Bakgrunn

I mai 2020 ble forfatterne av denne artikkelen kontaktet av en forskergruppe ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel. De hadde gjennomført en spørreundersøkelse til tyske hesteeiere om prevalens, etiologi og terapeutiske intervensjoner ved hoderisting (2), og syntes resultatene var så interessante at de inviterte forskere i flere land til å delta. De sendte oss en engelsk oversettelse av spørsmålene, og vi oversatte og tilpasset spørreundersøkelsen til norske forhold. Undersøkelsen basert på dataene samlet er foreløpig ikke publisert.

Norsk spørreundersøkelse

Programmet Nettskjema, utviklet og driftet av Universitetet i Oslo (UiO, Tjenester og verktøy) ble benyttet. Spørreskjemaet hadde totalt 22 spørsmål fordelt på fem grupper av spørsmål:

1. Informasjon om den affiserte hesten (kjønn, alder, rase, lengde på eierskap)

2. Informasjon om oppstalling og bruk (type stall, bruk av hesten, frekvens på bruk)

3. Hestens helsetilstand (sykdommer, andre adferdsforstyrrelser)

4. Om hoderistingen (hvor ofte, når, alvorlighet, endring over tid, sesongvariasjon)

5. Terapeutiske tiltak (om tiltak er iverksatt, om forbedringer er oppnådd)

Spørsmålene i den norske spørreundersøkelsen var stort sett identiske med den originale tyske utgaven, men med noen tilpasninger til norske forhold. Vi så det for eksempel nødvendig å sette inn rasekategorier som bedre reflekterte den norske hestepopulasjonen. Vi tok i tillegg inn alternativet oppbinding/spiltau som stallsystem, da dette er tillatt og fortsatt benyttes. Det ble også lagt til flere kategorier for bruksområder. Til slutt ble et nytt spørsmål lagt inn om hvor ofte hoderisting ble observert og et kommentarfelt om hvilke faktorer hesteeieren selv trodde utløste hoderisting. Alle svar var anonyme og ikke mulige å spore tilbake til den enkelte respondent. Undersøkelsen var derfor ikke underlagt krav om godkjenning fra Norsk senter for forskningsdata (NSD).

For å rekruttere respondenter til undersøkelsen sendte vi en kort, populærvitenskapelig artikkel om hoderisting til seks aktuelle norske hesteblader (tidsskrifter) og nettsteder i midten av september 2020. Artikkelen ga bakgrunn og formål for spørreundersøkelsen, og opplyste om hvor og hvordan hesteeiere kunne få tilgang til spørreundersøkelsen. Det ble understreket at vi utelukkende ønsket data fra hester som utførte hoderisting. Undersøkelsen var åpen frem til 1. november 2020.

Informasjon om hesten

Kjønnsfordelingen blant hestene var 49,5 % vallaker, 1,8 % hingster og 48,6 % hopper. Gjennomsnittsalderen var 10,6 ± 0,3 år med en variasjon fra ett til 24 år. Kun 0,9 % av hestene var under ett år og 19,8 % var mellom ett og fem år. Med hensyn til rase og brukstype var 24,3 % av hestene varmblods ridehester, 22,2 % varmblods travere, 20,4 % kaldblods travere, 7,8 % sportsponnier, 4,8 % dølehester, 3,0 % islandshester, 2,4 % fjordhester, 2,1 % engelsk fullblodshester og 12,9 % var andre raser eller blandingsraser. På spørsmål om hvor lenge respondenten hadde eid angjeldende hest, svarte 41,1 % mer enn fem år, 43,8 % mellom ett og fem år, mens de resterende 15,0 % hadde eid hesten i mindre enn ett år.

Oppstalling og bruk

Den største andelen (46,2 %) av hesteeierne oppga at hesten ble oppstallet på boks innendørs, men var ute i grupper på dagtid. Litt over en tredjedel (35,4 %) svarte at hesten ble holdt enkeltvis både inne og ute, mens 17,4 % svarte at hesten ble holdt i et løsdriftssystem med andre hester. Ingen hester ble holdt på spiltau.

