Yrke og organisasjon

20 års relasjon går mot slutten

I 2003 ble Marie Modal valgt inn i sentralstyret i Veterinærforeningen og ble først visepresident og deretter president fra 2006. Hun ble gjenvalgt tre perioder og overlot stafettpinnen til Torill Moseng i 2014. En mastergrad i ledelse, lang erfaring fra foreningen og flere roller som praktiserende veterinær kvalifiserte i sum til stillingen som Veterinærforeningens generalsekretær i 2017. Nå er den seks år lange åremålsperioden over, og Modal søkte ikke på stillingen for en ny seksårs periode.

Steinar Tessem

Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift

— Våre medlemmer skal være seg bevisste og stolte over hvem de er, sier avtroppende generalsekretær Marie Modal.

Foto: Frauke Becher

– Du har vært både president og generalsekretær i foreningen. Hva vil du si skiller de to rollene?

– Det var engasjerende og krevende å være foreningens president, men det er i rollen som generalsekretær jeg virkelig har fått innsikt i og respekt for hvilket omfattende og kraftfullt maskineri som tikker og går i sekretariatet. Jeg er veldig stolt av og takknemlig for å ha ledet så mange flinke medarbeidere disse årene og særlig er jeg fornøyd med hvordan vi leverte på oppgavene våre og stod støtt gjennom pandemien.

–Hvorfor har du valgt å avslutte etter en periode som generalsekretær?

– Det er en tid for alt og nå er det bra at nye krefter slipper til for å gjøre medlemskap i foreningen vår til en selvfølge for alle veterinærer i Norge. Vi har hatt en jevn og god økning i medlemsmassen siden vi passerte 3000 medlemmer i 2014, men det kommer ikke av seg selv.

– Hva tenker du om dagens situasjon for Veterinærforeningen og årene som kommer?

– Den store medlemsundersøkelsen vi gjennomførte i 2020 ga oss kunnskap om hva medlemmene våre er opptatt av og hva de ønsker seg av foreningen. Vi vet at det er fagforeningsvirksomheten vår og det faglige tilbudet med tilhørende engasjement for dyrevelferd som er viktigst for veterinærene. Bedre tilgang på juridisk bistand var også et tydelig ønske. Vi har fulgt opp med å øke bemanningen og spisse oss mot etterspurte tjenester. Sammen med sittende sentralstyres tydelige dyrevelferdsengasjement mener jeg Veterinærforeningen er godt og hensiktsmessig rustet til fortsatt suksess.

– Oppgradering av IT-løsninger og kommunikasjonskanaler har vært viktig i din periode. Hva er gjort på dette feltet?

– Med god hjelp fra pandemien har vi lykkes med å overføre alle våre driftssystemer og rutiner til en ny digitalisert hverdag. Jeg er veldig stolt av at vi gjennomførte flyttingen fra våre tidligere lokaler og la om til moderne, skybaserte medlems-, økonomi- og kommunikasjonsløsninger uten at medlemmene våre opplevde en eneste time med driftsstans. Dette er usynlig for den enkelte veterinæren, men en grunnleggende forutsetning for å utvikle organisasjonen videre og få enda bedre innsikt i medlemmenes preferanser og ønsker.

– Gode systemer og kommunikasjonskanaler har gjort det lettere og mer effektivt å bedre samhandlingen innad i foreningen. Jeg har alltid vært opptatt av at vi må bruke hele organisasjonen vår - alle de flotte medlemmene som til sammen får til veldig mye når de drar i samme retning. Vi sentralt må legge til rette for at de møtes, snakker sammen og bygger opp hverandre.

– Skyssrefusjon og veterinærtjenester for landbruket er to viktige saker både for myndighetene, landbruket og Veterinærforeningen. Hvilke resultater vil du trekke frem her?

– Lang og målrettet innsats fra forhandlingsavdelingen og de næringsdrivende veterinærene har gitt nær 100  % økning av satsen for skyssrefusjon på under 10 år. Sammen med et tydelig budskap om styrking av veterinærtjenestene i regjeringens Hurdalsplattform i 2021, og en omfattende statlig rapport om veterinærtjenester for landbruket, er dette tegn på at vi har lyktes med å vise fram veterinærenes viktige samfunnsoppdrag til de som bestemmer.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi tok sats og prioriterte bestilling av vår egen rapport «Hvor ble det av veterinærene» fra Agri Analyse. Det er slik vi må jobbe for å underbygge vår rolle som eksperter i samfunnsdebatten, enten det handler om dyrevelferd, priser på veterinærtjenester eller god dyrevelferd.

– Hva tenker du om veterinærenes rolle i samfunnets beredskaps-planlegging?

– Vi har de siste årene levert et stort antall høringssvar og innspill til ulike meldinger og rapporter. I Totalberedskapsrapporten som ble lagt fram for kort tid siden er matforsyning og betydningen av veterinærer belyst, og i tillegg sies det at «I kriser er det behov for å tenke kompetanse over profesjon. Med dette som utgangspunkt mener kommisjonen at det må planlegges og øves for bruk av ulike typer helsepersonell, som for eksempel veterinærer og tannleger. Dette er kapasiteter som kan settes inn på oppgaver som gjør at annet spesialisert personell kan fokusere på sine områder i en krise.» En viktig uttalelse som plasserer oss på kartet i fremtidig beredskapsplanlegging!

– Hva vil du si er det viktigste medlemmene kan gjøre i foreningssammenheng?

– Våre medlemmer skal være seg bevisste og stolte over hvem de er – og Veterinærforeningen heier på dere når dere tar viktige roller i eget lokalsamfunn. Husk på å gjøre det tydelig for kollegaene dine at det er Veterinærforeningens lokalforeninger, særforeninger og forhandlingsutvalg som jobber for veterinærenes økonomiske, faglige og sosiale interesser. Vi trenger å ha alle med oss i spleiselaget for å kunne produsere de beste resultatene. De som har andre målsetninger, har alt å vinne på å lykkes med å spre oss organisatorisk «for alle vinder.»

– Helt til slutt: Hvilke tanker gjør du deg nå som 20 års aktiv innsats for foreningen snart er over?

– Livet som veterinær er utrolig rikt og siden jeg i øyeblikket ikke vet hva som blir min neste arbeidsplass er jeg ekstra glad for alle mulighetene som ligger åpne for alle oss som «er glad i dyr». Uansett hva fremtiden bringer vil savnet av mine gode og kunnskapsrike kolleger i sekretariatet og resten av foreningen være stort.