logoNVT

Fagaktuelt
Prosjekt fårebygg:

Hva betyr mest for bonden, og hva betyr mest for sauen?

Prosjektet FåreBygg tok utgangspunkt i sauenæringas behov for kunnskap om kostnadseffektive bygnings- og driftsløsninger for sau. Selv om isolerte fjøs med drenerende gulv fortsatt er det vanligste, benyttes enklere og rimeligere bygningsløsninger i økende grad, for eksempel uisolerte fjøs med tett gulv og talle. Det fantes lite kunnskap om hvordan ulike fjøs påvirker sauens helse, velferd og produktivitet, så den overordnede målsettingen i prosjektet var derfor å undersøke dette, samt faktorer av betydning for bondens jobbtilfredshet. I denne artikkelen oppsummeres hovedfunnene i prosjektets arbeidspakke 1, som resulterte i fire artikler i internasjonale tidsskrifter samt en rekke konferansebidrag.

Karianne Muri

Veterinær (1), førsteamanuensis II, dyrevelferd og veterinær samfunnsmedisin karianne.muri@nmbu.no

Solveig M. Stubsjøen

Veterinær (2), seniorforsker, fagansvarlig dyrevelferd

Per A. Tufte

Siviløkonom og sosiolog (3), førsteamanuensis

Cecilie Mejdell

Veterinær (2), seniorforsker, fagansvarlig dyrevelferd

Annette H. Kampen

Veterinær (2), forsker, fagansvarlig for småfe

Randi O. Moe

Veterinær (1), professor i dyrevelferd

1 NMBU veterinærhøgskolen, institutt for produksjonsdyrmedisin

2 Veterinærinstituttet, seksjon for husdyr, vilt og velferd

3 OsloMet, Handelshøyskolen

Åpent fjøs (tre vegger) med talle.

Foto: A. C. Nødtvedt

Innledning

De klimatiske forholdene i Norge gjør at de fleste sauer har en lang innefôringsperiode. Eventuelle negative effekter av fjøsets utforming kan derfor få alvorlige konsekvenser for sauens velferd. Situasjonen kan bli særlig krevende i et allerede trangt fjøs når søyene er høydrektige. Sauefjøset skal imidlertid ikke bare ivareta sauenes behov i den lange innefôringsperioden, men er også bondens arbeidsplass. Forholdene i sauefjøset kan derfor være av stor betydning for bondens jobbtilfredshet. Den fysiske utformingen av fjøset kan også begrense mulighetene til å utvikle gode menneske-dyr-forhold som kan berike tilværelsen for både for bonden og dyra (1). Dersom bonden ikke trives med fjøsarbeidet er det også en fare for at dyra ikke får tilstrekkelig godt stell.

Målene i denne arbeidspakken var å undersøke:

  1. Sammenhenger mellom fjøs- og driftssystemer, og bondens opplevde arbeidsmiljø, jobbtilfredshet og arbeidsmotivasjon. (Hva betyr mest for bonden?)

  2. Sammenhenger mellom fjøs- og driftssystemer, og sauens velferd og helse, med en egen undersøkelse om mastitt. (Hva betyr mest for sauen?)

Vi hadde en tverrfaglig tilnærming, så i tillegg til forskere og studenter med veterinærfaglig bakgrunn, bidro forskere innen etologi, psykologi og sosiologi. Til innsamling av data benyttet vi spørreundersøkelse og besetningsbesøk der det ble foretatt velferdsregistreringer med en omfattende velferdsprotokoll.

Etiske hensyn

Mottakerne av spørreundersøkelsen ble gitt informasjon om prosjektets formål og deres rett til når som helst å trekke seg fra studien. Prosjektet ble meldt inn til Norsk senter for forskningsdata (NSD) (prosjektnummer 36 798), og deltakernes anonymitet ble ivaretatt.

Del 1: Den norske sauebondens trivsel. Hva betyr mest for bonden?

Bakgrunn

Det var flere faktorer som vi ønsket å undersøke med tanke på effekten på bondens jobbtilfredshet. Arbeidsmotivasjon handler om behovene som må innfris for å føle tilfredshet knyttet til jobben (2). Indre arbeidsmotivasjon handler om å bli motivert til innsats fordi arbeidet oppleves som interessant, meningsfylt eller gøy. Ytre arbeidsmotivasjon handler om belønninger som oppnås, for eksempel i form av penger eller status (3).