Når det gjaldt bruk av hesten, svarte 35,4 % at hesten var en fritidshest, 21,6 % oppga at hesten var en fritidshest som de hadde konkurranseambisjoner med, 21,3 % oppga at hesten var en sportshest som regelmessig deltok i trav-/galoppkonkurranser, 18,0 % oppga at hesten var en sportshest som regelmessig deltok i ridekonkurranser mens 3,7 % oppga at hesten ikke var i bruk.

På spørsmål om hvor ofte hesten brukes/trenes i gjennomsnitt hver uke, svarte 52,3 % av eierne mellom fire og seks ganger, 26,1 % svarte to til tre ganger, 14,4 % svarte at hesten ble brukt eller trent daglig, mens 7,2 % svarte at hesten ble brukt mindre enn to ganger hver uke.

Generell helsetilstand hos hesten

Tre fjerdedeler (75,7 %) av respondentene mente at ut over hoderistingen, var hesten deres helt frisk, 12,6 % oppga at hesten hadde lidelser i muskler eller ledd/bein, 5,7 % oppga at hesten hadde luftveis-sykdommer, 3,6 % oppga mage/tarmsykdommer, mens 5,7 % oppga andre sykdommer. På spørsmål om hesteeieren hadde observert stereotypier eller andre typer adferdsforstyrrelser hos hesten sin, svarte 22,5 % «ja», 73,3 % svarte «nei» og 4,2 % svarte «vet ikke». De hesteeierne som hadde svart ja, ble bedt om å beskrive atferds-forstyrrelsene og 71 av de 75 heste-eierne ga en kort beskrivelse. Det var vanskelig å kategorisere svarene ut fra disse beskrivelsene, men de stereotypene som ble oftest nevnt var veving (svinge hode/frampart fra side til side), luftsluking, boksvandring, krybbebiting og slikking på boksinnredning.

Hoderisting, årsaker og alvorlighetsgrad

Nesten en fjerdedel av respondentene visste ikke hvor lenge hesten hadde holdt på med hoderisting, mens de fleste (41,1 %) svarte mellom ett og fem år (Figur 1). Bare 12,6 % av hesteeierne mente at hoderistingen hadde startet etter en bestemt hendelse, mens 45,6 % av hesteeierne ikke trodde at hoderistingen begynte etter en bestemt hendelse. En stor andel eiere, 41,7 %, oppga at de ikke visste hva som utløste hoderistingen.

Hesteeiernes beskrivelse av symptomene på hoderisting hos sin hest er presentert i Tabell 1. Det var 147 hester (44,1 %) som viste flere av symptomene på hoderisting. Av disse viste 96 hester (28,8 %) to typer symptomer mens 51 hester (15,3 %) viste tre eller flere typer av symptomer. På spørsmål om når symptomene oftest observeres, svarte majoriteten at de observeres under arbeid, men sjelden under longering (Tabell 2).

Den vanligste gangarten hesten er i når hoderistingen i hovedsak opptrer, ble angitt å være skritt (54,4 %), mens 27,9 % svarte trav, 6,0 % galopp og 11,7 % svarte vet ikke. På spørsmål om hvor ofte hesteeierne observerer hoderisting, svarte 14,1 % at de observerer hoderisting flere ganger daglig, 38,4 % svarte at de observerer hoderisting daglig, mens 47,4 % svarte sjeldnere enn daglig. Med hensyn til intensitet av hoderistingen, altså hvor hyppig hesten rister på hodet når hesten utfører denne adferden, svarte 27,9 % mindre enn 1 gang pr. minutt, over halvparten (53,5 %) at hesten ristet på hodet fra én til ti ganger pr. minutt mens 10,8 % svarte mer enn 10 ganger pr. minutt.

Hesteeierne ble også bedt om å vurdere graden av hoderisting i form av konsekvenser for hestens bruk (Tabell 3). Hoderisting oppleves som et mindre problem (lite hoderisting av grad 3, 4 og 5) hos dølehest, fjordhest, nordlands-/lyngshest, islandshest og sportsponni (Tabell 4), men et noe mer fremtredende problem hos fullblodshester samt kaldblodstravere.

