Ny kunnskap trengs for å bekjempe dyresykdommer
Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift
Tre artikler i denne utgaven dreier seg om tre dyresykdommer hos tre forskjellige dyrearter og reflekterer noe av bredden innen veterinærmedisinen. Den første handler om hoderisting hos hest, den andre om lungeorm hos katt og den tredje om mykobakteriose hos fisk.
Tilstanden hoderisting hos hest (Equine headshaking syndrome) har vært kjent lenge, men har uklar etiologi. Hoderisting forekommer hos norske hester innen forskjellige rase- og brukstyper, og manifesterer seg med ulik alvorlighetsgrad. Materialet tyder på at stress hos hesten på grunn av sosial isolasjon, konkurranser, eller frustrasjon ved krevende øvelser under rytter kan ha betydning. Dette støtter opp om at hoderisting ikke har én felles etiologi, og at det derfor ikke finnes én behandling som hjelper alle. NMBU dyresykehuset hest tilbyr nå behandling der hoderistingen skyldes nevralgi i trigeminusnerven. Siden hoderisting kan være forbundet med smerte, er det all grunn til å ta tilstanden på alvor av hensyn til hestens velferd.
Artikkelen presenterer ny informasjon fra en norsk spørreundersøkelse der resultatene vil bli sammenholdt med tilsvarende undersøkelser fra andre europeiske land og er et eksempel på viktigheten av internasjonalt samarbeid innenfor klinisk veterinærmedisin.
Den andre fagartikkelen handler om lungeorm hos katter i Bergens-området. Formålet med studien var å undersøke katter med kliniske tegn fra luftveiene, og ved hjelp av fecesprøver avgjøre hvor mange av kattene som var infisert med lungeorm. Artikkelen er et eksempel på at også eierløse dyr, i dette tilfellet eierløse katter ofte er viktig for klinisk veterinærmedisin.
Artikkel tre handler om fisk. Mykobakteriose hos fisk er en smittsom og i stor grad subakutt til kronisk sykdom, karakterisert med knutedannelse i indre organer og lesjoner på huden, med resulterende avmagring og død i senere stadium. I det diagnostiske materialet beskrevet i artikkelen har antallet saker med påvist mykobakteriose steget fra nivået i 2018-2019 med en markant økning fra 2020 til 2021. Mykobakterie-infeksjoner har blitt påvist i fisk både fra sjø- og landanlegg.
Artikkelen er et eksempel på en sykdom hos fisk som har vist vesentlig økt forekomst og understreker viktigheten av å identifisere utilstrekkelig dyrevelferd hos fisk. Fisk gikk lenge «under radaren» når det var snakk om dyrevelferd selv om dyrevelferdslovens §2 spesifikt inkluderer pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier.
Disse tre artiklene viser noe av bredden innen veterinærmedisin og at kunnskapen om dyresykdommer hos svært ulike dyrearter stadig utvides, at internasjonalt samarbeid om dyresykdommer er viktig og at det er viktig å være oppmerksom på sykdomsutvikling hos alle dyr som omfattes av dyrevelferdsloven. Det trengs.