Å ha veletablerte rutiner gjennom produksjonssyklusen kan gjøre gårdsarbeidet mer interessant og forutsigbart og bidra til å optimalisere produktivitet og dyrevelferd. Mestringstro er en driver for utførelse av oppgaver (4), og det å ha de nødvendige ferdighetene til oppgavene på gården har vist seg å være sterkt knyttet til yrkesstolthet hos bønder (5).

Opplevelsen av det fysiske miljøet i fjøset kan åpenbart også påvirke bondens jobbtilfredshet, både gjennom fysiske/klimatiske faktorer (som temperatur, lys og støy) og gjennom ulike former for arbeidsbelastning. Husdyrproduksjon kan være fysisk krevende arbeid, med lange arbeidsdager og risiko for stress og skader (1), og et dårlig arbeidsmiljø kan ha en negativ innflytelse på bondens trivsel (6), med potensielt negative konsekvenser for dyrevelferden. Alle disse faktorene var derfor av interesse når vi ønsket å få en økt forståelse for hva som er av størst betydning for saueprodusenters jobbtilfredshet.

Materiale og metoder

Uisolert fjøs med plastspaltegulv.

Foto: S. Diaz-Lundahl

Til å innhente nødvendig informasjon ble det utviklet en nettbasert spørreundersøkelse i QuestBack™. Spørreundersøkelsen ble distribuert til 3764 saueprodusenter, i hovedsak medlemmer av Sauekontrollen, våren 2014. Den ble besvart av 1206 saueprodusenter (32 %).

Innledningsvis stilte vi spørsmål om bondens bakgrunn som kjønn, alder, erfaring, oppvekststed og utdanning, samt andelen av husholdningens totale inntekt som kom fra saueholdet. Deretter ble det stilt spørsmål om bygningstype, alder på fjøs, gulvtype, innredning og utstyr med mer.

For å måle jobbtilfredshet benyttet vi den validerte skalaen Brief Index of Affective Job Satisfaction (BIAJS) (7). Respondentene ble også spurt om hvorvidt tolv ulike praksiser knyttet til sauens helse og velferd ble rutinemessig gjennomført (for eksempel klauvkontroll og oppfølging av råmelksopptak hos nyfødte lam), og bedt om å angi hvor viktig de mente elleve ulike motivasjonsfaktorer var. Skalaen for arbeidsmotivasjon inkluderte både indre og ytre motivatorer, målt på Likert-skalaer fra Ikke viktig (= 1) til Svært viktig (= 5) (se originalartikkelen (8) for detaljer). Bondens opplevelse av det fysiske arbeidsmiljøet ble undersøkt ved at de ble spurt om hvor ofte de i løpet innefôringsperioden opplever ubehag på grunn av fysiske belastninger (for eksempel tunge løft) og miljøfaktorer i fjøset (for eksempel støv og ubehagelig klima).

Analyser

Vi benyttet en kombinasjon av prinsipalkomponentanalyse, som framstiller et sett av variabler med et mindre sett av hovedkomponenter som best forklarer variasjonen i de opprinnelige dataene, og lineære regresjonsanalyser, som beskriver sammenhengen mellom én eller flere uavhengige variabler og en avhengig variabel. For detaljer, se originalartikkelen (8).

Resultater

Respondentenes kjønn, alder og inntektsandel av saueholdet

Bondeyrket er mannsdominert, og det var synlig i vårt datamateriale også, der 79 % av respondentene var menn og 21 % var kvinner. Gjennomsnittlig alder var 48 år. På 61,3 % av gårdene var to eller tre generasjoner involvert i gårdsarbeidet, men nesten alle respondentene svarte at de selv hadde hovedansvaret for dyrestellet. For 66,9 % av produsentene utgjorde saueholdet bare 25 % eller mindre av husholdningens totale inntekt.

Jobbtilfredshet

Skåren for jobbtilfredshet varierte fra 1 til 5, der høy skår indikerer høy tilfredshet. Gjennomsnittet for saueprodusentene var på 4,1 som ligger marginalt over snittet til en variert internasjonal referansepopulasjon (skår 3,9) (7).

