Yrke og organisasjon

Temaserie hjelp til selvhjelp

Kollegahjelpen deler kompetanse om psykisk helse

Selv om Kollegahjelpen er et sted å henvende seg til i kriser eller når problemene tårner seg opp, ser vi verdien av også å jobbe forebyggende. Derfor ønsker vi å dele vår kunnskap om psykisk helse med leserne av NVT. Vi håper at temaserien Hjelp til selvhjelp bidrar til refleksjoner og samtaler på jobb og hjemme.

Av Kollegahjelpen i regi av Den norske veterinærforening

  • Hovedmålet med Kollegahjelpen opprettet av Den norske veterinærforening i 2008 er å tilby en samtalepartner til veterinærkolleger eller pårørende som søker hjelp.

  • Kollegahjelpen kan gi medmenneskelig støtte. Kollegahjelperen har taushetsplikt og kontakter ikke arbeidsgivere eller myndigheter, men kan rettlede og vise til andre funksjoner og instanser som tillitsvalgte, NAV, fastlege, psykolog og jurist.

  • Den som ønsker hjelp, avgjør selv hvem av kollegahjelperne som skal kontaktes. Samtaler foregår vanligvis via telefon. Det er opp til den hjelpesøkende å avgjøre når kontakten skal avsluttes.

Kollegahjelpens mandat: https://www.vetnett.no/kollegahjelpen/

Kompetanseheving i Kollegahjelpen de siste årene:

2021, 2022: Psykolog Wibeke Hansteensen har holdt tre seminarer med temaer om selvmord, depresjon, utbrenthet, følelser følelsesregulering, samtaleteknikk.

2020: Anne-Barbro W. Vatle. Gjennomgang av transaksjonsanalyse, et kommunikasjonsverktøy.

2017: Anne-Barbro W. Vatle. Fagsamling (1/2 dag) med tema kommunikasjon: «Den gode samtalen. Hva vi bør være bevisst på som kollegahjelpere.»

2016: Psykolog Jan Atle Andersen. Fagsamling (1/2 dag) med tema «Folkeskikk og uskikk på jobben».

Temaserien Hjelp til selvhjelp

NVT nr. 1/2023: Om følelser

NVT nr. 2/2023: Om å regulere følelser

NVT nr. 3/2023: Kommunikasjon og følelser

NVT nr. 4/2023: Kommunikasjonens roller og følelser

Tema 5: Om å kommunisere holdninger

Anne-Barbro Warhuus Vatle

På vegne av Kollegahjelpen

Våre holdninger påvirker valgene vi tar og dynamikken i maktforholdet mellom oss. I møte med andre røper vi grunnholdningen vi har til oss selv og til andre. Ved å være bevisst egne holdninger kan vi se og forstå oss selv bedre, også andre. Det kan styrke samarbeidet og hjelpe oss med å oppnå det vi ønsker, på jobb og hjemme.

Grunnholdningene dannes tidlig i livet. Uten språk eller evne til å reflektere over sine opplevelser, godtar barnet ubevisst og ukritisk det som blir servert som sannheter fra sine omsorgspersoner. Etter hvert blir rollemodellenes tankesett, normer og holdninger barnets egne. Holdninger styrer vår tenkning, følelser og atferd. De forenkler og strukturerer det vi må ta stilling til. Like holdninger inviterer dessuten til et fellesskap som demmer opp for menneskets grunnleggende frykt; isolasjon.

Psykiater Thomas A. Harris (1910-1995) viser til fire grunnholdninger. Harris bygger på Eric Bernes «Transaksjonsanalyse», samspillet mellom menneskesinnets tre jeg-tilstander (Foreldre-jeget, Barnet-jeget og Voksen-jeget).# Se NVT nr. 4/2023 side 274-275Harris’ modell som jeg presenterer her, handler om hvorvidt du oppfatter deg selv og andre som et OK menneske, eller ikke.

