Ny kunnskap om arvelige sykdommer hos bichon havanais
Kim Kathrine Linderud Bellamy
E-postadresse: kim.bellamy@nkk.no
Kim K. L. Bellamys doktorgradsarbeid bidrar med ny kunnskap om den genetiske bakgrunnen for spesifikke helse- og atferdsutfordringer hos bichon havanais.
Bichon havanais er Norges mest registrerte selskapshundrase, og er en moderat konstruert hund med generelt god helse og høy levealder.
– Selv om helsesituasjonen er god, viser publiserte studier og helseundersøkelser foretatt av raseklubben, at rasen er disponert for enkelte helse- og atferdsutfordringer, som katarakt, avvikende forbenstilling, sosial frykt og distichiasis, sier Kim K. L. Bellamy.
Hun har belyst den arvelige bakgrunnen for disse egenskapene og bidrar med ny kunnskap som gjør det mulig å utvikle mer effektive avlsstrategier og avlsverktøy for å forbedre hundenes helse og velferd.
Sosial frykt
Til tross for at 94 % av havanais-eiere karakteriserer hundens gemytt som godt eller veldig godt, sier nesten en av fem at hunden også er litt eller veldig engstelig i sosiale situasjoner.
I en av studiene ble hundene klassifisert som enten engstelige eller ikke-engstelige, og typet for et dopaminreseptorgen kalt DRD2. DRD2 er vist å være forbundet med flere atferdsegenskaper og psykiatriske lidelser hos mennesker, som for eksempel engstelige eller antisosiale personlighetstrekk. Avhandlingen beskriver at havanais som har enkelte varianter av DRD2-genet viser større grad av sosial frykt enn andre.
Bøyde forbein
Bellamy testet en hypotese om at kondrodystrofi er årsak til bøyde forbein hos noen individer i rasen, som kan gi smerte og halthet hos de alvorligst rammede hundene.
– Resultatene viste at både genvarianten assosiert med kondrodystrofi og den «normale» genvarianten finnes i havanaispopulasjonen, men at andelen kondrodystrofe hunder har økt de siste 20 årene. Det er viktig at den «normale» varianten bevares, og at frekvensen av denne økes gradvis for å redusere risikoen for sykdom, forklarer Bellamy.
Feilstilte øyehår
Distichiasis kjennetegnes av feilstilte øyehår. Studien viser at forekomsten av distichiasis i den norske havanaispopulasjonen på 14,5 %, men at de fleste av de rammede hundene er mildt affisert.
– Den estimerte arvegraden var moderat til høy. Det betyr at risikoen for sykdom i stor grad bestemmes av hundens genetikk, og at det er gode muligheter for å få ned forekomsten gjennom seleksjon, sier Bellamy.
Katarakt
Bellamy har også gjort en genetisk studie av tre former for katarakt.
– Ved en såkalt genomvid assosiasjonsanalyse har vi undersøkt et høyt antall genetiske markører, spredt gjennom hele hundens arvestoff, for å identifisere områder som har betydning for utviklingen av katarakt, forklarer hun.
Hun fant to markører som var signifikant assosiert med bakre polkatarakt og et par regioner som viste mulig assosiasjon med kortikal katarakt.
– De identifiserte regionene inneholder viktige gener som kan være årsak til katarakt. De vil bli studert videre, med mål om å utvikle DNAbaserte avlsverktøy, sier Bellamy.
Resultatene viste også at kataraktscreening på det tidspunktet hundene brukes i avl kan være upålitelig, fordi sykdommen oppstår først når hundene er godt voksne.
– Inntil man lykkes med å utvikle DNA-baserte avlsverktøy, anbefales det å bruke eldre avlsdyr.
Kim Kathrine Linderud Bellamy forsvarte sin avhandling «Genetic studies of health challenges and behaviour in the Havanese dog breed” mandag 5. juni, 2023 ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for prekliniske fag og patologi.
Hovedveileder: Frode Lingaas, NMBU
Medveiledere: Linn Mari Storengen, Oslo University Hospital og Kristin Prestrud, NMBU