Turid er sint

Turids beste start på dagen er en frisk joggetur med hunden Boy. Musikkprogrammet på øret gir henne energi. Nå blir det avbrutt. – Og her er de siste nyhetene: Bedriften DyrAs er på randen av konkurs. Etter få setninger er oppleseren over på neste sak. Turid stopper helt opp, nærmest paralysert. – Dette kan ikke være sant!

Med kjappe tastetrykk prøver hun å komme i kontakt med den nye sjefen, Jens Petter. Nok et forsøk, og enda ett. Ingen kontakt! Med et stigende sinne, tekster hun: Hva skjer? Forklar! Kommer asap.

T. Turid kaster seg på sykkelen og tråkker det hun bare kan mot jobben. Endelig fremme, brøler Turid:
– Jens Petter!

Beate fortrenger

Beate er en trofast leser av Aftenpotten. Idet hun ser nyhetsnotisen, gisper hun så høyt at sønnen løfter blikket fra mobilen. – Hva skjer nå`a mutter`n? Når mutter‘n reagerer slik, tenker han, da er noe alvorlig på gang. Sønnen finner raskt nyheten som moren prøver å unngå. – Problemer blir jo ikke mindre av å ignorere dem, mutter‘n! Og du skal liksom være den voksne her!

Beate orker ikke å ta nyheten innover seg nå. For da må hun forholde seg til konsekvensene. Det blir for overveldende. I et forsøk på å beskytte seg selv rekker hun persiennene ned. Med økende hodepine og en følelse av tretthet kryper hun til køys. Beate stenger det vonde ute.

Ulf mister fotfeste

Ulf begynner dagen som vanlig med 20 knebøyninger og 30 armøvelser. Dernest legger han fram barberhøvelen, den myke kosten og såpen før han setter på radioen. Også i dag irriterer han seg over at nyhetskanalen fylles med pop-musikk. Fakta og nyheter er det som interesserer. Mens det høyre kinnet får en omgang med såpekosten leses siste nytt opp: Virksomheten DyrAs er under sterkt økonomisk press. Innslaget treffer han i magen. Han hiver etter pusten. Det må være en dårlig spøk! Men datoen er ikke 1. april. Svimmel og uvel siger han ned på en stol.

Først i bilen merker han hvordan hendene skjelver. Som en skipbrudden klamrer seg til en planke, klynger han seg til rattet. Omsider framme på kontoret, enser Ulf knapt de andre.

Per ser forbi

Per liker å skanne nyhetene på sengen. Oppslaget detonerer som en bombe og kaffekoppen velter. Som den siste ansatte, føler han seg virkelig truet. Erkjennelsen oppleves først nedslående. Så er Per lettet over at det ikke er han som sitter i sjefsstolen nå. For det gir han muligheter.

Hvordan er det med Eva?

Eva forsover seg ofte fordi sene filmkvelder med kjæresten stjeler nattesøvnen. Slik også i dag. Den kjølige luften som når henne nede på gaten er forfriskende. Livet er godt, er hennes mantra mens hun småløper til bussen. De andre hører Eva slamre med inngangsdøren og snur seg mot henne. Eva smiler og er godt fornøyd med seg selv, bare 13 minutter for sent. Da merker hun at noe er galt. Urovekkende galt.

Oppdateringen fra Turid skremmer. Alt er uvirkelig. Hun er nummen, kraftløs og forvirret. Eva blir bare stående med hendene foran munnen. – Og jeg som er avhengig av jobben og inntektene!

Jens Petter inntar sin rolle

Gjennom flere år har DyrAs mottatt betydelige offentlige midler for løpende oppdrag. For Jens Petter opphørte oppdragene uten forvarsel. Som ny leder hadde han vært opptatt med andre saker og så det ikke komme.

– Hva skjer? Banksjefen er på tråden. – Situasjonen er meget alvorlig. Hvilken strategi har du som leder nå, Jens Petter?

Jens Petter er rødflammet. Svetten får håret til å stritte. – Jeg må være rolig og fornuftig, ikke stresse, messer han for seg selv, mens han tar en pusteøvelse:

Langt innpust og utpust – tre ganger. – Er du der? spør banksjefen.

Gjennom glassveggene observerer Jens Petter at kollegaene står samlet. Så går de mot han. Turid fører an, sort i blikket, stram om munnen.

Han er som angrepet fra alle kanter. Energisk prøver han å vise kollegagruppen at han er opptatt i telefonen. Men Turid river døren opp. De andre presser seg på. – Hjelp! Mobben er i ferd med å ta meg. Kaoset under overflaten prøver Jens Petter febrilsk å dekke over. Det var ikke dette han så for seg da han tok lederstillingen. Da drømte han om alt han skulle utrette, lystbetonte dager, heder og ære. Alt annet enn dette!!

Så tar ledersjelen over: – Selvfølgelig tar jeg ansvar! Jens Petter retter seg opp. Og merker hvordan en ny pusteøvelse igjen klarner tankene og roer nervene. Med fast stemme gir han beskjeden: – Allmøte kl 0830. De neste minuttene setter han alt inn på å komme fram til en løsning med banken. Det ser mørkt ut.