmon farming management” 27. januar ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin.
Hovedveileder: Marit Stormoen, NMBU
Medveiledere: Arnfinn Aunsmo, NMBU, Henning Sørum, NMBU, Ane C. W. Nødtvedt, NMBU