Hunder med arvelige lidelser må ikke brukes i avl
Arvelige sykdommer kan medføre et liv i smerter. Dette er alvorlig for den det rammer. Og avles det systematisk på individer med uheldige gener, rammes mange. Høyesterett har nå slått fast at den slags avl er ulovlig.
President i Den norske veterinærforening
.jpg)
Avl på hunderasen cavalier king charles spaniel er i strid med dyrevelferdsloven, mens avl på engelsk bulldog er mulig under et bestemt avlsprogram, slår Høyesterett fast i en nylig avsagt dom.
Bakgrunnen for Høyesteretts avgjørelse er at Dyrebeskyttelsen Norge gikk til sak mot Norsk Kennel Klub (NKK), Norsk Cavalierklubb, Norsk Bulldog Klubb og seks oppdrettere, fordi Dyrebeskyttelsen mener fortsatt avl av på disse hunderasene er i strid med dyrevelferdsloven.
Høyesterett vektlegger at innenfor begge rasene er det høy frekvens av spesifikke arvelige lidelser, og at det for cavalier ikke er holdepunkter for bedring gjennom avlsprogram. For cavalier gjelder dette først og fremst smertefulle nervelidelser, som følge av at hodeskallen er for liten for hjernen slik at det blir for liten plass. For engelsk bulldog gjelder det pustebesvær; brachycephalic obstructive airway syndrome (BOAS), et syndrom som har sammenheng med kort snute og kort bred skalleform.
Hundeavl basert på utseende kan lettere forbys sier høyesterett
Dommen avklarer viktige deler av dyrevelferdsloven, og tydeliggjør premissene for all hundeavl fremover. Høyesterett slår fast at loven ikke bare gjelder enkeltindivider, men også grupper eller raser. Det danner grunnlaget for at man kan forby avl på raser som i denne dommen.
Etter dyrevelferdsloven § 25 skal dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber gjennom avl «fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse»
Det er forbudt med avl som påvirker dyrs funksjoner negativt, eller som reduserer muligheten for naturlig atferd.
Når det gjelder terskelen for å forby avl, uttaler Høyesterett at det ikke «kreves en høy grad av sannsynlighet for at avkommet vil utvikle en reell belastning eller vise kliniske symptomer.” Oppdretterne må altså avstå fra avl selv om risikoen for lidelser eller plager under normal fysisk utfoldelse er lavere enn i denne saken.
Loven dekker også avl på tilstander som ikke har slått ut, men kan ramme senere generasjoner. Behov for medisinsk eller kirurgisk behandling kan være et tegn på ulovlig avl, og er «avlen av estetisk art for mennesker er den mindre beskyttelsesverdig». Det vil si at om man avler hunder fordi vi ønsker at de skal ha et visst utseende er terskelen lavere for å forby avlen.
Dette har Veterinærforeningen tidligere også uttalt i mange sammenhenger.
Høyesteretts dom gir håp
Høyesterett slår fast at avl av bestemte raser er ulovlig etter lov om dyrevelferd. Det er et sterkt og tydelig signal. I tillegg viser dommen til at det er viktig med avlsprogram som gir bedring. Selv om dommen gjelder konkret for partene i saken, må alle oppdrettere følge dommen.
Forbudet har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. Rasestandardene er internasjonale og forvaltes av rasenes opprinnelsesland. Det foregår kampanjer og tiltak mot usunn raseavl i mange land. Nederland innførte avlsforbud for kortsnutede hunderaser fra 2014 og fremmer nå lovforslag om forbud mot å eie disse rasene. Det er grunn til å tro at flere land vil følge etter. Internasjonal tilslutning er avgjørende for at vi skal få slutt på usunn avl.
Oppmerksomheten rundt rettsprosessene har ført til mer bevissthet rundt hundenes helseproblemer. Selv om noen oppdrettere skulle lete etter smutthull, som import og avl utenfor raseklubbene, tror jeg dommen vil bidra til at de fleste valpekjøpere ikke vil kjøpe valper fra oppdrettere som driver usunn avl.
Ny kunnskap om avl og avlsprogram er allerede tatt i bruk av flere raseklubber i Norge og gir håp for bedre dyrevelferd for rasehunder i fremtiden. Noen blandingshunder av bestemte raser («designerhunder») har også blitt svært populære – det er viktig at oppdretterne er like oppmerksomme på arvelige sykdommer blant disse.
Dyrevelferdsloven forvaltes av Mattilsynet. Det fremgår av Høyesteretts domsavsigelse at «Mattilsynet over tid har ment at informasjon og veiledning er bedre egnet til å sikre en forsvarlig avl, og at det i hovedsak arbeides med individuelle tiltak». Det er grunn til å tro at dommens avklaring av forståelsen for dyrevelferdsloven vil få betydning også for forvaltningen.
Det arbeides med en avlsforskrift hjemlet i dyrevelferdsloven – vi i Veterinærforeningen vil være med og sørge for at den kan bli en god veileder for oppdrettere og avlsorganisasjoner.
Jeg øyner et håp om mer kunnskapsbasert hundeavl som gir sunne avkom og et langt og godt liv for våre firbente venner!