Utbrudd med Aeromonas veronii på laks i et RAS-anlegg

På sensommeren 2021 ble Åkerblå tilkalt til et settefiskanlegg med økt dødelighet i RAS-avdelingen. Fisken var omtrent 100 gram, og det var nylig satt på 24 timers lys for å stimulere smoltifisering før sjøsetting. Akkumulert dødelighet over en periode på 3-4 uker var i overkant av 10 % på den affiserte fiskegruppen.

Under inspeksjon fra karkanten ble det observert enkelte svimere i overflaten, men fisken hadde ellers normal svømmeatferd. Det var imidlertid mye partikler i vannet og vanskelig å inspisere dypere vannlag. Ytre funn på dødfisken var punktformede hudblødninger (petekier) under buken og ved finnebasis, og et rødlig hovent gatt (Figur 1A). Obduksjonsfunn var væske i bukhule, kraftige blødninger i bukfettet rundt blindsekker, samt milde blødninger i lever, svømmeblære og rundt bakre del av tarmen (Figur 1B). Det ble tatt ut organpakker til histologi, nyre til PCR og dyrkningsprøver fra nyre som ble sendt til Pharmaq Analytiq for analyse.

Histologisk undersøkelse viste blødninger i bukfett og i den kompakte delen av hjertemuskel. Det var også fibrinutsvedninger og nekrose i milt hos alle individer. I gjellene ble det observert lamellære fibrintromber (subakutte karskader) og det ble påvist stavbakterier i milt, pseudobrankie og lever hos enkelte individer (Figur 1C og D). Funnene var forenelige med systemisk bakterieinfeksjon. Mistanken ble bekreftet med mikrobiologisk undersøkelse av nyre som ga rikelig vekst av Aeromonas veronii fra alle individer. På grunn av at obduksjonsfunnene kan ligne Yersiniose, ble isolatet også testet med PCR for Yersinia ruckeri uten at det ble påvist.

Aeromonas veronii er en gram-negativ stavbakterie som hovedsakelig finnes i ferskvann og brakkvann i varmere strøk, men den overlever også i sjøvann. Bakterien er et stort problem ved oppdrett av ulike ferskvannsarter som for eksempel karpefisk og maller i Kina (1, 2), og den har også blitt beskrevet fra oppdrett av regnbueørret i Mexico (3). Det finnes lite informasjon om utbrudd av A. veronii på laks i Norge, men Åkerblå er kjent med enkelte tilfeldige funn av bakterien på sjøsatt fisk med tegn på sepsis. Det er beskrevet en rekke virulensgener hos bakterien og ulike isolater kan gi forskjellige sykdomsformer, hvorav sår og sepsis er vanligst hos fisk (4). A. veronii regnes som en zoonose og kan i enkelte tilfeller infisere mennesker og gi sårinfeksjoner, enteritt og sepsis (5).

Det er usikkert hvordan bakterien kom inn i RAS-anlegget, men det er nærliggende å tro at den har kommet inn med råvannet som var unormalt varmt i perioden for utbruddet. På grunn av tørke var det også mye partikler i vannet, noe som kan ha redusert effekten av UV-bestrålingen. For å redusere smittepresset i RAS-avdelingen ble vannutskiftingen økt, fôringen redusert og det ble tilsatt salt for å prøve å redusere stress i forbindelse med smoltifisering. I tillegg ble dødfisken fjernet hyppigere enn normalt og svimere sortert ut for å bedre velferden. Antibiotikabehandling gjennom fôret ble vurdert som lite aktuelt da det antas at den syke fisken uansett hadde redusert appetitt. Dødeligheten gikk gradvis ned og stabiliserte seg på et lavt nivå før fisken ble sjøsatt. Det var ingen tegn til bakterieinfeksjon på fiskegruppen etter sjøsetting.

Til tross for grundig vask og desinfeksjon av RAS-avdelingen ble det også observert økt dødelighet som følge av A. veronii på neste innsett. Det er usikkert om dette skyldes reintroduksjon av bakterien via råvann eller overlevelse av bakterier i områder som vanskelig kan rengjøres (biofilter). Det er imidlertid kjent at A. veronii kan danne biofilm og det er ikke utenkelig at den kan etablere seg i biofilteret. Det ble derfor besluttet å ta ned biofilteret før neste innsett, og hele avdelingen ble vasket, desinfisert og brakklagt i flere uker. Det har ikke vært utfordringer med A. veronii-infeksjoner etter dette.

Oppsummert viser dette tilfellet at A. veronii kan gi høy dødelighet på settefisk dersom forholdene ligger til rette for det. Det ble ikke observert utbrudd i andre avdelinger med samme vannkilde, men disse karene står på ren gjennomstrømming. Dette indikerer at bakterier i større grad vil kunne akkumulere og gi problemer i RAS-avdelinger der vannutskiftingen er lav.