Spironukleose hos atlantisk laks

Systemisk infeksjon med flagellater ble påvist ved histopatologi i tre forskjellige oppdrettsanlegg i sjø i Troms og Finnmark fylke. Ett av anleggene oppga å ha noe sårproblemer på fisken på tidspunktet for innsendelsen av prøver til laboratoriet. Makroskopiske obduksjonfunn som ble oppgitt hos den innsendte fisken var varierende, men inkluderte lyse prosesser i lever, fibrinbelegninger på leveroverflaten, epikarditt/væske i hjertehule, lyse områder i pseudobrankie og forstørret milt.

Histopatologisk fantes det i flere av de undersøkte fiskene pæreformede encellede parasitter morfologisk forenlig med Spironucleus sp. Disse var assosiert med nekrose og varierende grad av betennelse i lever, skjelettmuskel, epikard, bulbus arteriosus, gjellevev og pseudobrankie. I gjellevev fra én av innsendelsene fantes rikelig forekomst av parasittene intravaskulært.

Andre funn på fisken i disse innsendelsene inkluderte sår med filamentøse stavbakterier, nefrokalsinose, kalkutfelling i pseudobrankie, forandringer typiske for parvikapsulose og mild enteritt.

Det ble utført PCR-analyse med henblikk på Spironucleus salmonicidae fra tilsammen 50 fisker fra to forskjellige prøvetakingstidspunkt fra ett av disse anleggene. Alle de undersøkte prøvene var positive med tanke på S. salmonicidae. Alle prøvene ble også testet for S. barkhanus med negativt resultat.

Sykdomsutbrudd hos laks grunnet spironukleose er sjeldent, og vi kjenner ikke til at dette er rapportert om siden 2007/2008 da sykdommen ble påvist i Finnmark. Smittekilden ble da antatt å være én enkelt smoltleverandør. Sykdommen gir økt dødelighet og kassasjoner ved slakting.

S. salmonicidae er en flagellat i familie Hexamitidae i ordenen Diplomonadida (1). Lakseparasitten var lenge kjent som S. barkhanus, men S. salmonicidae regnes nå som en egen art og som årsaken til systemisk spironukleose hos atlantisk laks (2). Både S. barkhanus og S. salmonicidae er vanlig forekommende i fordøyelseskanalen hos hos vill ørret og røye, og det er antatt at laksesmolt smittes via inntaksvannet til settefiskanlegget.

Det finnes lite kunnskap om patogenese og smittevei ved spironukleose hos oppdrettslaks og det er uklart hvordan parasitten tas opp i fisken. Antageligvis har sykdommen et stadium med mye parasitter i blodbanene etterfulgt av en fase med nekroser (byller) som oftest påvises i lever, nyre og skjelettmuskulatur. Sannsynligvis oppstår sykdomsutbrudd hos fisk som er svekket på grunn av stress eksempelvis grunnet flytting og temperatursvingninger.