Kronisk rognassosiert betennelse hos berggylt

Kronisk rognassosiert betennelse ble påvist på en villfanget berggylt fra et stamfiskanlegg på Vestlandet. Under et veterinærbesøk ved anlegget ble det funnet en svært blek og apatisk stamfisk med skade på det ene øyet. Det ble anslått at fisken hadde vært i anlegget i omtrent syv år. Fisken ble avlivet og obdusert. Ved obduksjonen ble det funnet lyst og slapt/slaskete hjerte med utposninger/utvekster på overflaten. Det var multifokale hvite foci i lever. I bukhulen fantes en englevingeformet, stor, flat, gummiaktig, blågrønn struktur (figur 1).

Histologisk undersøkelse viste at strukturen i bukhula bestod av nekrotiske rester av rogn og plommemateriale, omgitt av en tynn sone med bindevev og stedvis betennelsesceller (figur 2). Det var ikke noe intakt, normalt vev igjen i denne strukturen. Majoriteten av hjertevevet var erstattet og fortykket av uttalt lymfoplasmacyttær og histiocyttær betennelsescelleinfiltrasjon og bindevev (figur 3), og tilsvarende betennelse fantes i bukfett og gonadevev. Det var få velavgrensede granulomer og multifokal nekrose i hjertet, samt multifokale granulomer av varierende størrelse i bukfett, ved ovariet og i lever (figur 4). Multifokale ansamlinger av melanomakrofager ble funnet i hjerte, lever og bukfett. I tillegg fantes aneurismer og tromber i lameller, betennelse, intracytoplasmatiske og intraepiteliale bakterier (epiteliocyster) og haptormark (monogene ikter) i gjelle. Det var mild nefrokalsinose i nyret. Det ble ikke tatt ut prøver til bakteriologisk undersøkelse, men bakterier ble ikke observert i forbindelse med granulomene eller i det nekrotiske ovarievevet.

Rogn- eller eggassosiert betennelse er et sjeldent funn i diagnostikkmaterialet fra laks og leppefisk, men er et vanlig funn hos sebrafisk brukt som forsøksdyr. Eggassosiert betennelse er en ikke-infeksiøs sykdom. Tilstanden er som regel subklinisk, men affiserte fisker kan ha utspilt buk og i sjeldne tilfeller sårdannelse i bukveggen. Årsaken er ukjent, men regelmessig gyting er foreslått som et forebyggende tiltak. Gyting kan induseres hos flere fiskearter. Diagnosen settes ved funn av retent degenerert rognmateriale og betennelse i ovariet, som beskrevet i denne saken. Det er uklart i hvilken grad tilstanden påvirker fiskehelsen, men det er angitt at alvorlige forandringer antageligvis er forbundet med redusert rognproduksjon og fertilitet (1).

Berggylten beskrevet her var dødende da den ble funnet. Den dårlige helsetilstanden skyldes antageligvis summen av de ulike vevsforandringene og særlig de patologiske forandringene i hjertet. Disse antas å ha hatt en betydelig effekt på hjertets funksjon, da store deler av hjertevevet var erstattet av betennelse og bindevev. Årsaken til hjerteforandringene er ukjent og det ble ikke funnet mikroorganismer i disse vevsforandringene. Granulomer i lever og bukhule assosiert med nematoder er et vanlig funn på villfanget leppefisk. Slike forandringer kan også forekomme i hjertet. Det ble ikke observert parasitter i forbindelse med granulomene i denne fisken, men parasittinfeksjon og parasittvandringer kan likevel være forklaringen på de patologiske forandringen i lever, bukhule og hjerte.