På spørsmål om sesongvariasjon svarte 22,5 % at hoderistingen oppstår i spesielle årstider. Litt over halvparten (54,1 %) mente at det ikke var slik variasjon, og 23,4 % visste ikke. Av de som mente at hoderistingen oppstår i spesielle årstider, pekte den store majoriteten på at det er spesielt om sommeren og når det er varmt at hesten er berørt. Hvilke forhold hesteeierne selv mistenkte utløste hoderisting er angitt i Tabell 5. Den største andelen svarte «annet», altså alternativer som ikke var oppført i vår liste. Hesteeierne ble bedt om å beskrive med egne ord hva de mistenkte utløste hoderisting. Vi fikk svar fra 110 eiere, der over halvparten svarte stress, frustrasjon, irritasjon, utålmodighet eller rastløshet. Seksten av de 110 mente at overgang fra en gangart til en annen, krevende øvelser og å gå i nedoverbakke, kunne utløse hoderisting.

Terapeutiske tiltak

På spørsmål om hesteeier hadde iverksatt tiltak eller gjort endringer for å hindre hoderisting, svarte 55,6 % «ja», 41,7 % «nei» og 2,7 % svarte «vet ikke». Eksempler på tiltak var å benytte maske på hesten, bytte eller tilpasse hodelag og bitt, kiropraktikk/osteopati, behandling med astmamedisin, fôrtilskudd og å sjekke/behandle tenner. Av de som oppga at de hadde gjort tiltak, svarte 64,3 % at de hadde oppnådd forbedringer i symptomer ved disse tiltakene, mens 21,6 % svarte at de ikke hadde oppnådd forbedringer og 14,1 % svarte «vet ikke». Det tiltaket som flest respondenter mente ga positiv effekt, var bruk av fluemaske/hodemaske og nesenett. Av de 66 hesteeiere som oppga at de brukte dette, mente 63,6 % at det ga positiv effekt. Femtito hesteeiere oppga at de hadde byttet eller tilpasset hestens bitt eller hodelag og 57,7 % av disse mente det ga positiv effekt. Av de 22 som oppga å ha fått utført tannbehandling på hesten, mente bare 31,8 % at det hadde gitt positiv effekt, mens blant de 22 som oppga å ha endret treningsopplegget for hesten, mente hele 81,8 % at effekten var positiv.

Det er interessant å legge merke til at alvorlig hoderisting (grad 3, 4 og 5) ser ut til å forekomme noe oftere hos trav- og galopphester som regelmessig brukes i konkurranser (Tabell 6), og hos hester som opplever en større grad av sosial isolasjon i sitt oppstallingsmiljø (Fig 2a,b).

Informasjon om hesten

Vi har dessverre ikke oppdatert informasjon om hvordan den norske hestepopulasjonen fordeler seg på raser og brukstyper. Derfor kan vi ikke vite sikkert om rasefordelingen som vi fant blant hester med hoderisting, skiller fra den øvrige hestepopulasjonen, og dermed om noen raser er over- eller underrepresentert blant hoderisterne. Imidlertid kan vi slå fast at hoderisting forekommer hos mange ulike raser i Norge og både hos konkurransehester (trav og ridedisipliner) såvel som hos rene hobbyhester. Vallaker og hopper fordelte seg likt i vårt datamateriale. I en del andre undersøkelser er vallaker klart overrepresentert blant hester med hoderisting (2, 15), dog uten at dette er korrigert opp mot den generelle andelen vallaker i den undersøkte populasjonen. Noen undersøkelser rapporterer høy forekomst i enkelte raser (for eksempel 2, 11), men også her uten at det angis om det er en overhyppighet i forhold til hestepopulasjonen i landet. Andre har ikke funnet noen sammenheng mellom hoderisting og kjønn eller rasetype (12).

Med en gjennomsnittsalder hos hestene på 10,6 ± 0,3 år stemmer vårt datamateriale godt overens med tidligere studier som viser at hoderisting ikke er vanlig hos unge hester (3, 4, 11, 12). Den yngste hesten med hoderisting i en tysk spørreundersøkelse (2) var 5 år.