Grunnholdninger til seg selv og andre

Er din holdning den at du er et verdifullt og meningsberettiget menneske, som handler av fri vilje? Som utfordrer din tenkning og atferd for å utvikle deg som menneske og fagperson? Som tar ansvar for egen væremåte og egne handlinger? Som står trygt i deg selv? Grunnholdningen til deg selv er sannsynligvis positiv; jeg er OK, i Harris`språkdrakt.

Sliter du med en mindreverdighetsfølelse? Søker du beskyttelse fordi du føler deg engstelig? Mangler du motivasjon og initiativ? Finner du ikke meningen med det du holder på med? Vegrer du deg for å ta beslutninger fordi du kan såre noen? Lar du deg «blindt» lede av andre? Da er din grunnholdning antakeligvis negativ; jeg er ikke OK.

Bevisst eller ubevisst vurderer du også dem du treffer på jobb og privat på samme måte. Samt hvor du står i forhold til dem. Siden din holdning utløser en atferd, avsløres du i måten du selv kommuniserer på, verbalt eller nonverbalt, hvordan du oppfatter maktbalansen i relasjonen. Din grunnholdning får derfor konsekvenser for kommunikasjonen og hva dere oppnår sammen.

Illustratør: Terje Warhuus Vatle

Grunnholdninger i relasjoner

Jeg er ikke OK - du/dere er OK (- +): Som Barne-jeget er jeg den underlegne i relasjonen. Jeg har lav selvtillit og oppfatter at andre er bedre enn meg. Hva dere tenker om meg blir viktigere enn hvordan jeg vurderer meg selv. Som mine autoriteter, aksepterer jeg hva dere sier jeg skal mene og gjøre. Jeg holder min kunnskap, kreativitet og kritiske sans tilbake. Beslutningene blir mangelfulle, resultatet likeså. TILTAK: Kanskje tørre å trå litt feil?

Jeg er ikke OK - du/dere er heller ikke OK (- -): Oppdraget og relasjonen er i fare. Jeg mangler respekt for oss, bryr meg lite om oppgaven eller andre. Siden jeg føler meg lite kompetent og kanskje uønsket, vurderer jeg dere tilsvarende. Ingen har noe å fare med, ei heller noe å lære. Jeg kjenner en meningsløshet, oppgitthet og melder meg ut. Samarbeidet sprekker. Vi skaper intet sammen. TILTAK: Kanskje finne noe du er takknemlig for?

Jeg er OK - du/dere er ikke OK (+ -): Som Foreldre-jeget er jeg den maktoverlegne i relasjonen. Jeg kjenner meg som den dyktigste, har mest erfaring og tar derfor gjerne beslutninger alene. Jeg undertrykker andres kunnskap og kreativitet. Mens jeg er kritisk til deres prestasjoner, er jeg ukritisk til egne. Jeg kan være autoritær. Misbruker jeg min asymmetriske makt, kan jeg bli en overgriper. Ansvaret for vårt dårlige samarbeid og resultat er ikke mitt. TILTAK: Kanskje tørre å slippe litt opp på kontrollbehovet?

Jeg er OK - du/dere er OK (+ +): Jeg velger bevisst Voksen-jegets grunnholdning; likeverdighet, gjensidig respekt og realistisk optimisme. Jeg ser oss slik vi er, erkjenner våre utfordringer og aksepterer våre ulikheter. Som nysgjerrige på hverandres perspektiver, tåler jeg kritikk. Feiler jeg, er det en mulighet til læring. Jeg jobber tålmodig med å komme meg ut av «ikke OK»-opplevelser.

Bare med holdningen «Jeg er OK - du/dere er OK» blir kommunikasjonen konstruktiv og resultatene de beste.

Til ettertanke:

Hvor er du i dette landskapet?

Tips til lesing:

  1. Harris TA. Jeg er ok - du er ok. En praktisk innføring i transaksjonsanalyse. Oslo: Tiden, 1982.

  2. Liverød SR. Jeg er OK og du er OK. 2016. www.webpsykologen.no/podcast/19-jeg-er-ok[1]og-du-er-ok/