Etiske grenseoppganger for hold av dyr i dyrepark

Dyreparker har tradisjonelt blitt innredet på en slik måte at dyra blir mest mulig synlige for publikum. I nyere tid har dyrenes behov for gjemmesteder og stimuli blitt vektlagt mer enn tidligere. Dersom balansen mellom menneskenes og dyrenes miljø forrykkes til fordel for menneskenes preferanser, blir dyrevelferden dårlig. Det er samtidig grenser for hvor langt balansen kan forrykkes til fordel for dyrenes preferanser også, før dyreparken opphører å være dyrepark.

Denne uttalelsen tar for seg noen etiske grenseoppganger for hold av dyr i norske dyreparker. Innledningsvis vises det til en tidligere uttalelse fra Rådet for dyreetikk om dyreparkproblematikk, det gjøres en sammenligning mellom viltlevende dyr og dyr i dyrepark, og muligheten for naturlig atferd i dyreparksammenheng drøftes. Gjeldende regelverk, herunder Forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr, blir gjennomgått og kommentert sett opp mot dagens praksis.

Uttalelsen inkluderer en presentasjon og vurdering av Mattilsynets gjeldende tilsynspraksis. Den inneholder videre Rådet for dyreetikks vurdering av kunnskapsgrunnlag og forskningsbehov, krav til dyrenes leveområder, krav til dyrehold, krav til dokumentasjon, og dyreparkenes deltakelse i bevaringsprogrammer.

RDE anbefaler at ...

• det innføres arts- eller gruppespesifikke minstekrav for størrelse og kvalitet på dyrenes innhegninger i dyreparker

• for eksotiske dyr i dyrepark med naturlig leveområde under andre klimatiske forhold enn i Norge bør det kreves leveområde med tilsvarende klimatiske forhold utendørs og/eller innendørs. Hold av dyr uten et leveområde i dyrepark med klimatiske forhold som ligner deres naturlige miljø bør unngås.

• det innføres krav om sosialisering av dyr holdt i dyrepark for arter som egner seg for sosialisering med mennesker, samtidig som man må unngå å forstyrre tilknytningen mellom foreldre og avkom og foreldreomsorg for avkom

• dagens krav til dokumentasjon (fremvisningsforskriftens §12), som innebærer at dyreparker må føre løpende journal, bør innskjerpes ved at journalen regelmessig innrapporteres til Mattilsynet, og at innrapporteringen digitaliseres. Mattilsynet bør i sin tur bruke dyreparkenes journaloppføringer til oppbygging av en database som kan gi grunnlag for å skille mellom dyreparker med «best practice» i forhold til for eksempel veterinærtilsyn, dødelighet og levealder for ulike dyreslag, og dyreparker som presterer dårligere på disse målene. Det kunne hatt en merverdi dersom utdrag fra databasen (for eksempel årlige samletall) ble offentliggjort.

• Mattilsynet begynner å føre mer systematisk og hyppigere tilsyn med dyreparker, blant annet basert på informasjon fra ovennevnte database. Tilsyn bør inkludere rutinemessige og uanmeldte tilsyn.

• myndighetene setter av forskningsmidler til udekkete forskningsbehov knyttet til levekårene for dyr i dyrepark, med særlig vekt på dyrenes subjektivt opplevde dyrevelferd

  Rådet for dyreetikk

Uttalelsen kan leses i sin helhet på nettsidene til Rådet for dyreetikk: https://www.radetfordyreetikk.no/etiske-grenseoppganger-for-hold-av-dyr-i-dyrepark/