Oppstalling og bruk

Sammenliknet med en tidligere nettbasert undersøkelse om hvordan hester oppstalles i Norge, basert på 2075 svar (16), var denne gang en mindre andel av hestene holdt på løsdrift/utegang (henholdsvis 17 % og 27 %). Ingen av hestene ble oppstallet på spiltau, som er den oppstallingsformen som begrenser hestens bevegelsesfrihet mest. En større andel av hestene som var oppstallet om natten, ble dessuten holdt atskilt fra andre hester også i luftegården (43 % mot 23 % i den større undersøkelsen). Det kan derfor ikke utelukkes at det er en sammenheng mellom forekomst av hoderisting og grad av sosial isolasjon som er en kilde til stress hos hester, men i denne studien er antallet for lite til statistisk bearbeiding. Oppstalling henger imidlertid sammen med type hest, der Bøe og medarbeidere (16) fant at nesten halvparten av kaldblodsponniene (inkludert islandshester) ble holdt i et løsdriftssystem, sammenliknet med bare 17 % av varmblods ride- og kjørehester. Blant utvalget hester med hoderisting var det relativt flere travere og færre islandshester enn i den større undersøkelsen. I Norge er det flere undersøkelser som tyder på at andelen travhester dominerer i populasjonen (17, 18).

I denne undersøkelsen inngikk både rene fritidshester og hester som i ulik grad ble brukt til ridekonkurranser eller totalisatorspill, og over halvparten av hesteeierne brukte eller trente hesten 4-7 ganger per uke. Alvorlig hoderisting (grad 3, 4 og 5) så ut til å forekomme noe oftere hos sportshester som regelmessig deltok i konkurranser (Tabell 6). Vi har ikke funnet studier som eksplisitt ser på konkurransebruk som risikofaktor, men for eksempel Madigan og Bell (11) fant en klar overrepresentasjon hos engelsk fullblods, en rase som først og fremst benyttes i galoppløp.

Generell helsetilstand hos hesten

Tre fjerdedeler av hesteeierne oppga at hesten var helt fysisk frisk ut over hoderistingen og de resterende oppga vanlig forekommende helseproblemer hos hest. Andre atferdsforstyrrelser enn hoderisting forekom hos 22,5 % og disse fordelte seg jevnt over ulike stereotypier. I undersøkelsen om hoderisting fra Tyskland (2) oppga 18,4 % at hesten hadde stereotypier som veving, krybbebiting og løping i sirkler. Over halvparten (53 %) av hestene i den tyske undersøkelsen hadde andre helseproblemer i tillegg til hoderisting.

Hoderisting – årsaker og alvorlighetsgrad

Den vanligste formen for hoderisting var at hesten kaster hodet opp og ned (49,2 %), mens sideveis risting og mer ukontrollert kasting og sirkling med hodet forekom sjeldnere. At hesten gnir hodet mot frambein eller objekter, eller snøfter, ble også beskrevet av en stor andel eiere, i tillegg til hodebevegelser. Vertikal hoderisting er klart mest vanlig også i henhold til litteraturen (2, 11, 12). Det store flertallet av eierne oppga at hesten deres har relativt moderate symptomer, eller at hoderistingen ikke skjer under bruk. Rundt en femtedel oppga imidlertid at hoderisting oppleves ubehagelig under bruk og påvirker kontrollerbarheten. Hester med de alvorligste gradene av hoderisting vil antakelig bli avlivet, da de ikke kan brukes.

Nesten 90 % av eierne mente at hoderistingen ikke var utløst av noen spesiell hendelse eller de visste ikke hva det kunne være. Eierne foreslo likevel en lang rekke mulige årsaker til hoderistingen. Disse inkluderte klimatiske faktorer som insekter, sol og vind. En knapp fjerdepart (22,5 %) av respondentene oppga da også en sesongmessig opptreden av hoderisting, med høyest frekvens om sommeren. Dette støttes av internasjonal litteratur, der mange hester viser sesongvariasjon der hoderistingen starter om våren og avtar igjen utpå høsten (11, 19). Det er også interessant at blant de 110 eierne som la inn kommentarer under «andre årsaker», nevnte 56 stress, frustrasjon, utålmodighet, irritasjon og rastløshet, mens 16 anførte at hoderistingen ble utløst under oppgaver som kan være krevende for hesten, som korrekte overganger mellom gangarter.