Arbeidsmotivasjon

Saueprodusentene var i stor grad indre motivert (snittskår på 4,3 av maks 5), noe som betyr at de motiveres av å jobbe med dyr, bidra til god dyrevelferd, livsstilen som følger med å være bonde, og opplevelsen av å gjøre noe verdifullt. Dette samsvarer med studier helt tilbake til 70-tallet (9). Også nyere forskning har vist at indre motivasjon er viktig for husdyrprodusenter (2). Ytre arbeidsmotivasjon, som høy eller sikker inntekt, var en mindre viktig motivasjonsfaktor hos saueprodusentene.

Driftsrutiner og mestringstro

For de tolv driftsrutinene varierte gjennomsnittsskår fra 1,6 til 5,0. Høy skår indikerer at mange av oppgavene utføres rutinemessig, og det samlede snittet lå på 4,1. De oppgavene som produsentene i størst grad rapporterte at de gjennomførte rutinemessig, var å fylle ut helsekort, sjekke jur og spener før beiteslipp og å passe på at svake lam får råmelk.

Opplevd fysisk arbeidsmiljø

Ubekvemme arbeidsstillinger, tunge løft og repeterende arbeid var de arbeidsbelastningene som sauebøndene rapporterte at de opplever oftest. For de åtte variablene om fysisk arbeidsmiljø varierte gjennomsnittskåren fra 1,0 til 4,4 (av maks 5,0), med et snitt på 2,2, der en høy skår indikerer en stor totalbelastning.

Hva påvirker jobbtilfredshet hos norske saueprodusenter?

Analysene viste at den faktoren som var sterkest assosiert med bondens jobbtilfredshet ikke var hva slags fjøs bonden jobbet i, men bondens indre motivasjon. Jo viktigere bonden syntes det var å jobbe med dyr, bidra til god dyrevelferd, og å ha livstilen som følger med gårdslivet, desto høyere var jobbtilfredsheten. Sannsynligvis er sammenhengene gjensidige og ikke kausale. Altså, den indre motivasjonen påvirker jobbtilfredsheten, mens en høy jobbtilfredshet på sin side kan styrke den indre motivasjonen. Ytre motivasjon var derimot negativt assosiert med jobbtilfredshet, så bønder som var opptatt av høy inntekt og materielle belønninger hadde lavere jobbtilfredshet.

Selve fjøstypen hadde ikke direkte betydning på jobbtilfredsheten, men bondens opplevde fysiske arbeidsmiljø hadde derimot en signifikant betydning; jo større fysiske belastninger totalt sett, desto lavere jobbtilfredshet. Dette er ikke overraskende, men det er likevel interessant at sammenhengen er såpass klar selv om den gjennomsnittlige totalbelastningen ikke var veldig høy. Å ha etablert mange rutiner knyttet til dyrestellet var positivt knyttet til jobbtilfredshet. Vi antar at dette er knyttet til bondens mestringstro.

Del 2: Dyrevelferd i sauefjøs. Hva betyr mest for sauen?

Bakgrunn

I denne delen ønsket vi å kartlegge dyrevelferden i ulike typer sauefjøs i Sør-Norge og identifisere risikofaktorer for de hyppigst forekommende velferdsproblemene. Det finnes ikke noen bred konsensus om definisjonen på dyrevelferd blant forskere, men én god definisjon er at velferden til et sansende dyr avgjøres av dyrets oppfatning av sin egen fysiske og mentale status (10). Dette krever at dyr har god biologisk funksjon, føler seg komfortable og trygge i sine omgivelser og har anledning til å uttrykke et vidt spekter av naturlige atferder som de har en iboende motivasjon for å utøve. For å vurdere dyrevelferd i besetninger benyttes velferdsprotokoller med vitenskapelig baserte målemetoder. Dyrebaserte indikatorer er direkte observasjoner av dyras helse og atferd, mens ressursbaserte indikatorer er indirekte mål på dyras velferd ved at det fokuserer på miljøet de tilbys i form av ly, hvilekomfort, plasstilgang, ernæring og hygiene (11).

Materiale og metoder

Fjøs der sauen har tilgang på uteområde i innefôringsperioden.

