Ny forskning om streptokokker kan bli et viktig verktøy for friskere dyr i moderne norsk dyrehold
Bakterien Streptococcus dysgalactiae er naturlig til stede i de fleste norske saue- og melkekufjøs, men modernisering og intensivering av husdyrhold kan bidra til økt risiko for infeksjoner med bakterien, viser Marit Smistads doktorgradsarbeid.
Marit Smistad
E-postadresse: marit.smistad@tine.no
Bakterien S. dysgalactiae er en viktig årsak til utbrudd av både leddbetennelse hos lam og jurbetennelse hos melkekyr i Norge. Infeksjonene er et økende problem og fører til redusert dyrevelferd, økt bruk av antibiotika og redusert produksjonsutbytte.
– Målet med studien var å finne ut hvordan disse bakteriene spres og gir sykdom hos sau og melkeku i Norge, sier Marit Smistad.
Hun har påvist at risikofaktorer for infeksjon hos dyrene er forbundet med noen former for modernisering og intensivering av husdyrholdet.
Moderne driftsform
Smistad har utført spørreundersøkelser blant bønder, tatt prøver og gjort bakteriologiske undersøkelser i besetninger. En viktig del av arbeidet var også DNA-sekvensering av bakterieisolater for å beskrive risikofaktorer for infeksjoner, samt påvise bakteriekilder og undersøke om noen bakterievarianter er mer tilpasset bestemte dyrearter eller mer sykdomsfremkallende enn andre.
– Vi identifiserte flere risikofaktorer knyttet til moderne driftsform. Større saueflokker med mer enn to lam født per søye, hadde økt risiko for utbrudd av smittsom leddbetennelse hos lam. Jurbetennelse forårsaket av S. dysgalactiae var vanligere i melkekubesetninger som var oppstallet i løsdriftsfjøs sammenlignet med båsfjøs. Og visse typer fjøsgulv var en risikofaktor for infeksjoner i både saueflokker og melkekufjøs, forteller Smistad.
Fantes i de fleste besetninger
Prøvene viste at S. dysgalactiae fantes i de fleste besetningene de besøkte.
– Bakterien ser ut til å trives best på verten, men overlever også en stund i miljøet. Vi fant den i en stor andel prøver fra liggebåser og fra melkingsutstyr, så de kan spille en rolle i indirekte smitteoverføring mellom dyr, sier Smistad.
Forskerne fant også at bakterien likte seg spesielt godt i sår, og det gjaldt hos både sau og melkeku.
– Det er sannsynlig at sår kan fungere som et oppformeringssted for bakterien. Forebygging av sår hos dyrene kan derfor være et viktig tiltak.
Finnes naturlig i de fleste fjøs
Undersøkelser av bakteriens arvestoff viste at lignende, nært beslektede bakterievarianter ble funnet i besetninger med stor geografisk avstand, og de ble funnet både hos melkeku og sau. Det ble også funnet nært beslektede bakterievarianter i friske kontrollbesetninger og i besetninger med sjukdomsproblemer.
– Resultatene viser at bakterien er naturlig til stede i de fleste fjøs, og kan slå til og gi sykdom under visse omstendigheter. Derfor bør våre funn angående risikoen ved enkelte driftsforhold danne grunnlag for nye og oppdaterte råd til bønder, sier Smistad.
Marit Smistad forsvarte sin avhandling ”Piecing together the chain of infection for Streptococcus dysgalactiae in sheep and dairy cows- risk factors, sources, and genomic diversity of bacterial strains” 20. januar 2023 ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.
Arbeidet er utført ved Veterinærinstituttet.
Hovedveileder: Hannah Joan Jørgensen, Veterinærinstituttet
Medveileder: Trine L’Abée-Lund, Folkehelseinstituttet, Cecilia M. Wolff, Veterinærinstituttet, Davide Porcellato, NMBU, Anne Cathrine Whist, Tine SA