Veterinærer i media

Kvinnene leder fiskehelseskapet Veso Vikan

Veterinær Hilde Sloot Bjøru tar over lederansvaret for 35 høykompetente ansatte ved Veso Vikan i Namsos. Hun har med seg tre andre kvinner i en ny ledergruppe i fiskehelseselskapet.

Til Namdalsavisa sier Hilde Sloot Bjøru at hun føler seg veldig heldig som har fått denne muligheten. Fra hun begynte i bedriften har hun hele tiden blitt motivert av å få nye og interessante oppgaver. Fiskehelseselskapet, dannet på slutten av 80-tallet, er i dag verdensledende innen sitt felt, med analyser og oppdragsforskning for oppdrettere, legemiddel- og fôrprodusenter.

35 av selskapets 50 ansatte befinner seg i enden av en kronglete veg, inne i en fjordarm på Namdalskysten. Sloot Bjøru sier at det er få som kjenner til hva de driver med. Selskapet går litt under radaren. Etter å ha flyttet tilbake til Namdalen som nyutdannet veterinærer, jobbet hun først to år i klinisk praksis og ett år i kommuneadministrasjonen før hun begynte i Veso.

Sloot Bjøru tar over lederansvaret etter Lasse Tyldum, som i mer enn 15 år har hatt ansvaret for den daglige driften. Tyldum har nå fått en ny rolle i selskapet, på den andre sida av Atlanterhavet, i Chile. Han er svært tilfreds med at bedriften fant sin nye ledergruppe blant egne ansatte og at den består av fire kvinner, noe han betegner som naturlig.

Kjønnsfordelingen er Sloot Bjøru lite opptatt av. Det viktigste for henne er alle mulighetene selskapet gir til de ansatte, og til regionen. Hun mener det er veldig bra med denne typen kunnskapsarbeidsplasser i regionen.

– Her kan vi leve det gode liv på landet, og samtidig ha en relevant og interessant jobb. Du får i pose og sekk, forteller hun, som er bosatt på barndomsøya Jøa.

Kilde: Namdalsavisa, 11. februar 2022

Lamminga: Gode resultat krev god oversikt

Mina Heggelund, veterinær med ambulerande hest- og stordyrpraksis i Eidsvoll og på Hedmarken, gir gode råd inn mot lamminga til både produsentar og veterinærkolleger.

Ho seier at for å tene best mogleg, og oppretthalde god dyrevelferd, må det byggjast ein solid grunnmur i besetninga. Denne grunnmuren krev gode rutinar, oversikt og kunnskap. Kanskje må den justerast litt under vegs, slik at huset står støtt når stormen kjem.

For Mina Heggelund er rådgjeving og samarbeid med produsentane ein viktig del av praksisen. Eit godt råd til produsenane er å prate med veterinæren sin rundt fjorårets utfordringar og positive erfaringar. Mange av dei aktuelle sjukdomane kan førebyggjast. Og eit godt samarbeid kan òg bidra til raskare, riktigare og betre behandling. Ved å setje inn dei rette tiltaka, kan ein redusere økonomiske tap som følgje av sjukdom, påpeiker ho.

Tidlegare produksjonsdata, frå til dømes Sauekontrollen, kan gi informasjon om kva som har gått bra og kva som kan forbetrast. Gjennomgangen av produksjonsdata kan også gjerne gjerast i lag med veterinæren. Og kanskje bør slakteri- og fôringsrådgjevar vere med på same møte. Heggelund seier det er nyttig å diskutere løysingar i fellesskap for å nytte ut moglegskapar i besetninga best mogeleg.

Heggelund er og oppteken av mineraltilskot. Tilførselen til drektige søyer har stor betydning for lamma den første tida etter fødsel. Mineralmangel er samansett og komplisert, men søya er nøkkelen til suksess.

– Ved å gi ho meir oppmerksemd, kan produksjonen forbetrast. Me har alltid meir å hente og forbetre, påpeiker Mina Heggelund, som gler seg til lamminga.

Kjelde: Norsk Landbruk, 10. februar 2022