Foto: NMBU

I Prosjekt FåreBygg tok vi utgangspunkt i en tidligere utviklet protokoll for sauevelferd under norske forhold (12) som vi videreutviklet og tilpasset formålet til dette delprosjektet. Dette innebar blant annet å inkludere kvalitative atferdsvurderinger (QBA: Qualitative Behavioural Assessments) etter å ha testet metodens pålitelighet (reliabilitet) (12, 13). Kvalitative atferdsvurderinger er en helhetlig tilnærming basert på menneskers evne til å tolke dyrs kroppsspråk (15). Ellers inneholdt protokollen helsevariabler på gruppe- og individnivå, registrering av menneske-dyr-forhold, og miljøregistreringer i fjøset (16).

Besetninger ble rekruttert til feltstudien fra utvalget som hadde svart på spørreundersøkelsen og gitt samtykke til å bruke data fra Sauekontrollen. Vi rekrutterte også med tanke på at utvalget skulle representere ulike fjøstyper, gulvtyper, eldre og nyere typer fjøs og fjøs med og uten tilgang til uteareal i innefôringsperioden, samt ulike geografiske områder: Rogaland, Oppland, Fjellregionen (Nord-Østerdal og Røros) og Buskerud. Totalt ble 64 gårder besøkt.

Av de 64 gårdene hadde 35 isolerte fjøs, 26 hadde uisolerte fjøs, én hadde åpent fjøs (det vil si kun tre vegger) og to hadde andre løsninger. På ni (14 %) av gårdene hadde sauene full tilgang på uteareal i innefôringsperioden, mens dette var delvis tilgjengelig på 21 (33 %) av gårdene. Besetningsstørrelsen varierte fra 55 til 320, med et snitt på 140 søyer.

Tre veterinærer og to veterinærstudenter samlet inn data før lamming våren 2015. Registreringene startet med kvalitative atferdsregistreringer. Etter dette ble bonden bedt om å bistå observatøren ved å merke (med fettstift på hodet) de søyene som skulle undersøkes klinisk. Som et mål på menneske-dyr-forholdet ble bondens atferdsstil observert mens merkingen ble gjort. Det ble registrert hvorvidt det ble brukt positive fysiske og/eller verbale interaksjoner, som klapping og forsiktig snakking, nøytral håndtering, eller negative fysiske og/eller verbale interaksjoner, som jaging, lugging og roping. Søyenes respons ble gitt en lav skår for en positiv reaksjon, og en høy skår ved mye frykt og unngåelse. Etter dette ble det gjennomført en grundig klinisk undersøkelse av de merkete søyene. Utvalget av dyr til kliniske undersøkelser varierte fra 24 til 37 søyer per flokk, med et gjennomsnitt på 28.

På slutten av besetningsbesøket ble det gjennomført miljøregistreringer i fjøset. Det innebar temperaturmålinger, registrering av lys, luftfuktighet, gasskonsentrasjoner, hygiene, tilgang på kraftfôr, størrelse på bingene med mer.

Data fra de kvalitative atferdsregistreringene ble analysert med prinsipalkomponentanalyse. Ellers ble sammenhengene undersøkt ved hjelp av ulike regresjonsmodeller. De statistiske analysene beskrives ikke videre her, men lesere henvises til originalartikkelen for detaljer (16).

Resultater

Atferd

Den første komponenten fra prinsipalkomponentanalysen av de kvalitative atferdsvurderingene forklarte 34 % av variasjonen i dataene og spente fra atferdsuttrykk som årvåken, urolig og fryktsom, til tillitsfull, tilfreds og rolig. Se originalartikkel for detaljer (16). Vi tolket denne komponenten som et mål på saueflokkens sinnsstemning og brukte den i de videre analysene.

På de fleste gårdene (n = 48) hadde bonden en konsekvent nøytral atferd overfor flertallet av sauene som skulle merkes. På 16 gårder hadde bonden i hovedsak en positiv atferdsstil. Nesten ingen tilfeller av negativ atferdsstil ble registrert, derfor ble variabelen dikomotisert (nøytral vs. positiv) for videre analyser.

