Minneord ved Gustav Mjaaland Flisnes’ begravelse

Gustav var en fin person, gentleman, talentfull og kunnskapsrik. Han var et multitalent innenfor mange områder som kom til uttrykk i det daglige liv. I tillegg hadde han stor arbeidskapasitet og organisatoriske anlegg som han anvendte i heimen og i arbeidet. Kombinert på en fornuftig måte var han ikke et ødeland med tiden: Den skulle brukes og ikke slåes i hjel.

Jeg ble kjent med Gustav ved studier ved Norges veterinærhøgskole. Han var en meget grei, humørfylt og hjelpsom person som jeg fort fikk sansen for. Han ble min fadder da jeg begynte ved høgskolen. Dette utviklet seg til vennskap. Han ble en god venn, kompis og kollega gjennom 70 år. Alltid hjelpsom og en god samtalepartner. En venn i alvor, fest og fritid. Jeg har mye å takke ham for.

Han var en solid fagmann. Fagene mikrobiologi og næringsmiddelkontroll interesserte og opptok ham særlig. Han fikk jobb som kontrollveterinær ved Byveterinæren i Ålesund. Senere ble han byveterinær med større arbeidsområde og ansvar. I yrkesorganisasjonen ble han innvalgt som styremedlem i Den norske veterinærforening. Gustav var også en samfunnsorientert person, noe som gav ham en plass i politikkens ulike verv. Dette ble etter hvert en betydelig del av hans arbeidsdag, både som ordfører og som formann i en rekke komitéer og råd i kommunal og fylkeskommunal regi.

Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1997 for sitt virke som veterinær og som en hyllest for sin innsats som god samfunnsborger. Gustav delte gjerne Kongens takk med Elsa som bidro til at han fikk denne utmerkelsen. Hun hadde støttet ham i alle arbeidsoppgaver og tillitsverv han ble tildelt. Sammen hadde Elsa og Gustav bygget en varm og hyggelig heim på Flisneset, som barna Erling, Håvard og Torhild fikk vokse opp i. De kan nå huske dikterens ord: Stor arv det er for mannen av godtfolk vera fødd.

Fred med Gustav sitt gode minne!

Arne Hjelle