Doktorgrad

Sykdom endrer signalsystemer i grisehjernen og endrer sosial atferd

Signalsystemene i hjernen endres hos syke griser. Dette kan påvirke den sosiale samhandlingen mellom dem.

Christina Veit

E-postadresse: christina.maria.veit@nmbu.no

Foto: Privat

Skadelig atferd, som hale- og ørebiting, er viktige dyrevelferdsutfordringer i kommersiell svineproduksjon. Dårlig helse er en risikofaktor for skadelig atferd, og det er viktig å forstå mekanismene bak sammenhengen mellom helse og atferd.

– Hos mennesker og gnagere er det vist at immunforsvaret kan påvirke sosial motivasjon. Dette kan tenkes å få konsekvenser for produksjonsdyr som bor tett sammen, slik griser gjør. Hovedmålet med doktorgraden min var å forstå hvordan et aktivert immunsystem, eller sykdom, påvirker grisehjernen og hvordan disse fysiologiske endringene kan forårsake endringer i sosial atferd, sier Christina Veit.

Endringer i signalmolekylene

Veit og kollegene aktiverte grisenes immunsystem ved å injisere grisene med lipopolysakkarid, som gir grisene sykdomssymptomer uten at de blir ordentlig syke.

– Vi studerte cytokinene, som orkestrerer immunresponsen, og så at disse ikke ble forhøyet i hjernen. I stedet fant vi endringer i signalmolekyler, såkalte nevrotransmittere, i hjernen til de syke grisene, forteller Veit.

Medisin reverserte ikke alle endringer

For å undersøke om de kunne lindre effekten av immunaktiveringen, ga forskerne noen grupper med griser det antiinflammatoriske legemiddelet ketoprofen.

– Vi så at ketoprofen dempet akuttfaseresponsen, stressresponsen og sykdomssymptomer hos grisene. I tillegg forhindret ketoprofen endringer i noen nevrotransmittere hos griser som var syke.

Veit forklarer at de også evaluerte bruken av en ny biomarkør for akuttfaseresponsen - enzymet ADA.

– ADA ble tydelig aktivert som respons på immunaktivering. Det viktigste med å undersøke denne biomarkøren er at den kan måles i spytt, noe som gjør det mulig å vurdere grisehelsen uten blodprøvetaking, forklarer Veit.

Endret atferd

Forskerne så at de fysiologiske endringene påvirket grisenes atferd. De immunstimulerte grisene var mindre aktive enn de friske grisene de første timene etter injeksjon av lipopolysakkarid.

– Etter at de var friske igjen, så vi dessuten at grisene som hadde vært syke, var opptatt av ørene til andre griser over lengre tid enn grisene som ikke hadde vært syke. De rørte, snuste, sugde og bet lett i ørene, forteller Veit.

Én syk gris påvirker hele gruppa

I arbeidet med å studere grisenes sosiale relasjoner har forskergruppen brukt en metode som kalles sosial nettverksanalyse.

– Ofte når man studerer grisers atferd, ser man bare på samspillet mellom to griser. Denne metoden har som utgangspunkt at grisene fungerer som en del av en større sosial gruppe, forklarer Veit.

Veit og kollegene fant at det kan være langvarige effekter på sosial atferd både på individ- og gruppenivå selv om bare én gris i en gruppe er syk.

– Grisene viste endringer på gruppenivå både når det gjaldt kampatferd og undersøking av andre grisers ører, sier Veit.

Viktig for bedre dyrevelferd

Hun mener økt kunnskap om årsaken til skadelig atferd hos griser kan bidra til å forhindre utvikling av slik atferd.

– Denne kunnskapen er viktig for at vi skal kunne forbedre dyrevelferden i svinenæringen. De langvarige effektene sykdom har på sosial atferd, kan ha innvirkning på hvordan man bør håndtere grisene på best mulig måte, sier hun.

Christina Veit forsvarte sin avhandling ”Effects of a controlled immune activation on social behaviour, neurophysiology and the acute phase response in pigs” torsdag 25. november ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.

Hovedveileder: Janicke Nordgreen

Medveiledere: Andrew Janczak, Birgit Ranheim, Anna Valros, Dr. Dale Sandercock.