Helse

Det ble registrert svært få dyr som haltet (0,4 %) i hver besetning vi besøkte, selv om vi så halte dyr på nesten 60 % av gårdene. Det var også lite kliniske tegn fra luftveiene med et snitt på 6 host per 100 dyr registrert fortløpende gjennom dagen. Kløe var et mer vanlig problem, med kløende dyr på nesten 70 % av gårdene, og et snitt på 2,3 kløende sauer per gård.

De hyppigst forekommende helseproblemene registrert på individnivå var fortykket hud på knærne (callus) (28 %), skitten ull på buken (19 %), kraftig forvokste klauver (18 %) og ullavfall (16 %). Gjennomsnittlig holdskår var 2,9 på en skala fra 0 til 5. Sytti prosent av søyene hadde en holdskår på 3, som er ansett som ønskelig forut for lamming. Når det gjelder hold er rase av betydning. De fleste av søyene vi undersøkte var norsk kvit sau (83,3 %). Ellers fordelte det seg på spæl (7,3 %), gammelnorske raser og pelssau (5,5 %), og andre raser som suffolk, texel, cheviot med fler (3,9 %).

Miljøet i norske sauefjøs

Det fleste sauene stod på strekkmetall (31 %) eller plastikkspalter (39 %), mens 24 % stod på talle. Resten av søyene var jevnt fordelt på tre-, kompositt- eller betongspalter. Kvaliteten på tallen var god i omtrent halvparten av dyrerommene som ble inspisert, noe fuktig i 45 % av rommene, og våt og møkkete i 5 % av rommene. Utover dette var det lite å utsette på hygienen i sauefjøsene, inkludert liggeareal, fôrbrett og drikkekar.

Faktorer av betydning for sauens velferd

Fjøset og miljøet var ikke av signifikant betydning for flokkens sinnsstemning målt med kvalitative atferdsvurderinger. Derimot var tilgang til uteareal i innefôringsperioden av betydning. På gårdene der sauene hadde full tilgang til uteområder var skåren på saueflokkens sinnsstemning signifikant høyere. Tilgang til uteareal gir sauene større frihet til å utøve ulike atferder, sosialisere, være mer fysisk aktive, samt at det gir dem et mer variert og beriket miljø. Dette tilrettelegger for mer positive opplevelser.

Sammenlignet med de flokkene der bonden i hovedsak hadde en positiv atferdsstil, var det større sannsynlighet for at sauene uttrykte unngåelse og frykt på gårdene der bonden i hovedsak hadde en nøytral atferdsstil. Dette viser at god dyrevelferd ikke bare handler om å unngå negativ håndtering, men at det må legges vekt på positive interaksjoner for å unngå fryktreaksjoner ved håndtering. Frykt er en svært negativ emosjon og kan redusere dyrevelferden mye. Resultatene våre understreker viktigheten av at saueprodusenter tar seg tilstrekkelig tid til å utvikle gode menneske-dyr-forhold (17), og bruker positive interaksjoner bevisst i håndteringen av dyra.

For flere av de kliniske variablene ble det i analysene funnet sammenheng med gulvtype. For eksempel er det særlig høy risiko for forvokste klauver på talle sammenlignet med strekkmetall, men risikoen var også høyere i fjøs med tre-, kompositteller betongspaltegulv. Bønder som har fjøs med talle må være særlig bevisst på at de ikke har fordelen av naturlig slitasje på klauvene og må derfor følge nøye med på klauvene og foreta hyppigere klauvstell for å unngå forvokste klauver. Talle og plastikkspalter innebar på den annen side en betydelig redusert risiko for utvikling av fortykket hud (callus) på framknærne, noe som illustrerer hvordan en gulvtype kan ha både fordeler og ulemper. Møkk på buken var ikke overaskende knyttet til møkkete liggeareal, men risikoen var betydelig redusert om det var mer plass per søye. Om sauer blir gående med møkk på huden over tid kan det irritere huden og øke risikoen for infeksjoner. Søyer som ikke nylig var klippet hadde mer møkk på buken og risikoen var særlig høy der søyene hadde lang og tovet ull. Lang og tovet ull var også en vesentlig risikofaktor for ullavfall, mens sannsynligheten for å ha alvorlige hudlesjoner var signifikant høyere hos søyer som nylig var klippet. Dette kan tyde på at en del av de alvorlige hudlesjonene kan være skader som oppstår under selve klippingen, så det er viktig at det fokuseres på god klippeteknikk og godt klippeutstyr. På den annen side er det vanskeligere å oppdage hudlesjoner hos sauer før de klippes, så det kan være en underrapportering av lesjoner i denne gruppen. Det ble funnet en lavere forekomst av lesjoner ved tilgang på uteareal og dette kan kanskje skyldes at sauene som er lavest i rang i større grad kan trekke seg unna aggressive individer.

