Leder

Veterinærkrisen i Norge

Bjørnar W. Jakobsen

President Den norske veterinærforening

Veterinærkrisen brer stadig om seg og blir mer alvorlig for hver dag som går. For flere og flere kommuner i landet blir det vanskeligere å få tak i veterinærer både til å drive ordinær dagpraksis, men også til å delta i veterinærvakt. For veterinærklinikkene blir det stadig vanskeligere å få tak i veterinærer og det samme gjelder store deler av både privat og offentlig sektor. Årsakene er sammensatte, men en lønn å leve av, forutsigbare fritidsordninger, muligheter til vikarhjelp ved sykdom og i ferier, god kommunal infrastruktur, arbeidsmarked for en eventuell partner og faglig fellesskap er drivere.

Veterinærforeningen er i kontakt med mange av de veterinærene som opplever dette på kroppen. Foreningen legger løpende ned mye arbeid for å hjelpe enkeltmedlemmer og vaktgrupper med å forhandle vilkår for den jobben eller de tjenestene de utfører. Allikevel ser vi som jobber med dette i det daglige, at kommunene og arbeidsgiverne med fordel kunne forsøke å tenke mer nytt enn tradisjonelt.

Mange kommuner vegrer seg fortsatt for å ansette kommuneveterinærer i fulle- eller deltids stillinger, selv når de aktuelle veterinærene er tydelige på at den tryggheten som ligger i et ansettelsesforhold er viktig for dem. Og fortsatt driver enkelte offentlige arbeidsgivere og «roter rundt» med lønnstilbud fra 550 000 og oppover for erfarne veterinærer, samtidig som vi ser at privat sektor ligger 100-300 000 høyere for stillinger med tilsvarende kompetanse. Veterinærkrisen løses ikke på denne måten.

Denne høsten starter regjeringen ved landbruks- og matminister Sandra Borch opp en arbeidsgruppe som skal foreta en grundig gjennomgang av status for veterinærdekningen. Arbeidet er planlagt med oppstart i august og skal ha ferdig en rapport innen seks måneder. I Hurdals-plattformen har regjeringen tydelig forpliktet seg til å styrke veterinærtjenesten i hele landet.

Fagsjef Ellef Blakstad vil delta i arbeidsgruppen som representant for Veterinærforeningens medlemmer og det jobbes nå med å sammenstille og organisere den omfattende dokumentasjonen foreningen har om veterinærkrisen. I dette arbeidet har vi tett dialog med særforeningene og forhandlingsutvalgene.

Veterinærforeningen vil gjøre sitt aller ytterste for å bidra til at arbeidsgruppen blir mer enn et sandpåstrøingsorgan. Nå vil vi ha konkret handling og tydelige resultater.