CMS er en smittsom sykdom
CMS er en overførbar sykdom som kan gi alvorlig og typisk hjertebetennelse hos atlantisk laks i oppdrett, ikke bare hos stor og slaktemoden laks, men også i pre-smolt, post-smolt og i tidlige sjøfaser.
Kardiomyopatisyndrom (CMS) i atlantisk oppdrettslaks er en infeksiøs virussykdom som forårsaker alvorlig betennelse i laksehjertets indre lag. Sammen med lakselus anses CMS nå som ett av de viktigste problemene for norsk oppdrettsnæring. CMS er et økende problem også for andre oppdrettsnasjoner på den nordlige halvkule.
– Hovedmålet med denne studien var å etablere en modell for smitteforsøk for CMS, og bruke denne til å finne ut om CMS er en smittsom sykdom, sier Camilla Fritsvold.
Påviste smittsomhet
– I den første studien vår presenterte vi resultatene fra det første vellykkete smitteforsøket som viser at CMS er en overførbar sykdom, sier Fritsvold.
Fritsvold og kollegene injiserte uvaksinerte post-smolt av Atlantisk laks med vevshomogenat laget av hjerte- og nyrevev fra stor oppdrettslaks med CMS. Forsøksfisken utviklet da hjerteforandringer i tråd med tidligere beskrivelser av CMS i stor oppdrettslaks.
CMS-syk laks kan ikke bekjempe PMCV
I den neste studien ble en gruppe ung atlantisk laks på cirka 1 kg diagnostisert med typisk CMS uvanlig tidlig etter sjøsetting. Denne fiskegruppen ble fulgt med flere prøveuttak fram til utslakting nesten 10 måneder senere. Studien viste at de smittede fiskene hadde en uvanlig høy mengde med PMCV-spesifikt RNA.
– CMS-syk laks ser ikke ut til å være i stand til å bekjempe PMCV-infeksjonen og kvitte seg med viruset, og hjertebetennelsen ser ikke ut til å bli mindre voldsom, helbredes eller bli reparert med tiden, sier Fritsvold.
Prøvetakning fra hjertet
I den siste studien ble pre-smolt av atlantisk laks smittet med en injeksjon i bukhulen av vevsmateriale av milt fra CMS-syk fisk. Histopatologiske og real time RT-PCR-undersøkelser av vevsprøver ble sammenlignet med resultater fra real time RT-PCR-undersøkelser av blodprøver og av slim fra fiskenes overflate, fra immunhistokjemi og fra en ny in situ-hybridiseringsmetode – RNAscope.
Resultatene bekrefter tidligere funn og viser at ved prøvetaking av fisk med tydelige CMS-forandringer i hjertene, er hjertet selv det beste organet for påvisning av PMCV-spesifikt RNA, og det spiller ingen rolle hvilken del av hjertet man tar prøvene fra.
– Vi påviste PMCV-spesifikt RNA i plasma også i tidlige prøveuttak. Dette kan bety at fiskene gjennomgår en fase av infeksjonen der virus sprer seg i blodet (viremi). På de samme tidspunktene ble det også påvist relativt mye virus-RNA i midtnyreprøver. Dette betyr at plasma fra blodprøver og vevsprøver fra midtnyre kanskje kan brukes til å påvise CMS i tidlige faser, før de klassiske hjerteforandringene har oppstått og kan diagnostiseres med histopatologi, sier Fritsvold.
Bidrar til bedre og sikrere diagnoser
Hun fant at RNAscope ISH-metoden for in situ-påvisning av PMCV i histologiske vevssnitt var både mer sensitiv og enklere å tolke enn IHK-metoden. RNAscope ISH-metoden kan dermed være en verdifull tilleggsmetode for histopatologi i diagnostisering av CMS i tidlige faser av sykdommen, og i vanlig diagnostikk når man har tilfeller med utypiske hjerteforandringer eller blandingsinfeksjoner.
Camilla Fritsvold forsvarte sin avhandling ”Pathogenesis studies of cardiomyopathy syndrome (CMS) in Atlantic salmon, Salmo salar L” torsdag 20. januar.
Hovedveileder: Hilde Sindre
Medveiledere: Aase Beathe Mikalsen, Dr. Torunn Taksdal.