Den eneste variabelen som var assosiert med holdskår var sauens rase der gruppen med gammelnorske raser og pelssau hadde signifikant lavere sannsynlighet for å ha en høy holdskår enn søyer av norsk kvit sau. Disse andre rasene lagrer mer fett i buken sammenlignet med de tyngre rasene som norsk kvit, og holdskåren ligger derfor ofte 0,5 til 1 poeng lavere.

Mastitt

Prosjektet gjorde også undersøkelser av hvordan ulike bygnings- og driftsløsninger påvirker risikoen for at søyer utvikler mastitt ved å koble data fra spørreundersøkelsen med helseregistreringer i sauekontrollen (18). Det endelige datasettet bestod av 775 besetninger, med 108 352 søyer og 201 807 lamminger fra 2012 og 2013. Det var 2470 tilfeller (1,3 %) av klinisk mastitt som oppstod en til tre uker etter lamming.

Det var ingen signifikant effekt av fjøstype (isolert/uisolert, nytt eller modernisert fjøs) på risikoen for å utvikle klinisk mastitt, men søyer som ble holdt på talle hadde en halvert risiko for å utvikle mastitt sammenlignet med søyer på strekkmetall. Søyer ≥ 2 år hadde en høyere risiko for å utvikle klinisk mastitt sammenlignet med åringer. Det var en signifikant sammenheng mellom alder og antall lam. Søyer ≥ 6 år med tre eller flere lam hadde en økt risiko for å utvikle klinisk mastitt. Åringer (fjorlam) med tre eller flere lam hadde også en økt risiko for å utvikle klinisk mastitt. Norske raser (spæl, villsau og så videre) hadde en lavere risiko for å utvikle klinisk mastitt sammenlignet med norsk kvit sau. Søyer som fikk lammingshjelp, hadde en økt risiko for å utvikle klinisk mastitt sammenlignet med søyer som ikke fikk hjelp.

For å kartlegge hvilke bakterier som dominerer i kliniske mastitter hos sau ble det utdelt prøvetakingsutstyr til de 64 besetningene som deltok i feltstudiet. Prøver ble samlet gjennom sesongen, frosset ned og sendt inn samlet. Totalt mottok Veterinærinstituttet 114 prøver fra 62 ulike dyr i 18 av besetningene. Staphylococcus aureus dominerte som årsak til mastitt i dette materialet, noe som er i samsvar med tidligere undersøkelser. Antallet besetninger som sendte inn prøver var dessverre for lavt til å se på sammenhenger mellom bakteriefunn og hustype.

Diskusjon og konklusjoner

Hverken hvordan bonden eller sauene har det er primært knyttet til bygningsløsningen og driftssystemet på gården. Derfor kunne ikke Prosjekt FåreBygg komme med vitenskapelig baserte råd om hva slags fjøs norske sauebønder bør bygge i en framtidsrettet saueproduksjon. Prosjektet belyste imidlertid flere sentrale temaer som det er viktig å fokusere på for å sikre trivselen til både mennesker og dyr i denne næringa framover.

Norske saueprodusenter rapporterte om en relativt bra jobbtilfredshet. De er i hovedsak drevet av indre arbeidsmotivasjon, som å jobbe med dyr og bidra til god dyrevelferd og livsstilen som følger med gårdslivet. Indre arbeidsmotivasjon var også den variabelen som viste sterkest positiv sammenheng med jobbtilfredshet. Betydningen av å ha innarbeidede driftsrutiner gjennom produksjonssyklusen er interessant. Vi antar at dette henger sammen med mestringstro, og det indikerer at det kan være av betydning for jobbtilfredsheten at produsentene har de ferdighetene de trenger for å utføre disse rutinene. De trenger imidlertid også et miljø som gjør disse oppgavene gjennomførbare, uten at det innebærer for stor arbeidsbelastning. Saueprodusenter opplever nemlig fysiske belastninger i form av repeterende arbeid, tunge løft og ubekvemme arbeidsstillinger, og dette påvirker jobbtilfredsheten negativt. Resultatene indikerer derfor at fokus på løsninger som letter den fysiske arbeidsbelastningen kan være av betydning for jobbtilfredsheten, og er noe som må vektlegges ved utforming av nye fjøs og oppgradering av gamle.

