Yrke og organisasjon

Kommentarer til dom i Oslo tingrett av 31.01.2022 om fortsatt avl av engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel vil være mulig

Jo Gjestvang

Advokat og veterinær

Advokatfirmaet Strand & CO ANS

Gjestvang er leder for vedtektsutvalget i Den norske veterinærforening.

jo@advstrand.no

Eirik Svingen Bjørgo

Advokat

Advokatfirmaet Strand & CO ANS

eirik.bjorgo@advstrand.no

Advokat og veterinær Jo Gjestvang i advokatfirmaet Strand & CO ANS er av Veterinærtidsskriftet bedt om å kommentere nedenfor nevnte sak. Dommen som ble avsagt i saken i Oslo tingrett 31. januar 2022 er anket og derfor ikke rettskraftig.

Innledning

Vi er blitt spurt om vi kan skrive en orientering om dommen i Oslo tingrett av 31.01.2022 som fastslår at det er i strid med dyrevelferdsloven § 25 første, annet og tredje ledd å avle hunderasene engelsk bulldogg (EB) og cavalier king charles spaniel (CKCS). Bakgrunnen for at vi skriver dette innlegget er at vi antar at denne dommen har ført til en viss oppmerksomhet blant mange hundeeiere som vil ta opp denne saken med veterinærer.

Stevning er datert 23.11.2020, Hovedforhandlingen fant sted 10.-16.11.2021.

Meddommere var forsker agr.dr Katja Nilsson og forsker dr.scient Cecilie Marie Mejdell.

Vi gjør oppmerksom på at dommen ikke er rettskraftig når dette skrives da ankefristen ikke er utløpt. Ankefristen er 01.03.2022. (Dommen ble anket etter at denne teksten var skrevet. Red. anm.)

Saken som ble behandlet i Oslo tingrett handlet om helsestatus for rasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel.

Hva handler saken om?

Saken handler om dyrevelferdsloven § 25 som setter begrensninger på hvilket genmateriale som kan videreføres gjennom avl, samt om genmaterialet for EB og CKCS overskrider denne grensen. Dyrebeskyttelsen mener at søks-målet er nødvendig for å fastslå rekkevidden av dyrevelferdslovens avlsbestemmelse.

Det har i lengre tid vært enighet om at disse og noen andre raser har helseutfordringer som klart er relatert til hvordan avlen i rasene har utviklet seg gjennom de siste 100 år.

Saken er et rent fastsettelses-søksmål uten å statuere verken ansvar, skyld eller at noen har brutt noe forbud.

Følgende helseutfordringer er lagt til grunn i dommen:

CKCS:

«Chiari-like Malformation» (CM): CM betegner en genetisk, arvelig tilstand der hodeskallens innvendige volum er utilstrekkelig til å romme volumet av dyrets hjerne og den forlengede marg. Deler av lillehjernen og den forlengede marg kan danne et brokk mot ryggmargen. Nær alle Cavalierer har CM, men bare en mindre andel viser kliniske symptomer. I rettssaken ble det referert til flere vitenskapelige undersøkelser og retten la til grunn som mest sannsynlig at 15-20 % avnorske CKCS har CM med smerte-symptomer. I et materiale fra veterinærklinikker spesialisert på nevrologi, viste data fra 500 undersøkte CKCS at 62,4 % hadde atferdsmessige tegn på smerte, og 47,6 % kom med smerteytringer ved berøring («spinal pain»). Andre undersøkelser tyder på at 15-20 % av CKCS med smertesymptomer avlives på grunn av dette.

«Syringomyeli» (SM):

SM er en tilstand der hunden får cyster eller væskefylte hulrom i ryggmargen, som over tid kan ødelegge nervebaner. Hunder med CM er videre antatt å være særlig utsatt for å få SM. Dette skyldes at de dårlige plassforholdene for hjernen fører til at nervevev klemmes sammen. Dette forstyrrer/blokkerer sirkulasjonen av spinal- og hjernevæske, slik at denne akkumuleres i cyster i ryggmargen. Sakkyndig vitne uttalte i forbindelse med rettssaken at omkring 22 % av hundene fikk alvorlige kliniske symptomer.