Det er fastslått av nevralgi knyttet til trigeminusnerven (ansiktsnerven) er årsak til hoderisting hos en del hester (4, 5, 20, 21). Trigeminusnevralgi hos mennesker er kjent for å gi lynende smerter som kommer som anfall (22). Hoderisting kan altså være uttrykk for sterke smerter og det er derfor all grunn til å ta dette symptomet på alvor.

Terapeutiske tiltak

Litt over halvparten av hesteeierne hadde iverksatt tiltak for å hjelpe på situasjonen. Mangelen på kunnskap om årsaker til hoderistingssyndromet fører, ikke uventet, til at en lang rekke tiltak og behandlinger er forsøkt. Det tiltaket som flest respondenter mente hadde hjulpet, var fluemaske/ansiktsmaske og/eller nesenett. Det kan være flere grunner til at masker og nesenett fungerer mot hoderisting (19, 23). I tillegg til å reflektere UV lys som kan medføre kryssaktivering av trigeminusnerven, er det mulig at masken stimulerer berørings- og trykkreseptorer i huden, som kan medføre presynaptisk inhibering av smertesignaler i C-fibrene. Masker og nesenett skjermer i tillegg hesten for vind, pollen, støv og solvarme, men sjelden gjør disse hjelpemidlene at hesten slutter helt med hoderisting (4).

Bare 22 av hesteeierne i vår undersøkelse hadde endret hestens treningsopplegg, men av disse mente så mange som 18 at det hjalp, noe som kan indikere at stress er en del av årsaken hos noen hester. Tannbehandling var forsøkt av 22 respondenter, med lav suksessrate. Newton og medforfattere (8) forsøkte ulike behandlinger på 20 hester med hoderisting. De fant at en nerveblokk av en forgrening av trigeminusnerven, den bakre ethmoidal-grenen, ga 90-100 % forbedring hos 65 % av hestene. Behandling med karbamazepin, som benyttes i behandling av trigeminusnevralgi hos mennesker, hadde effekt hos 88 % av hestene, noe som forfatterne mente er konsistent med nevritt eller nevralgi som årsak. Antihistaminet cyproheptadin var ineffektivt brukt alene. Fargete kontaktlinser hadde kun forbigående effekt hos to hester, og forfatterne konkluderte med at lys ikke var årsak til hoderisting i deres materiale.

Alternativ medisin (kiropraktikk, osteopati, kraniosakral terapi, akupunktur) var forsøkt av mange hesteeiere, noe som ikke er uventet siden problemet i liten grad har latt seg løse ved bruk av evidensbasert veterinærmedisin (8). Mills og medarbeidere (24) fant at 75 % av eiere av hester med et hoderistingsproblem hadde konsultert veterinær, men at bare halvparten av hestene var behandlet med tradisjonell veterinærmedisin. I en senere studie fra 2018 fant Ross og medarbeidere (12) at kun 30 % var blitt undersøkt av veterinær. Elektroakupunktur hadde effekt i en liten klinisk studie, der tre av seks hester fortsatt var symptomfrie ved undersøkelsens slutt et halvt år etter én behandling (21). Det er også rapportert om effekt av homeopati (25). Veterinær Are Thoresen oppgir å ha god effekt av akupunktur på hester med hoderistingssyndromet, som han mener kan være uttrykk for smerte. Behandlingen rettes mot antatte bakenforliggende årsaker til smerten (Are Thoresen, personlig meddelelse).

I en oversiktsartikkel fra 2019 over behandlinger som er forsøkt mot hoderisting og effekter av disse (3) fremheves bruk av nesenett som en enkel og ikke-invasiv metode som førstevalget, men også medisinering mot nevropatisk smerte, elektroakupunktur og elektrisk nervestimulering kan ha effekt. Sistnevnte behandling tilbys nå ved NMBU. Artikkelen viser til at små studier, mangel på kontrollgrupper og det at effekten kan være basert på eiers egenvurdering, ofte gjør resultatene usikre.