Det har i de senere årene vært et økene fokus på gårdbrukeres psykiske helse, og flere studier har dokumentert at en urovekkende stor andel norske husdyrprodusenter sliter med psykiske helseproblemer (17, 18). Den relativt høye jobbtilfredsheten hos norske saueprodusenter kan ikke tas til inntekt for at de er unntatt denne problematikken. Det å skåre høyt på trivselsmål samtidig som man opplever en følelse av håpløshet er et kjent fenomen fra landbrukssektoren i flere land, og er et paradoks man ikke fullt ut forstår (21). Denne delen av Prosjekt FåreBygg illustrerer hvordan dyrevelferd som vitenskap kan dra nytte av tettere samarbeid med andre fagfelt som sosiologi og psykologi på grunn av kompleksiteten i samspillet mellom dyr og mennesker.

Dette er så vidt vi vet den største studien av sauevelferd som er gjort i Norge. Ettersom velferdsregistreringene ble utført i innefôringsperioden før lamming, var det en del viktige helseproblemer for sau og lam som ikke er kartlagt med velferdsprotokollen, som mastitt, børbetennelse, leddbetennelser med mer. Selv om fjøstype ikke ser ut til å ha avgjørende betydning for sauens velferd i innefôringsperioden, vil resultatene være veiledende, for eksempel om fordeler og ulemper av ulike gulvtyper. Tilgang til uteareal i innefôringsperioden ser ut til å ha en viktig betydning for sauens velferd, og er noe vi anbefaler å tilrettelegge for ved bygging av nye fjøs. Dette er antakeligvis noe som kan være gjennomførbart uten store omkostninger for en del eksisterende fjøs også. Fra resultatene våre ønsker vi dessuten å trekke fram betydningen av å bruke tid på å utvikle gode menneske-dyr-forhold og benytte positive interaksjoner under håndtering av sauer for å redusere fryktnivåene mest mulig. Frykt er en svært negativ emosjon som man må unngå å utløse under de daglige gjøremålene i fjøset.

Etterskrift

Forfatterne ønsker å rette en stor takk til alle saueprodusentene som stilte opp ved å svare på spørreundersøkelsen og ønske oss velkommen i fjøset for å registrere dyrevelferd. Takk til Vibeke Tømmerberg, Maren Knappe-Poindecker, Selina Hellestveit og Sofia Diaz-Lundahl for utprøving av protokollen og innsamling av data i felt, og til alle andre som på ulike måter bidro med viktig fagekspertise underveis i prosjektet. Takk også til Eystein Skjerve for hjelp med statistikken, og til John Daae for utvikling av appen «Fårmular». Prosjektet mottok finansiering fra FFL/JA (NFR-prosjektnummer (225352), Animalia og Småfeprogrammet i Fjellregionen, og hadde ikke vært mulig uten sistnevntes medvirkning.

Originale publikasjoner omtalt i oppsummeringen

Diaz-Lundahl S, Hellestveit S, Stubsjøen, SM, Phythian CJ, Moe RO, Muri K. Intra- and inter-observer reliability of qualitative behaviour assessments of housed sheep in Norway. Animals 2019;9:569.

Muri K, Stubsjøen SM. Inter-observer reliability of Qualitative Behavioural Assessments (QBA) of housed sheep in Norway using fixed lists of descriptors. Anim Welf 2017;26,427–35.

Muri K, Tufte PA, Coleman G, Moe RO. Exploring work-related characteristics as predictors of Norwegian sheep farmers’ affective job satisfaction. Sociol Rural 2020;60:574–95.

Phythian CJ, Holmøy IH, Nødtvedt AC, Stubsjøen SM, Kampen AH, Moe RO et al. Is it the shed or the sheep? Risks for clinical mastitis in Norwegian sheep. I: The IDF (International Dairy Federation) Mastitis Conference. København 2019. (Muntlig presentasjon).