«Myxomatous Mitral Valve Sisease» (MMVD)

MMVD er en arvelig sykdom som medfører fortykning av hjerteklaffene mellom venstre forkammer og hjertekammer med lekkasje og tilhørende tilbakeslag av blod fra venstre hjertekammer tilbake til forkammeret. Retten fant det sannsynliggjort at Cavalier var overrepresentert i sammenligningen med andre hunderaser, og at sykdommen ofte debuterer tidlig. Det er videre fremhevet av retten at utbredelsen økte proporsjonalt med alder, slik at 10 % av hundene hadde diagnosen ved 1 års alder, 20 % ved 2 års alder, og så videre. I praksis vil alle CKCS utvikle sykdommen innen de er 10 år, med mindre de dør av noe annet før sykdommen er utviklet.

I tillegg forekommer også «Episodic Falling Disease» og «Curly Coates Eye Syndrome» som begge skyldes genmutasjoner.

EB:

«Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome» (BOAS).

Hunder med BOAS har en «brachycephalisk» hodeform; derforbenevnelsen. Dette gir luftveis-problemer som følge av at passasjen av luft gjennom luftveiene er begrenset i større eller mindre grad. Kliniske tegn på BOAS er snorke- og hveselyder, anstrengt og rask pust, redusert utholdenhet og evne til temperaturregulering, samt økt risiko for heteslag. BOAS kan ikke behandles medikamentelt, men kan opereres i mange tilfelle. Cirka 15 % har BOAS grad 0 – ingen symptomer etter en belastningstest, cirka 15 % har alvorligste grad (grad 3).

Omfattende fødselsvansker.En stor andel av kullene blir født ved planlagt keisersnitt eller hastekeisersnitt. Retten viser til statistikk hvor det fremgår at antallet naturlige fødsler har sunket fra 37,5 % til 31 % i perioden 2011-2021.

Sakens parter

Dyrebeskyttelsen Norge har stevnet inn Norsk Kennel Klub (NKK), raseklubbene for CKCS og EB og tre oppdrettere fra hver raseklubb. Om det var tilfeldig at nettopp disse seks oppdretterne ble stevnet inn eller om det var konkrete årsaker vites ikke. § 25 i dyrevelferdsloven ble endret 01.07.2021 slik at det ikke er tvil om at også «avlsorganisasjoner» er pålagt ansvar for å fremme god helse ved avl.

NKK har hevdet at foreningen faller utenfor personkretsen etter § 25 da NKK er en medlemsbasert interesseorganisasjon som ikke driver egen avl og ikke er en «avlsorganisasjon». Tingretten hevder imidlertid at foreningen har tatt på seg et slik ansvar og at dette framgår av foreningens vedtekter § 1-1, tredje ledd. Der heter det at NKK har det overordnede ansvar for hundeavl og hunderaser i Norge. Forvaltningen av den enkelte hunderase er delegert til de respektive raseklubber. Begge rasehundklubbene i denne saken har omfattende regler og retningslinjer for avl og oppdrett.

Om sakens tema

Helsestatus for rasene EB og CKCS ble under hovedforhandlingen belyst gjennom sakkyndige vitner, samt dokumentasjon av hvordan raseegenskapene har utviklet seg over tid (inklusive bilder, anatomiske beskrivelser, med videre).

I vurderingen av CKCS har retten fremhevet følgende rasepåkjenninger: CM, SM og MMVD. Retten legger i sin vurdering avgjørende vekt på følgende utfordringer med rasen EB: BOAS og fødselsvansker (stor andel keisersnitt)

Det rettslige utgangspunktet for søksmålet er altså om dyrevelferds-loven § 25 setter begrensninger for mulighet til å drive avl og oppdrett av rasene EB og CKCS slik de framstår i dag.

Det rettslige utgangspunktet for søksmålet er om dyrevelferdsloven § 25 setter begrensninger for mulighet til å drive avl og oppdrett av rasene EB og CKCS.

Dyrevelferdsloven § 25. Avl har følgende innhold:

Dyreholdere, oppdrettere, avls-organisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

  1. endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,

  2. reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

  3. vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med prinsippene i denne paragrafen, også om avlsvirksomhet i avlsorganisasjoner og raseklubber.

For å vurdere om fortsatt avl av EB og/eller CKCS er i strid med forutsetningen om produksjon av robuste dyr med god funksjon og helse, har tingretten foretatt en konkret vurdering av helseutfordringene som hefter med rasene.

De sentrale momentene har vært om det er sannsynliggjort at et visst antall dyr vil få alvorlige arvelige sykdommer ved fortsatt avl. Dette er imidlertid en skjønnsmessig vurdering som åpenbart er krevende. Alle hunderaser har egenskaper av negativ art, og noen raser har høyere forekomst av arvelige sykdommer enn andre. Det må derfor oppstilles en minsteterskel.

