Tid for kuvending?
Student ved NMBU Veterinærhøgskolen kull 21 og tillitsvalgt for kull 21
Vi gleder oss stort over nye, fine fasiliteter ved NMBU Veterinærhøgskolen. Jeg er ydmyk og stolt over å starte på profesjonsstudiet i veterinærmedisin, sammen med mange andre. I det hele tatt er det merkbart en ny giv her på kull 21 som er det første kullet til å gjennomføre studiet med ny studieplan i Ås.
Nylig fikk vi tilsendt informasjon som fikk meg og en del andre til å reagere: Det er besluttet at studiet skal slutte å tilby inseminasjonskurs som del av utdanningen. Hvorfor det? Jeg har spurt og lett etter svar uten å bli stort klokere. Vedtaket har åpenbart stor betydning for den enkelte så vel som profesjonen, slik jeg ser det. I negativ forstand.
Begrunnelsen jeg har fått som tillitsvalgt for mitt årskull er at det har kommet en orientering fra et ledelsesmøte, at det skal handle om økonomi og at ledelsen har foreslått å få i stand en avtale med Veterinærforeningen om stipend. Jeg har ikke sett noe referat som dokumenterer beslutningen nærmere. Men økonomi skal altså være den utslagsgivende faktoren til den antatt urokkelige beslutningen om å fjerne inseminasjon fra pensum.
Med et nytt veterinærbygg til rundt ni milliarder kroner som skal huse “Europas mest moderne dyrehospital”, er økonomi utslagsgivende. Det henger ikke på greip. En beslutning om å fjerne inseminasjon fra veterinærpensum reiser flere spørsmål:
Rekrutteringen til veterinæryrket?
Etter fullført studieløp kommer åpenbart færre veterinærstudenter til å ta kurs i inseminasjon, i privat regi for egen regning. Dette svekker rekrutteringen av veterinærer til produksjonsdyrpraksis, hvor det flere steder i Norge mangler tilstrekkelig veterinærdekning. En norsk utdanning bør innrettes for å dekke norske behov, til generalistutdanningen i veterinærmedisin. Herunder også de ferdigheter som forventes etter hevdvunnen sedvane hva angår produksjonsdyr.
Profesjonens stilling?
Hvorvidt kompetansen i inseminasjon er å anse for såkalte “Day 1-skills” eller ei, får leseren avgjøre, men det å fjerne en så innarbeidet del av utdanningen fra landets eneste utdanningssted innen veterinærmedisin må nødvendigvis svekke profesjonen. Jeg påpeker at en profesjons betydning oftest avtegner seg i randsonen av profesjonens kompetanseområde. Her vises det til forelesning av Eystein Skjerve, professor i veterinær samfunnsmedisin ved NMBU, https://vimeo.com/625373651 (fra 17:20)
Hvordan er beslutningen forankret i organisasjonen?
Vi som studenter har fått bruddstykker av informasjon: I oktober måned 2021 fikk vi et referat som forteller at inseminering er fjernet fra pensum og at det - som et slags plaster på såret - er mulig å “søke DNV” om stipend. Men det stemmer ikke, fordi det ikke er gjort noen slik avtale med Veterinærforeningen viser det seg. Det er i referatet oppgitt at det ikke skal være mulig å “komme noe lenger” med denne saken, men hvorfor vites ikke. Jeg legger merke til at vi ikke får informasjon på fullstendig form, ved at det ikke er spesifisert hvem som har besluttet dette, hvor og når, hva den konkrete bakgrunnen måtte være, og heller ikke hvilken studentmedvirkning som eventuelt kan ha funnet sted frem til vedtakstidspunktet. I stedet mottar vi som studenter fragmentert informasjon, som i beste fall er villedende. Inntil jeg stiller spørsmål og mottar uklare svar, og til slutt ender opp med å få beskjed om at “noen andre har sagt XX” ... Derfor dette innlegget i Veterinærtidsskriftet.
Behovet for informasjon til rett tid
Min erfaring fra tillitsvalgtarbeid er at korrekt og konsistent informasjon må gis til den og de sakene angår slik at det lar seg gjøre å holde seg orientert og eventuelt gi beskjed hvis det er noe å ta opp. Jo større organisasjonen er, jo viktigere er dette punktet om informasjonsflyt, konsistens og transparent informasjon. I den aktuelle saken sitter vi studenter på kull 21 igjen som spørsmålstegn. Det eneste vi vet er at inseminasjon er ute av pensum.
Flere har kontaktet meg og sagt at denne kompetansen er svært viktig for realisering av fremtidsplaner som veterinær og savner en begrunnelse som kan gi mening. Hva som eventuelt skal erstatte pensum i inseminasjon vites ikke, ei heller hvorfor ikke andre deler av pensum ikke må vike plass fremfor at akkurat inseminasjonskurset slettes fra pensum. I så måte finner jeg det påfallende at den nye og foreløpig uferdige studieplanen nettopp legger vekt på tidlig innslag av praksis. Hvorfor da luke ut et av kjerneområdene i en praksismessig grunnkompetanse for samtlige veterinærer fra Veterinærhøgskolen?
Avslutningsvis er det vanskelig å godta et vedtak som til dags dato mangler en fullgod begrunnelse og forankring i organisasjonen på de respektive nivå, både ansatte, studenter så vel som ledelsen. Innvendingene mot vedtaket og saksbehandlingen er mange. Samtidig er den manglende informasjonen uakseptabel, slik jeg ser det.
Jeg formoder at ledelsen kan gå i seg selv og omgjøre vedtaket slik at inseminasjonskurset kommer tilbake på pensum. Populært kalt en kuvending. Oppfordringen er herved sendt.
Se tilsvar neste side.