Stubsjøen SM, Moe RO, Mejdell CM, Tømmerberg V, Knappe-Poindecker M, Kampen AH et al. Sheep welfare in different housing systems in South Norway. Small Rumin Res 2022; 214:106740.

Referanser

  1. Farm Animal Welfare Committee. Opinion on the links between the health and wellbeing of farmers and farm animal welfare. London 2016.

  2. Kolstrup CL. What factors attract and motivate dairy farm employees in their daily work? Work 2012;41(Suppl 1):5311–6.

  3. Ryan RM, Deci EL. Intrinsic and extrinsic motivations: classic definitions and new directions. Contemp Educ Psychol 2000;25:54–67.

  4. Bandura A. Self-efficacy: the exercise of control. New York: W.H. Freeman, 1997.

  5. Dessein J, Nevens F. “I’m sad to be glad”. An analysis of farmers’ pride in Flanders. Sociol Ruralis 2007;47:273–92.

  6. Burton RJF, Peoples S, Cooper MH. Building “cowshed cultures”. A cultural perspective on the promotion of stockmanship and animal welfare on dairy farms. J Rural Stud 2012;28:174–87.

  7. Thompson ER, Phua FTT. A brief index of affective job satisfaction. Group Organ Manage 2012;37:275–307.

  8. Muri K, Tufte PA, Coleman G, Moe RO. Exploring work-related characteristics as predictors of Norwegian sheep farmers’ affective job satisfaction. Sociol Ruralis 2020;60:574–95.

  9. Gasson R. Goals and values of farmers. J Agric Econ 1973;24:521–42.

  10. Webster J. International standards for farm animal welfare: science and values. Vet J 2013;198:3–4.

  11. Whay HR. The journey to animal welfare improvement. Anim Welf 2007;16:117–22.

  12. Stubsjøen SM, Hektoen L, Valle PS, Janczak AM, Zanella AJ. Assessment of sheep welfare using on-farm registrations and performance data. Anim Welf 2011;20:239–51.

  13. Muri K, Stubsjøen SM. Inter-observer reliability of Qualitative Behavioural Assessments (QBA) of housed sheep in Norway using fixed lists of descriptors. Anim Welf 2017;26:427–35.

  14. Diaz-Lundahl S, Hellestveit S, Stubsjøen SM, Phythian CJ, Moe RO, Muri K. Intraand inter-observer reliability of qualitative behaviour assessments of housed sheep in Norway. Animals 2019;9:1–14.

  15. Wemelsfelder F, Lawrence AB. Qualitative assessment of animal behaviour as an on-farm welfare-monitoring tool. Acta Agric Scand Sect A - Anim Sci 2001;51(Suppl 30):21–5.

  16. Stubsjøen SM, Moe RO, Mejdell CM, Tømmerberg V, Knappe-Poindecker M, Kampen AH et al. Sheep welfare in different housing systems in South Norway. Small Rumin Res 2022;214:106740.

  17. Rault JL, Waiblinger S, Boivin X, Hemsworth P. The power of a positive human–animal relationship for animal welfare. Front Vet Sci 2020;7:590867.

  18. Phythian CJ, Holmøy IH, Nødtvedt AC, Stubsjøen SM, Kampen AH, Moe RO et al. Is it the shed or the sheep? Risks for clinical mastitis in Norwegian sheep. I: The IDF (International Dairy Federation) Mastitis Conference. København 2019. (Muntlig presentasjon).

  19. Sanne B, Mykletun A, Moen BE, Dahl AA, Tell GS. Farmers are at risk for anxiety and depression: the Hordaland Health Study. Occup Med (London) 2004;54:92–100.

  20. Torske MO, Hilt B, Glasscock D, Lundqvist P, Krokstad S. Anxiety and depression symptoms among farmers. The HUNT Study, Norway. J Agromed 2016;21:24–33.

  21. Soosai-Nathan L, Delle Fave A. The wellbeing of workers in the agricultural sector. I: Oades LG, Steger MF, Delle Fave A, Passmore J, eds. The Wiley Blackwell handbook of the psychology of positivity and strengthsbased approaches at work. Chichester: Wiley Blackwell, 2017:528–45.