Tingretten fant at sakens utfall var avhengig av om det er:

  • Tilstrekkelig sannsynlig at

  • Tilstrekkelig mange dyr vil få

  • Tilstrekkelig alvorlige arvelige sykdommer ved fortsatt avl på EB eller CKCS.

Tingretten har videre vurdert minsteterskelen med hjelp av følgende momenter:

  • Påkjenningens karakter og omfang

  • Om påkjenningene er påført rasen grunnet ytre, menneskelig påvirkning

  • At påkjenningen ikke er allment akseptert

  • Formålet med påkjenningene

Påkjenningens karakter og omfang omfatter de negative attributtene som tilligger den aktuelle hunderase. Eksempelvis gjelder dette risiko for hofteleddsdysplasi/albueleddsdysplasi, andre arvelige sykdommer eller rasetrekk som skaper utfordringer for hunden. Det er stor forskjell i alvorlighetsgrad, og denne forskjellen er av rettslig betydning. For eksempel er det stor forskjell på én hunderase som er predisponert for noe svakere hofteledd og raser hvor flere hunder allerede fra tidlig alder påføres store hofteleddsmerter.Hvorvidt påkjenningen er «påført» gjennom menneskelig påvirkning er videre tillagt betydning. Med det menes at fremavlede egenskaper som er til skade for hundens livsutfoldelse senker den nedre terskel. Momentet antas begrunnet i et moralsk og oppdragende element.

Spørsmålet om påkjenningen er alminnelig akseptert kan for ikke-jurister fremstå som noe underlig. Retten viser til at det i økende grad og i flere sammenhenger er gitt uttrykk for at utviklingen i deler av hundeavlen går i uønsket retning. Formålet med å utsette rasene for påkjenninger er videre av betydning for vurderinger. Momentet har visse likhetstrekk med spørsmålet om påkjenningen er alminnelig akseptert, og vurderingene glir ofte over i hverandre. Et viktig punkt er om de nevnte helse- og velferdsutfordringene kan anses som nødvendige eller ikke, jf. dyrevelferdslovens ordlyd. Retten mener at rasenes belastninger ikke kan rettferdiggjøres ut fra hensynet til for eksempel artsmangfold, økonomiske interesser, ivaretakelse av matsikkerhet eller andre vektige samfunnshensyn, som er eksempler på hensyn som er trukket fram i forarbeidene til dyrevelferdsloven. Retten mente at hensynet til rasens «renhet» ikke kan rettferdiggjøre de påkjenningene og belastningene som EB og CKCS utsettes for gjennom avl.

Avslutning – kommentar til dommen

Dyrebeskyttelsen har anført at en fellende dom ikke innebærer forbud mot seriøs avl av EB eller CKCS, da seriøs og vitenskapelig fundert kryssavl vil kunne være fullgodt alternativ. Det er ikke skissert hvordan dette eventuelt skal kunne gjøres.

Det er bedt om et fastsettelses-søksmål, noe dyrebeskyttelsen har fått medhold i. Dette innebærer at avgjørelsen, dersom den ikke ankes, kun får virkning på fremtidig avl og oppdrett. Retten har foretatt en bred vurdering i saken, og har vist til flere generelle vurderingsmoment som grunnlag for sin avgjørelse. Det antas derfor at en rettskraftig dom vil få betydning for avl og oppdrett av andre hunderaser og kanskje også avl og oppdrett av andre kjæledyr. Eksempelvis har katterasen «Perser» helseutfordringer grunnet fremavlede egenskaper, og det antas at videre oppdrett av denne kan bli utfordrende i Norge.

For øvrig nevnes at Mattilsynet formelt er tildelt en tilsynsrolle i dyrevelferdsloven § 30. Eventuell fortsatt avl og oppdrett etter rettskraftig dom, kan derfor medføre undersøkelser samt straffesanksjoner fra Mattilsynet.

Ankefristen er en måned. Det vil si 01.03.2022. Ut fra det vi har erfart arbeides det nå med en anke til lagmannsretten. (Dommen er nå anket til lagmannsretten. Red. anm.)

Endelig avgjørelse kan derfor ikke ventes å foreligge før i siste del av 2022 eller våren 2023. Vi kommer til å følge opp denne saken og vil komme tilbake med ny oppdatering når vi har noe å fortelle.